Mandag, ny uke og videre i den dur.
Været har holdt seg bra denne helgen, -10 på det kaldeste, men det er helt ok.
Amanda ligger å gnager på tyggebein framfor ovn, hun har fått unna en del smårester siste tiden, ja hun har fått litt hjelp også, Kaos fant et par, og da fikk han det travelt.
Amanda var veldig behjelpelig med rydding til helgen, som bildet nedenfor viser, hun samler ihvertfall teppene sine på ett sted
Amanda var så sliten i går kveld at hun lå rett ut og sov hele kvelden, og slik snorking 😯
Det tar på å måtte passe på en annen hund i huset, for så fort han flytter på seg så må hun jo sjekke hva han driver på med… Nå er han hjemme igjen, men skulle komme tilbake på tirsdag, så da håper jeg Amanda hviler ut på forhånd.
Mistet en «lapp» i dag, skulle ta ut noe av jakkelommen min, og da fulgte en lapp med, Amanda var jo der på sekundet og tok den, og da kunne hun ikke «slipp» kommandoen heller, men slafset i vei. Nå trodde jeg at det var en papirlapp jeg burde ha, så da hentet jeg den ut selv, fant den til og med nokså fort (post-it lapp som var brettet sammen) men da var det en gammel handleliste til butikken, så slik sett kunne hun bare spist den, haha.
Er noen ganger Amanda sitter å slafser uten at vi vet hva det er, vi sjekker inne i munnen og rundt omkring… men finner ikke noe, og vi har ikke før sluttet å lete i munnen hennes så slafser hun videre, en munn med mange gjemmesteder.
Amanda vet også mange ganger at hun har noe i munnen som ikke skal være der, for når jeg ser på henne så løper hun under langbordet i stuen, så har hendt seg jeg har «kastet» meg etter henne for å få tak i henne før hun kommer så langt. Men har i det siste kommet fram til at «sitt» kommandoen fungerer bedre 😆
Nå skjer det ikke så ofte, men er utrolig hva hun klarer å plukke opp av rusk og rask, og faller noe ned så er hun der med det samme.
Men Amanda har sluttet (bankbankbank) å ta ting fra kjøkkenbenk/bord osv, kan ikke huske sist hun gjorde/prøvde på noe slik, men så har jeg en elendig hukommelse noen ganger…
Hun var rett å slett umulig en periode, det var det samme hva det var (reklame, kjøkkenklut, mat, duk, pynt osv) Hun satte framlabbene på kanten og så seg rundt og jeg er sikker på at hun tenkte «hva kan jeg ta nå, hva kan jeg ta nå«. Hun fikk jo ikke lov, og jeg snakket til henne (her var det ikke snakk om noen mild stemme…) men hun gjorde det på F, og bare for å få med meg (oss) på «leken», for hun syntes det var veldig morsomt! Jeg trodde det var noe vi måtte slite med i evigheter, det virket ihvertfall slik. Men plutselig en dag (i dag!) så går det opp for meg at det er så lenge siden hun gjorde noe slik, at jeg ikke engang husker når sist.
Vi har faktisk stående mat til tining, og annen mat på kjøkkenbenken uten at hun viser tegn til å gjøre noe. Nå skal jeg ikke påstå at jeg stoler 100% på at Amanda ikke vil ta noe fra kjøkkenbenken, det hadde vært passe dumt. Og jeg setter aldri noe mat ytterst på kanten heller, er jo ingen grunn til å provosere fram noe. Men er veldig greit å se at det går framover med slike småting også.
Er mange ganger jeg har lurt på om jeg er den eneste som har «slitt» og «sliter» med det ene og andre med hunden min, når jeg ser mye av det som skrives og hører hva som blir sagt, så virker det som «alle» hunder er 100% lydige, husrene, kan være alene 8 timer om dagen og bare er snille og gode fra de er 1/2 år gamle (noen fra 12 ukers alderen…).
Nå mener jeg ikke at en skal fokusere på det vanskelige og problemer, men det kan da være greit å få fram at ikke alt er like «bra» hele tiden, at det er mye jobb med valp/hund, og at ting sjelden kommer gratis.
Men så finnes jo de som har hund bare til «pynt», som er mest interessert i å ta den fram nå og da for å ta flotte bilder, ta den med seg hit og dit som annen pynt, og forteller/skriver om hvor fantastisk hunden deres er hele tiden.
Nå tror kanskje noen at jeg er misunnelig på de «perfekte» hundene, men nei jeg er faktisk ikke det.
Jeg vil heller ikke ha en hund jeg gjemmer bort i et bur/rom/hundegård så fort den har gjort «nytten» sin, jeg vil ha en hund som er med i familien og samtidig er en Hund.
Nå skryter jo jeg også av hunden min, og tar flotte *host* bilder, innlegget i går var jo noe lignende hva jeg mener… Men alle som har fulgt meg og Amanda vet at vi har «slitt» og «sliter» enda både med det ene og andre, men jeg har da et håp om at ting skal bli bedre, og mye har blitt mye bedre også. Husker alle de turene jeg har hatt med Amanda tidligere når hun var på det mest slitsomme med å bite i båndet på tur, slå seg helt tullerusk og rett å slett være helt for jævlig. «Jeg skal aldri mer gå tur med henne», sa jeg nok noen ganger når jeg kom hjem… Vi har gått mange turer etter det, og det går over, men det er viktig å få fram «slike» ting også. Det en stort sett leser om hvordan en skal få valpen/hunden til å gå pent i bånd er at en skal gå med hunden i bånd, når valpen drar, så skal en stoppe osv. Joda, helt enig i den der. Og om valpen biter i båndet så skal en bare ignorere det, eller om den biter i deg, bare ignorer det. Ja…
Skulle jeg gjort det så hadde jeg vært ruinert med nye bånd på hver tur, hatt korte hender og føtter, mange nye sko og bukser. Dette har jeg skrevet om før også, men det kom liksom bare med igjen her også.
Det er en kjensgjerning at det finnes «enkle» og «vanskelige» hunderaser, det finnes «enkle» og «vanskelige» hunder innen samme rase, og det finnes «enkle» og «vanskelige» individ i samme kull.
Grunnen til at enkle og vanskelige står i hermetegn er at det er veldig stor forskjell på hva man mener med enkel og vanskelige. Amanda er i mitt hode både enkel å ha med å gjøre på mange måter, og hun er vanskelig på andre måter, men hun er på langt nær voksen.
Om man bare skriver/snakker om det flotte og positive hele tiden så vil det gi et litt feil bilde til de som kanskje leter/søker etter løsninger og svar om valpen/hunden plutselig blir litt normal og oppfører seg som en bølle til tider.
Det jeg egentlig vil fram til etter et veldig rotete innlegg vet jeg ikke, hadde egentlig ikke så mye å skrive om i dag…
Lik dette:
Liker Laster...
Boerboelheidi 