Stikkord: unghund

Miljøtrening og hund

av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi

Vi har vært på miljøtrening for hund og folk i kveld, og det gikk jo veldig bra 🙂
Det så kanskje ikke slik ut, for de som ikke kjenner oss, men jeg syntes det gikk bra. Jeg grudde meg litt på forhånd, men fant ut at det var bare å la det stå til, regnet med at de husket oss fra valpekurset, de som så oss der glemmer nok ikke oss så fort…

Jeg skrev en melding på forhånd til kontaktpersonen for treningen, bare for å være sikker på at vi ikke skulle bli for «voldsomme», Amanda blir jo nesten hysterisk når hun ser andre hunder, så jeg syntes det var greit å komme med en liten advarsel. Men vi var veldig velkomne 😀

Jeg var usikker på hvordan det var der treningsbanen var, og hvordan opplegget var. Men likte området, og hvordan det var i kveld, og var god plass til å holde seg i litt tilbake. Hadde bestemt meg for at vi holdt oss litt for oss selv, og prøvde å finne riktig avstand.
Vi var jo ikke i nærheten av de andre hundene, men det som var viktigst er at Amanda selv om hun hylte litt… dro som en gal… osv… så oppførte hun seg som en «tulling» på en positiv måte, ihvertfall på den avstanden vi holdt i kveld.
Hun satte seg på kommando noen ganger… satte seg ned av seg selv i perioder, så joda, dette gikk bra. Det frister ihvertfall til gjentagelse, og var jo så mye hyggelige folk der, så vi kommer nok tilbake ja 🙂

Grunnen til at vi begynte på dette nå var at jeg fikk en melding på fb fra ei i hundeklubben forrige uke, om diverse kurs og treninger som startet opp nå i vår, og når jeg leste gjennom på hjemmesiden så jeg at det sto miljøtrening. Miljøtrening er jo det vi trenger, vet at mange som sliter med forskjellig med hunden sin ikke er med på noe slik, siden de ikke vil vise at de ikke «takler» alt med hunden, eller gruer seg for hva «alle andre» sier om den vanskelige hunden osv. Litt dumt, siden det er «vi» som «sliter» som har stort behov for slik trening.
Slik sett er jeg heldig, har lang erfaring gjennom bloggen med å fortelle om alt hva vi ikke får til, hva vi sliter med osv. Mye av det er helt vanlig, det er ikke alltid så enkelt med hverken valp eller unghund, og da er det veldig greit å se/lese/høre at andre vet hvordan det er, og at det kanskje ikke er så uvanlig.

Og nå har freden senket seg for i kveld, og kosedyret mitt har tatt natten, hun drømmer sikkert om neste kveld, og at vi skal nærme oss med en meter eller to…

Boerboel

Boerboel som kosehund

av boerboelheidi, lagt ut på Amanda

Jeg kan anbefale Boerboel som kosehund, Amanda er og blir en stor koseklump. Det kan bli litt for mye av det gode noen ganger, men det er ikke den dårligste egenskapen hos en hund.
Amanda har veldig mye vokterinstinkt i seg, det er kanskje ikke så rart siden hun er en Boerboel, men er da ekstra godt å se at hun også er utrolig kosete og god av seg. Tror vi bruker 1/2 – 1 time hver morgen før vi står opp til klapp, kos og prat. Nå er det vel stort sett jeg som står for pratingen…men kommer veldig mye lyder av henne. Sengen er så nære vår seng at det er bare å strekke ut hånden til henne. Så da får jeg en skikkelig vaskeomgang av hender, og litt manikyr også. Hun biter i neglene mine og tar oppgaven seriøst, nesten ikke til å tro hvor forsiktig og omtenksom hun er.

PH kom hjem en tur i går, og Amanda ble overlykkelig, endelig noen å leke med…Der begynte litt forsiktig som vanlig, men utviklet seg etterhvert, Amanda er ikke noen lettvekter…

 

Disse bildene viser kanskje ikke så mye kosehund…men det må til litt av hvert, så jeg er glad jeg har barn som tar seg av slåssingen 😛
Amanda kan bli veldig brutal av seg i leken, så er greit at barna er voksne. Og er enda mer viktig å roe ned etterpå, og ha en kosestund

Som dere ser, Amanda kan å kose seg, hun nyter det.

 

Her er senere på kvelden

 

Og da må jeg bare ta med et par andre bilder også, først et nytt ett

 

 

Og så ett som er litt «eldre»

 

Amanda har vokst litt på disse mnd 🙂 Nå er det ikke så lenge til hun er 1 år, sånn i slutten av november en gang.

Og må si hun har en positiv fremgang i utviklingen. Jeg og hun har fremdeles en og annen «kamp», men jeg gir meg ikke, ikke hun heller… Så er ofte det blir uavgjort… Neida, er hun som må gi seg på ett eller annet vis, det hender det tar litt TID, men jeg nekter å gi meg for henne. Jeg tør rett og slett ikke, for konsekvensene senere kan bli store. Hun er fremdeles såpass sta og egenrådig, at det er ikke mye som skal til før hun tror hun er «sjefen». Den staheten er kommet for å bli er jeg «redd», så da er det viktig å ha det i bakhodet. Nå er det jo selvsagt litt av hvert annet som spiller inn også, hun er en unghund, og den perioden kan være minst like vanskelig , om ikke verre en valpetiden.
Jeg er igrunn veldig spent på hva jeg skriver om Amanda om 1 års tid, når hun nærmer seg voksenalder. Og ikke minst, tiden fram til da.

 

 

 

 

Høst, jakt og lys

av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi

Høsten er her, definitivt. Men det er jo  noen lyspunkter med den også, må bare tenke meg om litt…
Det blir snart fantastisk flott i naturen, høstfarger i skog og fjell er bare flott! Det er tid for jakt, jakt og jakt for de som er jegere.
Det er tid for kosekvelder innendørs med levende lys osv 😀
Det er snart jul…

Ja, tiden går fort, i går var Amanda 9 mnd. Og jeg har ikke glemt hvordan det var å ha valp, så er så glad Amanda er unghund.
Ser ut som hun vokser veldig sent for tiden, og jeg må si at jeg er igrunn tilfreds med den størrelsen på henne.
Nå har hun spist lite over en tid, siden vi hadde det varmt…Men jeg har da jukset litt…Siden hun ser bra ut så har jeg ikke stresset med maten, bare blandet inn noen godbiter i tørrfôret en og annen gang, etter hun har spist det hun «vil» ha. Og så har vi latt matkoppen stå en stund (1/2-1 time), da har hun ofte spist mer.
Amanda har jo stort sett vært slik at vi har måttet passe på, makan til «sulten» hund. Men det er litt bedre en å ha en hund som ikke spiser, ihvertfall om hunden er for tynn.
Vi har hatt noen harehunder, og jeg har slitt som f for å få de til å spise. På Støvere ser en også veldig godt hvordan kroppen er, og en tynn støver er ikke mye pent, men er slettes ikke mye pent med tykke hunder heller.
Men nå ser det ut til at Amanda begynner å spise mer igjen, matmengden skal jo uansett gå ned etterhvert som hun blir voksen. Og fôr mengden som er angitt på fôrsekkene og på nett er jo bare cirka mengde de skal ha. To like hunder med lik vekt kan ha behov for ulik mengde mat, så det viktigste er formen og hvordan hunden er.
Vi har hatt hund som har stått med mat hele tiden også, og passet mengde og antall måltider selv, det var igrunn veldig lettvint. Hunden var alltid flott å se på.

Ellers går livet sin vante gang i heimen her 🙂
Prøver å få gått en liten tur med pelsen før jobb, men ikke alltid der frister…eller tiden strekker til, eller formen.
Spiser jern til det bare står etter, men fikk beskjed om at jerndepotet var tomt etter siste prøvene også. Og jeg vet det tar veldig lang tid å fylle opp igjen, men det må da snart virke litt!!! Har gått slik hele sommeren, så begynner å bli litt lei. Nå skal jeg vente 3 mnd før jeg tar nye prøver, så får bare fortsette å knaske jern (og c-vitaminer)

Amanda har forresten fått en pussig grønn «utvekst» ved munnen…

Dressur, unghund, og hundegård

av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi

I dag har vi begynt operasjon hundegård tilvenning. Har en sterk mistanke om at Amanda ikke kommer til å trives så godt der slik uten videre, så da tar vi i bruk bestikkelse, igjen….
Hadde med Amanda ute når jeg klippet plen på framsiden av huset i dag, og når jeg skulle klippe nord for og bakenfor huset så hadde jeg Amanda inn i hundegården, med et nytt kjøttbein.

Titter litt
Kjøttbeinet er mer fristende en meg som står lenger unna 🙂

Bestikkelser fungerer bra på Amanda, hun lå lenge å gnagde på kjøttbeinet. Når hun ble lei så gikk hun litt fram og tilbake, jeg passet på å stoppe plenklipperen og bort å snakke med henne en og annen gang, og gi en godbit eller to….På grunn av kjøttbeinet så ble det en stund i hundegården, den tiden hun gnagde på beinet så var hun nok ikke engang klar over at hun var stengt inne der.

Blir nok å prøve å ha henne inne i hundegården noen minutter hver dag, kanskje flere ganger om dagen, og være ute selv.
Nå blir det aldri slik at hun skal stå der fra morgen til kveld, som oppbevaring. Med en hund i huset så synes jeg det er viktig å ha henne rundt meg / oss. Men i mange situasjoner kan det være greit å ha henne i hundegård i kortere / lenger tid, og da er det greit at hun er vant til det. Hun har aldri stått i bånd ute heller, det skal vi også begynne å øve på, rettere sagt lenke…Det er noe som heller ikke er så nødvendig her hjemme, men kan være godt å være vant til det. Men som alt annet, vi tar det litt om litt. Ikke før nå vi har begynt å gå pent ut gjennom døren heller…Nå setter Amanda seg før vi går ut, venter når vi åpner døren, og så går hun når vi sier fra. Det hender at hun da går veldig fort…men det kommer seg.

Amanda er ikke letteste hunden å ha med å gjøre, hun er egentlig en veldig bestemt ung dame, med bestemte meninger om mye. Hun er ikke den første som gir seg, og noen ganger har jeg mest lyst til å rive meg i håret i frustrasjon over hvor dum en hund egentlig kan bli. Jeg kan også tenke meg at om Amanda hadde kunnet tenke på samme måte så hadde hun hylt i frustrasjon over å ha en så dum eier…
Hvor er den myke føyelige hunden min, liksom? Jeg må nok lete lenge etter den hunden i Amanda, men den er der, langt inne et sted…

Det er litt morsomt å trene Amanda, de fleste tingene lærer hun fort, og hun liker å trene (er ikke lite godbiter det går i en treningsøkt 😆 ) Men så var det det å holde fokus om det skjer noe mer spennende…. DER har vi mye å trene på, men jeg satser på at om vi trener og trener, så sitter det bedre og bedre. Og plutselig en dag så holder hun fokus på det hun skal, og ikke lar seg forstyrre så lett, jeg er veldig optimistisk av meg.

Amanda er nå en typisk unghund, og jeg må si det er mye lettere å forholde seg til en unghund en til en valp. Selv om unghund tiden kan være problematisk på veldig mange områder så er det like viktig å trene. Om man står stille, eller kanskje går litt tilbake noen ganger, så er det et lyspunkt der fremme et sted, selv om man helst vil

Vi kom oss gjennom valpetiden, så da må vi klare å komme gjennom tiden med unghund uten alt for store problem også, selv om den varer litt lenger…Hunden er nemlig ikke voksen, selv om den ikke er noen valp lenger. Hunden er heller ikke voksen selv om den er stor og veier mange kg!

Amanda fikk et nytt siggbein i dag også, men det er hun ikke helt tilfreds med, det eneste hun har gjort med det er å bære det hit og dit.
Hun kan forøvrig ha slike og andre  siggbein liggende lenge, men når hun så begynner på de…da er det ikke lenge de holder.

Nytt siggbein