Stikkord: valpetiden

Boerboel som kosehund

av boerboelheidi, lagt ut på Amanda

Jeg kan anbefale Boerboel som kosehund, Amanda er og blir en stor koseklump. Det kan bli litt for mye av det gode noen ganger, men det er ikke den dårligste egenskapen hos en hund.
Amanda har veldig mye vokterinstinkt i seg, det er kanskje ikke så rart siden hun er en Boerboel, men er da ekstra godt å se at hun også er utrolig kosete og god av seg. Tror vi bruker 1/2 – 1 time hver morgen før vi står opp til klapp, kos og prat. Nå er det vel stort sett jeg som står for pratingen…men kommer veldig mye lyder av henne. Sengen er så nære vår seng at det er bare å strekke ut hånden til henne. Så da får jeg en skikkelig vaskeomgang av hender, og litt manikyr også. Hun biter i neglene mine og tar oppgaven seriøst, nesten ikke til å tro hvor forsiktig og omtenksom hun er.

PH kom hjem en tur i går, og Amanda ble overlykkelig, endelig noen å leke med…Der begynte litt forsiktig som vanlig, men utviklet seg etterhvert, Amanda er ikke noen lettvekter…

 

Disse bildene viser kanskje ikke så mye kosehund…men det må til litt av hvert, så jeg er glad jeg har barn som tar seg av slåssingen 😛
Amanda kan bli veldig brutal av seg i leken, så er greit at barna er voksne. Og er enda mer viktig å roe ned etterpå, og ha en kosestund

Som dere ser, Amanda kan å kose seg, hun nyter det.

 

Her er senere på kvelden

 

Og da må jeg bare ta med et par andre bilder også, først et nytt ett

 

 

Og så ett som er litt «eldre»

 

Amanda har vokst litt på disse mnd 🙂 Nå er det ikke så lenge til hun er 1 år, sånn i slutten av november en gang.

Og må si hun har en positiv fremgang i utviklingen. Jeg og hun har fremdeles en og annen «kamp», men jeg gir meg ikke, ikke hun heller… Så er ofte det blir uavgjort… Neida, er hun som må gi seg på ett eller annet vis, det hender det tar litt TID, men jeg nekter å gi meg for henne. Jeg tør rett og slett ikke, for konsekvensene senere kan bli store. Hun er fremdeles såpass sta og egenrådig, at det er ikke mye som skal til før hun tror hun er «sjefen». Den staheten er kommet for å bli er jeg «redd», så da er det viktig å ha det i bakhodet. Nå er det jo selvsagt litt av hvert annet som spiller inn også, hun er en unghund, og den perioden kan være minst like vanskelig , om ikke verre en valpetiden.
Jeg er igrunn veldig spent på hva jeg skriver om Amanda om 1 års tid, når hun nærmer seg voksenalder. Og ikke minst, tiden fram til da.

 

 

 

 

Dressur, unghund, og hundegård

av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi

I dag har vi begynt operasjon hundegård tilvenning. Har en sterk mistanke om at Amanda ikke kommer til å trives så godt der slik uten videre, så da tar vi i bruk bestikkelse, igjen….
Hadde med Amanda ute når jeg klippet plen på framsiden av huset i dag, og når jeg skulle klippe nord for og bakenfor huset så hadde jeg Amanda inn i hundegården, med et nytt kjøttbein.

Titter litt
Kjøttbeinet er mer fristende en meg som står lenger unna 🙂

Bestikkelser fungerer bra på Amanda, hun lå lenge å gnagde på kjøttbeinet. Når hun ble lei så gikk hun litt fram og tilbake, jeg passet på å stoppe plenklipperen og bort å snakke med henne en og annen gang, og gi en godbit eller to….På grunn av kjøttbeinet så ble det en stund i hundegården, den tiden hun gnagde på beinet så var hun nok ikke engang klar over at hun var stengt inne der.

Blir nok å prøve å ha henne inne i hundegården noen minutter hver dag, kanskje flere ganger om dagen, og være ute selv.
Nå blir det aldri slik at hun skal stå der fra morgen til kveld, som oppbevaring. Med en hund i huset så synes jeg det er viktig å ha henne rundt meg / oss. Men i mange situasjoner kan det være greit å ha henne i hundegård i kortere / lenger tid, og da er det greit at hun er vant til det. Hun har aldri stått i bånd ute heller, det skal vi også begynne å øve på, rettere sagt lenke…Det er noe som heller ikke er så nødvendig her hjemme, men kan være godt å være vant til det. Men som alt annet, vi tar det litt om litt. Ikke før nå vi har begynt å gå pent ut gjennom døren heller…Nå setter Amanda seg før vi går ut, venter når vi åpner døren, og så går hun når vi sier fra. Det hender at hun da går veldig fort…men det kommer seg.

Amanda er ikke letteste hunden å ha med å gjøre, hun er egentlig en veldig bestemt ung dame, med bestemte meninger om mye. Hun er ikke den første som gir seg, og noen ganger har jeg mest lyst til å rive meg i håret i frustrasjon over hvor dum en hund egentlig kan bli. Jeg kan også tenke meg at om Amanda hadde kunnet tenke på samme måte så hadde hun hylt i frustrasjon over å ha en så dum eier…
Hvor er den myke føyelige hunden min, liksom? Jeg må nok lete lenge etter den hunden i Amanda, men den er der, langt inne et sted…

Det er litt morsomt å trene Amanda, de fleste tingene lærer hun fort, og hun liker å trene (er ikke lite godbiter det går i en treningsøkt 😆 ) Men så var det det å holde fokus om det skjer noe mer spennende…. DER har vi mye å trene på, men jeg satser på at om vi trener og trener, så sitter det bedre og bedre. Og plutselig en dag så holder hun fokus på det hun skal, og ikke lar seg forstyrre så lett, jeg er veldig optimistisk av meg.

Amanda er nå en typisk unghund, og jeg må si det er mye lettere å forholde seg til en unghund en til en valp. Selv om unghund tiden kan være problematisk på veldig mange områder så er det like viktig å trene. Om man står stille, eller kanskje går litt tilbake noen ganger, så er det et lyspunkt der fremme et sted, selv om man helst vil

Vi kom oss gjennom valpetiden, så da må vi klare å komme gjennom tiden med unghund uten alt for store problem også, selv om den varer litt lenger…Hunden er nemlig ikke voksen, selv om den ikke er noen valp lenger. Hunden er heller ikke voksen selv om den er stor og veier mange kg!

Amanda fikk et nytt siggbein i dag også, men det er hun ikke helt tilfreds med, det eneste hun har gjort med det er å bære det hit og dit.
Hun kan forøvrig ha slike og andre  siggbein liggende lenge, men når hun så begynner på de…da er det ikke lenge de holder.

Nytt siggbein