1 år med Aimovig

Dette innlegget er det over 2 uker siden jeg startet på, har vært litt opp og ned siste måneden, egentlig mest ned.

Litt oppdatering.
Egentlig bør jeg oppdatere når jeg er i en dårlig periode.. Har inntrykk av at de gangene alt går veldig greit og jeg skriver om det, ja da går det bare kort tid før det ikke er så greit.

Januar sluttet elendig, de to siste ukene hadde jeg 8 migreneanfall. Men totalt endte januar med bare 9 migreneanfall. Så på en måte en veldig fin måned angående migrene.

Februar var fantastisk, en uke med tre migreneanfall, og totalt fem dager med migrene.

Mars ble en mnd med elendig start, hadde en helvetes uke med 5 migrenedager etter hverandre, bl.a ett av de som starter om natta. Det har jeg ikke hatt siden i fjor vår. Så gikk det veldig bra lenge, veldig lenge. Så kom slutten av måneden, den var dårlig. Alt i alt klarte jeg meg akkurat med antall dager med triptaner.

April startet ikke så bra, ble litt så som så etter hvert. Jeg var så sikker på at april skulle bli veldig bra. Med tanke på februar var, så tenkte jeg at det kanskje ble annenhver måned.. Det ble ikke annenhver måned nei. April ende opp med mange dager med migrene, vet jeg ikke fikk med alle på appen jeg bruker. Det er såpass mange dager at det er i overkant slitsomt. Jeg har anfallsmedisin som virker veldig bra, i de fleste tilfeller. Men når man kommer opp i så mange anfall hver mnd at man må til å velge hvilke dager man «kan» klare seg uten medisin, og hvilke dager man «bør» ta medisin. Og når man heller ikke vet om man er på siste dag i en flere dagers migrene, eller har igjen en dag eller tre.. Eller om det er bare en dag med migrene, og fire dager til neste anfall. Frustrasjon og fortvilelse er to ord som passer veldig godt.

Etter 1 år med Aimovig så er jeg litt skuffet, selv om jeg ikke bør være det når jeg ser hele året under ett. Jeg har blitt bedre, men innser jo at jeg hadde håpet på å bli enda bedre.
Mye av det jeg skriver har jeg skrevet om tidligere også. Noe av det som jeg sliter mest med med migrenen bortsett fra selve migreneanfallet, er uvissheten. Jeg prøver veldig å la være å tenke på det, og synes kanskje jeg har klart det litt bedre nå når jeg hadde en fin periode. Det er jo veldig dumt å la de bra dagene bli litt ødelagt over at man bekymrer seg over når neste migreneanfall kommer. Men jeg kunne gjerne fått en lang fin periode igjen nå kjenner jeg.