Isende

Amanda sliter, og vi sliter!
Jeg var så sikker på at denne gangen gled Amanda bare helt problemfritt gjennom den innbilte drektigheten. Jeg trodde hun var ferdig med det denne perioden, men ser nå at jeg tok grundig feil.
Amanda begynte å oppføre seg merkelig igjen, akkurat som hun skulle ha innbilt drektighet… men siden det var så lenge etter løpetiden, og hun allerede hadde vært gjennom det, så trodde jeg det måtte være noe annet, uten at jeg visste hva. Jeg har til å med sjekket temperaturen hennes for å se om hun har feber (noe hun forøvrig ikke har), har sjekket henne fra topp til tå.. Hun spiser og drikker normalt, hun er ikke hverken sjeldnere eller oftere på do, og det ser normalt ut.
(Det er forøvrig veldig lurt å ta temperaturen på hunden når den er frisk, så man vet normaltemperatur på hunden, i tilfelle den blir syk og får feber)
Symptomene hennes stemmer veldig med innbilt, men hadde vanskelig for å tro at det kunne være det.
Snakket med et par andre i dag, og fikk visst at innbilt kan komme noe senere enn de vanlige ukene etter løpetiden, og den kan vare lenge..
Jeg sjekket når løpetiden var igjen, og reknet ukene fram til nå, og ser at hun faktisk er veldig innenfor normalen på tiden.
Da kan jeg ihvertfall slappe av i forhold til hva det er, og bare rekne dager til det er over igjen. Merkelig hvor lett det er å se tilbake og synes det gikk greit… Neida, jeg vet jo at det ikke er så galt så mange dager, det bare føles ikke slik når man er midt oppi det.
Og siden jeg vet hva det er så er det greit  å gjøre noen «tiltak», litt mer trim og litt mindre mat. Litt mer hjernetrim osv.
Vi gikk tur i dag, og må medgi det fristet lite. 8-9 kuldegrader og iskald vind.
Jeg hadde bestemt meg for at vi skulle gå minst en time i skogen, det var det nesten så jeg ombestemte meg på. Så på klokken etter 20 min, og tenkte nei! Men da hadde vi gått stort sett bare oppover, så føltes mye lenger enn 20 min.
Etter det så gikk det mye bedre, vi gikk litt mer oppover, og på kryss og tvers. Løp litt og fulgte spor.
Amanda fant noen gamle spor hun fulgte, hun hadde det tydeligvis morsomt, for hun logret og sporet..
Senere kom vi over mange ferske spor, noen digre elgspor også. Merkelig hvor store slike så spor blir når man går «alene».. jeg passet på at vi alltid gikk riktig retning i forhold til sporene, det vil si den retningen sporene kom fra 😆

Vi hadde faktisk en veldig fin tur (etter de første hesblesende 20 min). På tur nedover stoppet vi et par ganger,  Amanda har tendensen til å dra noen ganger, og ha en hund med den tyngden i nedoverbakke som drar er ikke morsomt.. Siste gangen vi stoppet så så jeg nedover dit vi skulle, og ikke mange meter foran oss hoppet plutselig to rådyr foran oss. De kom fra skogen.. og forsvant videre innover i skogen, det som var mest interessant var at jeg ikke hørte noe. Med tanke på hvor nært de var, og at de «hoppet», så hadde jeg trodd jeg skulle høre de. Hadde jeg ikke sett nedover så hadde jeg ikke visst at det hadde vært der. Amanda ble «paralysert», og denne gangen sa hun ikke noe heller, ikke engang etterpå. Men hun ble ivrig på å gå..

Nå er Tore og Kaos ute å gå, de skulle gå en liten tur.. hittil har de gått nesten 5 km (veldig greit å sitte hjemme å følge med )
Jeg og Amanda gikk nok ikke så langt..

Vi har jo vært så heldige i vinter, med snømengde og temperatur i forhold til turer. Er kjempeflott å gå i skogen, og så fin trening for både meg og Amanda 🙂

boerboel

 

 

Nå er det snart tid for å starte på middagen, Gyros.

Ha en flott lørdagskveld  🙂