Etterpå

Tiden går.
Nå har det blitt vår her, siste snøflekken i hagen har forsvunnet. Jeg er glad i våren, men det er en liten vond følelse i år. Det mangler noen rundt oss når vi driver på ute her, og ellers også. Hunder setter spor på både den ene og andre måten.

Første tiden etter Jen døde var vanskelig.
Skye lette etter Jen her første dagene etterpå. Var vi borte alle sammen så løftet hun forsiktig på overdelen på hundesengen når hun kom inn igjen for å se om Jen var i sengen 😢
Første helgen etterpå var Tore borte så jeg og Skye var alene. Jeg gikk hjem med henne etter jobb, noe vi har gjort en del ganger i vinter. Det jeg ikke tenkte over var at denne gangen var det tomt hus når vi kom hjem, ingen Jen som møtte oss.

Jeg trodde jeg kanskje var litt forberedt, siden det ikke er første hunden vi har som dør, men det er ikke slik det fungerer 💔

April i fjor ❤

Det har snart gått en måned, og selvsagt blir ting bedre etterhvert. Det dukker opp minner og hendelser som gjør at det blir sårt og vondt igjen, men samtidig er det også så utrolig mye fint.
Treningen og reisen fram til vi ble godkjent ettersøksekvipasje var fantastisk. Jeg som i utgangspunktet bare skulle hjelpe til med å legge ett og annet sporet 😄
Jen er vel den hunden vi har hatt som har vært med på mest forskjellig, og hun tok alt på «strak fot».
Jeg er glad Jen ble den som kom til oss, hadde ikke ville vært henne foruten ❤