Amanda – Side 67 – Boerboelheidi

Oppsummering etter helgen

26. februar 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Duke, Heidi

En innholdsrik helg.
Duke var hjemme i helgen, noe som har holdt Amanda litt bissi. Stakkar Duke fatter nok ikke hva som har skjedd her, så mye bråk og spetakkel, før var det stort sett ro og fred. Duke var 1 år lørdag 🙂 Her ser dere hvor stor han har blitt

Duke er selvsagt en fantastisk utgave av Sibirkatt, men han er ikke så veldig glad i hunder, og ihvertfall ikke hunder som står slik som her

Jeg tror Amanda sliter litt med å lese kroppspråket til Duke…for vi andre synes han har et litt tydelig og klart språk.
Det går litt fremover, de snuste litt på hverandre i helgen. Hadde bråkebøtta Amanda holdt litt kjeft, og Duke ikke vært fullt så skeptisk så kanskje det hadde gått litt raskere å bli kjent. Men vi får bare ta tiden til hjelp, så kommer det seg vel.

Er veldig koselig når alle ungene er hjemme, ikke så ofte det skjer. Men skal ikke klage slik sett, i forhold til mange andre så er de hjemme ofte, de har heldigvis ikke bosatt seg på andre kanter av landet.

Amanda prøver å ligge på fanget til LB, men er liksom noe som er «attivegen» der…så da blir det den vanlige liggestillingen, på føttene.

Vi spilte Amerikaner lørdagskvelden, jeg, T, LB og S. Jeg vant!!! Kan vel telle på hånden de gangene jeg har vunnet i Amerikaner, så det var morsomt. Nå synes jeg det er like morsomt å spille uansett jeg da, ~~nesten.~~ Jeg spilte så fantastisk bra, at de andre tre satt med vantro i blikket et par ganger når jeg hadde et fantastisk utspill…

Når man er liten blir en litt sliten etter å hatt besøk hele helgen, så da ender det slik

Amanda fikk prøvd seg som «vakt»hund i helgen, vil si i morges. Boerboel er jo en vokterhund, og det er stor forskjell på hvor mye vokterinstinkt de har i seg. Hvordan det er med Amanda og vokterinstinkt vet jeg ikke, noe har hun ihvertfall. Siden det kom folk tidlig i morges, når vi enda lå å sov (hvem er vel oppe før seks en søndagsmorgen) Så var jeg litt spent på hvordan Amanda skulle reagere.
Hun våknet av at det kom inn folk i yttergangen, og kom med et par boff, litt murring, og så sto hun opp. Hun gikk til døråpningen på soverommet (døren sto oppe) lyttet litt, og kom og la seg i buret og sovnet igjen. Om hun hørte at det var noen hun kjente godt eller ga F og ikke gadd å stå å vente vet jeg ikke. Men jeg syntes det var en grei oppførsel 🙂
Hun er grei til å varsle ellers også, når det kommer noen.
Og å bli møtt av henne når man har vært borte eller ute litt er å føle seg veldig velkommen. Nesten like morsomt som å være inne å se på henne når det kommer noen hun kjenner godt, en Boerboel logrer ikke bare med halen, den logrer med hele kroppen, kan nesten ikke beskrives, men må sees.

Amanda og matfar

23. februar 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda

Det er tydelig at vi ikke har noen småbarn hjemme…

Nå er jo Amanda frisk igjen, men trenger fremdeles litt oppmerksomhet 🙂 Jeg fikk dessuten beskjed om at jeg hadde kjøpt feil tyggebein…så da blir det å kjøpe nytt om lørdag. Skulle snart ha prøvd litt tørrfisk, men er litt usikker på når de kan begynne å spise tørrfisk. Det er jo et naturprodukt, og ikke behandlet på noe annen måte en tørket, så det bør være trygt.

Amanda hilste på nabokatten i dag, katten satt på portstolpen her da vi kom ut. Pus så oss med det samme vi kom ut, men Amanda brukte litt tid på å oppdage den. Da hun så at det var noe mer med stolpen en normalt ble hun veldig nysgjerrig. Så det var bort til stolpen, «klatre» oppover med forbeina og snuse litt. Pus var ikke verre en at hun bøyde seg ned og snuste litt hun også. Så der ble det snusing og «bytte av nese». Men så synes Amanda det ble litt kjedelig, så hun begynte å boffe og ville leke. Pus satt bare å så på henne, Amanda fortsatte å boffe en stund, men siden hun ikke fikk noe mer respons så gikk hun. Så spennende var det liksom 😛 Men veldig greit om Amanda blir vant til nabokatten.

I kveld var det tid for kveldsmat, for noen. Og noen andre måtte pent sitte å se på

Amanda setter seg ofte slik eller lignende når vi driver med noe mat, men hun tigger ikke (selv om det kan se slik ut) hun er bare veldig nysgjerrig på hva som skjer. Hun er igrunn en veldig nysgjerrig valp, hjelpes!

Glupsk valp

22. februar 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda

Sto opp halv syv, gikk ut, og konkluderte raskt at det hadde snødd i løpet av natten, og det kom mer. Greit…vi er jo i februar…og her snør det både i mars, april, mai og til og med i juni…Så kan igrunn bare gi f i å klage over at det snør i februar. Men jeg er drittlei vinteren og snøen, det positive er at det ikke har vært kaldt i vinter, ikke ukevis med 30-40 kuldegrader.

Slitsomt med valp vinterstid, men litt positivt også, vi kan se frem til en morsom vår og sommer 🙂

Amanda er en veldig glupsk liten frøken, såpass glupsk at det ikke er bra. Nå sitter hun mens hun venter på maten, men så fort hun får den er det å kaste seg over den, og få den i seg raskest mulig. Jeg klemmer maten utover en tallerken, så hun må jobbe litt for maten, og bruke tid, men hadde gjerne sett at hun spiste litt senere. Tar gjerne imot gode råd for å få henne til å spise s e n t.

Nå er hun ferdig med antibiotika kuren sin, og krysser alt som er for at hun holder seg frisk. Fikk et tips om c vitaminer, så skal sjekke opp det, for urinveisinfeksjon hos hund var fryktelig.

Når man har urinveisinfeksjon tisser man ofte (ihvertfall gjør valper det) ekstremt ofte. Det ga seg litt etter litt etter noen dager, tok lenger tid en jeg trodde, så det tar tid før antibiotikaen virker. Men gradvis ble det ikke så mye tissing, og nå kan det plutselig gå lang tid før hun må tisse. Har noen bomturer ut, selv om det har gått over en time siden siste tur ut. Veldig godt å se at det går fremover 🙂

I går var så fint vær (forholdsvis) så vi benyttet anledningen til å være ute litt. Tok med oss «ballen» og fikk lekt litt.

Vi ønsker oss en skikkelig ball, men kan ikke se for meg hvordan den skal være. Denne trodde jeg var såpass stor og rund…så hun ikke skulle få «tak» i å bite den sund, haha…Men kan ha det morsomt med den likevel, bare vi passer på at hun ikke gnager biter av den.

Var såpass bra vær i går at Amanda drakk vann fra takrennene, og hun knasker is og snøklumper som aldri før, spesielt om snøklumpene inneholder gammelt løv eller «sorp». Inne koker jeg vannet, både det som skal i maten og drikke ellers…Jada…var noe vi begynte med da hun var syk, tror vi kan slutte med det nå 😆

Lå to blader å ventet på meg i går kveld da jeg kom hjem 🙂 Vi med hund og Woman. Ene ligger fremdeles med plastikken på, det andre ble åpnet med det samme.
Her er litt av nyeste Vi med hund:

Ønskehunden ble Boerboel i dette nummeret, bare det er jo grunn nok for å kjøpe bladet 😛

Det var også en artikkel der om hvordan hunden selv kan rydde lekene sine. Men det sa Amanda at var tull, det var noe som hun aldri kunne lære, så da hoppet vi over de sidene.

Woman har jeg ikke åpnet enda, så hva som står i det vet jeg ikke. Får vente til helgen, jeg har jo så mye å gjøre…

Aggressiv valp

20. februar 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi

…har jeg ikke. Vet ikke om det i det hele tatt finnes noe som heter aggressiv valp. Men jeg har en valp som biter, hjelpes som hun biter. Hun henger i leggene og tar en bit rett som det er (tja, kanskje ikke helt riktig det der, men det føles slik) Jeg har sagt det før, og sier det igjen, de som blir godt kjent med Amanda kan egentlig fort ønske seg tilbake til da hun var litt mer reservert. For når Amanda biter seg fast i leggen og rister til blodet spruter, ja da er det ikke lett.
Er der de sinnsyke hylene og hviiiining kommer inn, de hjelper litt, noen ganger…
Skulle noen gå forbi ute her eller på andre siden av elven og høre noen hyl og hvin, så er det da sannsynligvis bare meg.

Men så kommer Amanda tuslende med det søte blikket og skal ha kos, eller ligge på ryggen på fanget mitt, da er alt som heter blodsprut og bittsår glemt.

Jeg hadde nok glemt litt hvordan det er å ha valp. Nå er ingen valper like, men er ofte ting som går igjen hos de.
Det er slitsomt å ha valp, det er mye arbeid å ha valp, noen ganger er det helt for jævlig å ha valp. Men når en tenker på hva en får tilbake og valpen blir jo en gang voksen….Ja da er det så absolutt verdt det. Gleden og de positive sidene med å ha hund veier så absolutt opp for de mer «slitsomme» sidene. Men tror det tar noen år før jeg skal ha flere valper i hus…
Nå ligger min søte lille boerboelvalp å sover sin søteste søvn, mens hun pønsker ut nye djevelstreker…

Har satt på en kjele med kjøtt på ovnen, i dag blir det suppe til middag. En vel noe lignende gourmet suppe…Den kan kanskje virke litt avansert og tidkrevende, men det er verdt det. Her kommer fremgangsmåte og innhold:
Man tar et stykke røkt svinekam og deler opp i biter, tar det opp i en kjele, tømmer etter litt vann (og eventuelt litt kraft) Lar det småkoke en god stund, og tar så oppi en pose med suppe/lapskausblanding fra Findus. La det få ett nytt oppkok, og voilà, suppen er ferdig 😀

Aldersgrense på film

19. februar 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi

Selvsagt måtte den diskusjonen komme opp hjemme, igjen. Nå skal det sies at jeg er ikke helt bestemt på at disse grensene på film alltid skal følges. Da mine tre barn var yngre så hende det at de så på filmer som var anbefalt for eldre en hva de var. (Hvilke filmer de så på når de var borte, eller jeg ikke var hjemme er en annen sak…)

Skulle de se på filmer på «lovlig» måte her hjemme, som var anbefalt eldre en hva de var, så så jeg/vi (foreldrene) på den først. Og da ble det noen ganger at de fikk sett den, og noen ganger ikke sett den (haha…)

I dag var det ei som hadde litt vel store forhåpninger her. Hun kom først med ene, og så med andre dvd boksen, og ville så gjerne se på film…Er det 15 års grense eller anbefalt 15 år, ja da passer det ikke for smårollinger. Her er dvd’ene det er snakk om:

Forøvrig en bra serie, jeg liker den, men den passer nok ikke for Amanda enda. Har litt problemer med å få henne til å forstå at disse boksene ikke er for henne…

Antibiotika til hund

16. februar 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi

Når det er stille…så er det ikke alltid så bra. Jeg trodde Amanda lå å sov, det gjorde hun ikke! Plutselig kom hun fram, med noe merkelig i munnen. Det var rester etter en nille-reklame, gikk på soverommet og der i buret hennes lå restene etter reklamen. Hun hadde koset seg fælt, godt det bare var noe papir, men en viktig påminnelse om at stillhet ikke bare er positivt 😛

Ellers begynner Amanda å bli veldig mye bedre. I natt var vi ikke engang ute, hun var litt urolig etter å ha sovet 5 timer, men når hun fikk hånden min å ligge på nede i buret sitt så ble det straks ok å sove litt til. Men, 5 timer! Det er jo kjempebra, begynner å føle meg litt mer kvikk selv også…Det tar på å ikke få nok søvn over lenger tid.

Nå har vi såvidt begynt på nytt med mye igjen. Men tar det i slow motion, ikke noe hast. Jeg vet og kan mye om flere måter å drive hundedressur på, men har et lite problem: Amanda kan ingen av de 😦
Hun er heller ikke helt enig med meg hele tiden, litt av en kranglefant, og for et energinivå hun har til tider. Men når det er stopp, så slukner hun på sekundet, er bare «poff» så sover hun.
Det skal bli så godt når vi kan være mer ute, og får brukt noe energi der. Tør ikke være for mye ute enda, så hun blir kald eller frossen. Går jo på antibiotika enda, så vi får være tålmodige. Urinveisinfeksjon hos valp og hunder er nokså vanlig, men jeg har aldri opplevd det før. Skal ihvertfall ha det i bakhodet om det skjer noen store forandringer hos henne igjen. I går hadde hun ett «uhell» inne med tissingen mens jeg var hjemme, så det kommer seg betraktelig. I dag har det ikke vært noe, enda…

Amanda elsker antibiotikatablettene sine, og jeg vet nå hvorfor, se her:

Jeg lurte litt på hvorfor antibiotikaen var rosa…men så kom jeg på det,er for at slike som Amanda skal kunne ta medisin sin uten problemer. Hadde nok ikke vært så enkelt om tabletten hadde vært hvit, eller lysblå! Det finnes sikkert lyseblå også, til hannhunder for eksempel. Mine tabletter mot migrene er mintgrønne halvmåner…Igrunn skummelt med mye farger og fasonger på medisin slik, i forhold til unger bl.a. Så jeg holder medisin her langt unna ungene, man vet jo ikke, ser de en rosa eller mintgrønn tablett så kan fristelsen bli stor….

Har tatt noen bilder av Amanda, men de blir jo ikke så spesielt flotte da…hun har tross alt vært litt syk, og på en valp merkes det lett, ihvertfall på en boerboel og lignende hunder. Hadde hun vært en «pelshund» hadde det ikke vært så synlig.

Alle hjerters dag

15. februar 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi

Nå var det vel i går det var Valentine’s Day, men her er vi noen ganger litt trege 😉

Og siden jeg jobber kveld, så blir det såpass sent når jeg kommer hjem, at det ikke alltid er blogginnlegg som står først (om jeg ikke har jukset og skrevet det tidligere på dagen) Så for alle de andre som er like trege som meg

Men er jo på facebook å titter litt, og i går var det stort sett en ting som gikk igjen, Valentine. Så da får jo jeg så klart «gode» ideer til blogginnlegg 😛

Jeg bryr meg ikke så mye om Valentine’s Day, har egentlig aldri vært min «greie». Jeg er heller ikke så veldig opptatt av blomster, selv om jeg liker blomster og blir glad når jeg får det. Kort er jo også flott å få, men om jeg får sjokolade

Men det jeg egentlig skulle skrive om, er hva er kjærlighet og romantikk? Må en ha blomster og konfekt på «riktig» dag? For de av oss som har levd litt *host*, så er det også viktig med alle de andre tingene som viser at noen er glad i en, tenker på en og kan gå gjennom ild og vann (eller snø…)

Kopierer (frekt og uten skrupler) en facebookstatus fra en av mine venner på fb fra i går: Hva skal man vel med roser, konfekt og kort, han kom og brøyta meg gjennom ei drevfonn slik at jeg kom meg hjem. Det teller mer ♥

Og dette var jo på Valentine’Day 😀

Jeg synes så absolutt at Valentine’s Day har noe for seg, og har nok også kommet for å bli. Jeg blir ikke lei meg for blomster, eller sjokolade…på en slik dag, men for meg er det så mange andre ting som viser at mannen min er glad i meg, og gjør «alt» for meg. Det kan være småting som en kanskje ikke engang tenker over der og da, eller som en kanskje tar som en selvfølge (fyfy, ikke ta noe som en selvfølge)

Det var veldig vondt å «miste» Chakira, og noen ny hund i umiddelbar framtid så jeg ikke for meg da. Da det plutselig dukket opp mulighet for en Boerboel valp, så så jeg igrunn på det som nokså utenkelig. En valp krever mye, av alt. Midt på vinteren, ikke noen ferie i nær framtid, mye jobbing med valp. Men, jeg fikk valpen min. Hadde det ikke vært for mannen min hadde det vært helt umulig. Jeg drar på jobb når han kommer hjem, og da er T hjemme hele ettermiddag og kvelden med Amanda. Man blir ikke så rent lite «bunden» og opptatt av en liten valp.
Vi var jo også enige om at etter Shep (vår forrige hund) Så skulle det ikke komme flere hunder her, ihvertfall ikke før vi ble pensjonister… Så «fant» jeg Chakira, og nå etterpå Amanda. Og ingen av oss er pensjonister riktig ennå 😉

Og når jeg også vet at Boerboel ikke står øverst på listen over hvilken hunderase mannen min kunne tenkt seg, så gjør det jo saken bare bedre.

Så jeg konkluderer med at det er mange måter å vise sin kjærlighet på, og sine romantiske følelser. Ikke alltid det er blomster eller gaver som må til. Og det er ikke alle som viser sine romantiske følelser på facebook eller i «full offentlighet» hele tiden. (nå er selvsagt ikke min mann på fb 😦 så jeg kan ikke sende drøssevis av hjerter der uansett *snurt*)

Det tar sin tid å bli frisk igjen

13. februar 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda

Men jeg håper og tror at Amanda nå er på bedringens vei. Natt til søndag var fryktelig, Amanda var verre en noen gang, og jeg hadde mest lyst til å sette meg ned å grine selv. Jeg tok en dobbeltdyne og la på gulvet på kjøkkenet, ved ovnen. Jeg og Amanda la oss der om lørdagskvelden, og der ble vi stort sett hele natten. Vi sov vel 3 x 30 minutter i løpet av natten (skjønnhetssøvnen trenger vi tydeligvis ikke…) Amanda jamret seg, aulet og krøp rundt omkring meg, på dynen og over meg igjen. Slik holdt vi det gående gjennom natten.

Jeg fant ikke noe om urinveisinfeksjon, smerter og hund på nettet. Så det var bare så godt å få beskjed dagen etter om at en venninne av meg hadde hatt en hund med uvi, og hunden hennes også hadde hatt det veldig vondt osv. Smertene hos Amanda ble jo ikke mindre av det, men jeg følte meg litt tryggere. Og det hjalp på siste natten som var nå, for sent i går kveld var det på igjen. Amanda hadde vært såpass bra, vilter og leken igjen, at jeg var sikker på at hun var mye bedre. Men så gikk hun å la seg i buret sitt sent i går kveld, og da begynte det igjen. Så da var det å belage seg på å ligge på gulvet en natt til.

Amanda var nok litt bedre, og etter tre en gang i morges, så sovnet vi og sov til seks. Det var deilig. Forhåpentligvis har antibiotikaen begynt å virke skikkelig nå. Blir spennende i natt. Kjenner det har vært noen rare døgn her.

Diareen har godt som gitt seg, men hun får halvt om halvt med kokt ris og diettfôr, så får vi gradvis innføre vanlig tørrfôr etterhvert.

Om det hjelper med varme når en har uvi vet jeg ikke, men Amanda har vært så glad i ovnen og varmen siste dagene at hun har krøpet klin inntil ovnen noen ganger. Har nok blitt litt mye oppmerksomhet også, men det er jo bare slik det skal være. Her fra lørdagskvelden:

Får vel prøve å legge meg i sengen i natt, det skal bli godt. I morges når jeg våknet fremfor ovnen var det sluknet i den, og jeg frøs. Sjekket temperaturen på kjøkkenet, og den var bare 22 varmegrader…Så da var det å fyre igjen 😛

Skulle tro det var veldig rene gulv her, siden vi vasker så mye…Amanda var ikke engang slik da hun kom her, som hun er nå med tissingen. Ute så tisser hun, går en meter, tisser, går en meter og tisser. Stakkar lita 😦 Det er heldigvis mildt for tiden, og skal holde seg slik en stund. Det trenger vi nå.

Når jeg kom fram fra badet i dag lå Amanda slik:

Det virker som hun liker å ligge på ryggen, at det er mest behagelig for tiden.

Jeg vet ihvertfall en ting, skal ha ZooLac og Canikur i huset hele tiden. Og skal sjekke rundt omkring om det er noe en kan spise eller drikke for å forebygge urinveisinfeksjon hos hund. Dette vil jeg helst ikke at Amanda skal ha om igjen. Diare er nesten ikke til å unngå, en og annen gang.

Synd ikke urinprøvetakingen fra Amanda ble filmet, hehe. Det er ikke lett å få tatt urinprøve fra en hund, og når hunden er en valp, og tispe er det ihvertfall ikke lettere! Skulle ta av forrige hunden vår en gang, Shep. Voksen hannhund, ikke noe problem. Tok urinprøven utenfor dyreklinikken 😛

Men nå er det på tide å prøve å ordne både meg og den firbente for natten snart, atter en spennende natt.

Ikke bare det ene…

11. februar 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda

…men det andre også.

Klokken halv fem i morges ga jeg opp, og sto opp med Amanda. Da hadde hun jamret og klynket store deler av natten igjen. Det hjalp ikke å ligge i sengen hos oss heller, hun klarte ikke roe seg mange minutter om gangen. Nå skulle jeg ikke ha hund i sengen vår mer…men noen ganger må prinsippene bare reise en viss plass 🙂 Hjelper det å ligge i sengen vår når man er en søt liten syk hund (eller stor…) ja da ligger man i sengen vår.

Amanda liker seg så godt framfor ovnen, så vi gjorde opp i ovn, og satte oss ned. Vi tilbrakte de neste 2-3 timene på gulvet. Sittende, liggende og stående. Amanda klarte å slappe av å sove litt når hun fikk klemt seg ned mellom føttene hos meg, og vi satt helt inntil ovn Så var det å ligge ved siden av meg, framfor meg osv.

Siden Amanda tydeligvis har vondt, og dessuten tisser veldig mye, ringte vi veterinærvakten i dag. Vi fikk komme med en gang, og ble møtt av en veldig koselig veterinær. Vi (T) hadde fått tatt urinprøve av Amanda i morges, jeg prøvde et par ganger, men Amanda stoppet å tisse når jeg kom med «koppen», og ga meg det blikket: hva driver du på med! T var litt mer heldig, og fikk det til. Amanda har tisset mye, og mye inne siste par dagene. Jeg så på urinen, men den så veldig klar å fin ut. Og har liksom vært magen og diareen som har vært i «hovedfokus»

Veterinæren sjekket urinen det første han gjorde, og den var ikke helt bra, og var blod i urinen. Så mye for «min» tanke om at når den så bra ut så var den bra.
Er nok det som har gjort at Amanda har hatt vondt også, så hun fikk sprøyte med smertestillende, og sprøyte med antibiotika. Og vi fikk med en antibiotika kur til henne. Stor takk til Lom og Skjåk Dyreklinikk 🙂
Så håper vi at hun blir fort frisk igjen av urinveisinfeksjonen også. Ettersom jeg har lest på nettet er det nokså vanlig for valper å ha urinveisinfeksjon. Ikke greit å være en liten Boerboel med både magetrøbbel og urinveisinfeksjon.

Amanda har vondt i sin lille mage

10. februar 201228. januar 2017 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda

Selvsagt måtte Amanda få «magetrøbbel». Vet ikke hva, hvordan eller hvorfor, men hun er ikke helt i form, stakkar lita 😦

Amanda fikk diare i går, kom på at jeg kunne få kjøpt Zooloc, så gjorde det. Men det virket ikke så veldig bra. Og Amanda har ikke vært helt i form de to siste nettene, klynket og vært tydelig utilpass. Så i morges ringte jeg veterinæren, og de hadde smådyrdag, så fikk komme med Amanda. Jeg hørtes sikkert lettere panisk ut…Amanda er jo ikke så gammel, og små valper skal helst ikke faste heller. Hun har fått kokt ris og vann, men vann har hun ikke lært seg å like ennå…Jeg så jo tydelig at Amanda ble slankere, noe som ikke gjorde meg mindre bekymret.

Veterinæren fant ikke noe «spesielt» med Amanda, så konklusjonen ble «vanlig magetrøbbel» eller noe i den dur. Vi fikk med Canicur og noe diettfôr. Skal fortsette med ris, fiskeboller, litt kraft og vann. Siden Amanda ikke drikker noe vann uten videre, så får hun mye vann i maten sin, og litt fiskebollekraft i vann. Det viktigste er jo at hun får i seg nok væske, men hun trenger næringen også.

Jeg så på Canicur tablettene og holdt på å få sjokk! Snakk om giganttabletter. Det sto at det var tyggetabletter, men likevel da….De store tablettene og den lille hunden….
Det ble ikke noe problem, Amanda knasket i seg tablettene som det skulle vært drops. Gikk like greit med Zoolac i går, hun spiste det som det skulle vært en delikatesse. Da er det lett å gi hunden medisiner, når hunden spiser det som sukkertøy.

Vel, etter to tabletter med Canicur, for mange timer siden, har ikke Amanda gjort en dritt. Hun tisser som vanlig, men ikke noe mer. Og da, da begynner jeg å bekymre meg for det også, at det ikke kommer noe. Jeg har ingen erfaring med Canicur i det hele tatt, så vet ikke hva som er normalt. Men siden det brukes for å stoppe diareen, så virker den tydeligvis. Men jeg er da også veldig spent på konsistensen av den fraværende dritten. Så håper det kommer noe før natten, ellers blir det ikke mye søvn på meg i natt heller.

Jeg vet ihvertfall at jeg alltid skal ha liggende Zooloc og Canicur, i tilfelle…

Canicur virker også slik at hunden får ekstra energi…Joda, det er jo lurt…eller ikke. Amanda virker ikke så veldig syk slik sett, nemlig. Heldigvis for det. Hun sover jo en del, og slapper av, men hun er jo en liten valp. Men hun har mye energi, til å være «syk».

Så nå håper jeg hun får gått på do før vi legger oss, med fast resultat. Sover bra i natt, og bare blir bedre og bedre.

BOERBOELHEIDI

Kategori: Amanda