Alle hjerters dag

Nå var det vel i går det var Valentine’s Day, men her er vi noen ganger litt trege 😉

Og siden jeg jobber kveld, så blir det såpass sent når jeg kommer hjem, at det ikke alltid er blogginnlegg som står først (om jeg ikke har jukset og skrevet det tidligere på dagen) Så for alle de andre som er like trege som meg

Men er jo på facebook å titter litt, og i går var det stort sett en ting som gikk igjen, Valentine. Så da får jo jeg så klart «gode» ideer til blogginnlegg 😛

Jeg bryr meg ikke så mye om Valentine’s Day, har egentlig aldri vært min «greie». Jeg er heller ikke så veldig opptatt av blomster, selv om jeg liker blomster og blir glad når jeg får det. Kort er jo også flott å få, men om jeg får sjokolade  

Men det jeg egentlig skulle skrive om, er hva er kjærlighet og romantikk? Må en ha blomster og konfekt på «riktig» dag? For de av oss som har levd litt *host*, så er det også viktig med alle de andre tingene som viser at noen er glad i en, tenker på en og kan gå gjennom ild og vann (eller snø…)

Kopierer (frekt og uten skrupler) en facebookstatus fra en av mine venner på fb fra i går: Hva skal man vel med roser, konfekt og kort, han kom og brøyta meg gjennom ei drevfonn slik at jeg kom meg hjem. Det teller mer ♥

Og dette var jo på Valentine’Day 😀

Jeg synes så absolutt at Valentine’s Day har noe for seg, og har nok også kommet for å bli. Jeg blir ikke lei meg for blomster, eller sjokolade…på en slik dag, men for meg er det så mange andre ting som viser at mannen min er glad i meg, og gjør «alt» for meg. Det kan være småting som en kanskje ikke engang tenker over der og da, eller som en kanskje tar som en selvfølge (fyfy, ikke ta noe som en selvfølge)

Det var veldig vondt å «miste» Chakira, og noen ny hund i umiddelbar framtid så jeg ikke for meg da. Da det plutselig dukket opp mulighet for en Boerboel valp, så så jeg igrunn på det som nokså utenkelig. En valp krever mye, av alt. Midt på vinteren, ikke noen ferie i nær framtid, mye jobbing med valp. Men, jeg fikk valpen min. Hadde det ikke vært for mannen min hadde det vært helt umulig. Jeg drar på jobb når han kommer hjem, og da er T hjemme hele ettermiddag og kvelden med Amanda. Man blir ikke så rent lite «bunden» og opptatt av en liten valp.
Vi var jo også enige om at etter Shep (vår forrige hund) Så skulle det ikke komme flere hunder her, ihvertfall ikke før vi ble pensjonister… Så «fant» jeg Chakira, og nå etterpå Amanda. Og ingen av oss er pensjonister riktig ennå 😉

Og når jeg også vet at Boerboel ikke står øverst på listen over hvilken hunderase mannen min kunne tenkt seg, så gjør det jo saken bare bedre.

Så jeg konkluderer med at det er mange måter å vise sin kjærlighet på, og sine romantiske følelser. Ikke alltid det er blomster eller gaver som må til. Og det er ikke alle som viser sine romantiske følelser på facebook eller i «full offentlighet» hele tiden. (nå er selvsagt ikke min mann på fb 😦 så jeg kan ikke sende drøssevis av hjerter der uansett *snurt*)