Tøffe hunder har ikke smerter

Dette innlegget skulle ikke handle om Amanda annet enn tilfeldige eksempler.. da mye av dette innlegget ble kladdet og skrevet i stikkordform for lenge siden. Mye har skjedd siden, og deler av innlegget ble nok litt annerledes nå.

Jeg har en og annen gang tenkt at jeg aldri skal ha hund som går på smertestillende for å leve.. Ikke det at jeg har tenkt at det har vært galt for andre, men jeg har ikke syntes det har vært riktig.. så mye for den tanken. Da Amanda ble satt på smertestillende var det ikke engang i tankene mine at det var noe alternativ.
Jeg tror ikke jeg noengang har skrevet eller sagt noe om hunder og smertestillende for å forlenge livet, det er ikke alltid man trenger å si hva man mener. Og som jeg skrev oppe her, det jeg synes er riktig for meg og mitt hundehold, er ikke nødvendigvis riktig for andres hundehold.

Grunnen til at jeg ikke ville ha en hund som gikk på smertestillende for å forlenge livet var at jeg var redd for at jeg ikke skulle kunne vite helt sikkert hvilke smerter hunden hadde til enhver tid. At hunden skulle ha flere dårlige dager enn gode.. at hunden skulle ha større og flere smerter enn jeg var klar over osv. De fleste hunder er veldig gode til å skjule at de har smerter, og ofte er det slik at når man først oppdager det så har hunden hatt smerter lenge.
Når man kjenner hunden sin godt klarer man ofte å lese små ting som forandrer seg, men like ofte er det småting som går forbi.
Men så står man plutselig oppe i en situasjon man egentlig ikke hadde tenkt.. og da blir det ofte litt annerledes.

Amanda hadde jo gått på smertestillende noen få ganger tidligere, men det var pga akutte skader/uhell/sykdommer.
Og det er her overskriften kommer inn.. tøffe hunder har ikke smerter! Det er forbausende mange som med stolthet sier at hunden deres ikke viser at den har smerter, de sier rett ut at de har så tøff en hund at den ikke «har» smerter. Og dette gjelder nesten litt merkelig, mange med store hunder.. Folk synes det er tøft at de har så tøff en hund at den ikke viser smerter, slik at de skryter av det! Og så nikker andre bifallende til, ja de har jo så tøff en rase, den viser ikke at den har smerter.. Dette kan gjerne komme etter folk har spurt andre på nett om hva de skal gjøre med en hund som har skadet seg!
Jeg ser på en del hundeforum på nett, og også på grupper på facebook ang hunder, at når det er selvsagt at du burde ha vært hos veterinæren for lenge siden, så sitter de å spør folk om hva de skal gjøre!?! De aller færreste hundefolk på nett kan fortelle deg hvordan din hund har det etter en skade, eller med en sykdom. Alt er individuelt, og hvordan en skade eller sykdom virker inn på en hund har ikke nødvendigvis så mye å si for hvordan en annen hund (ikke engang av samme tøffe rase..) har det. Ring veterinæren!
At hunden ikke viser tydelig at den har vondt, er ikke ensbetydende med at den ikke har vondt.

Er du av den oppfatning at «tøffe» hunder/raser ikke har smerter, så kjøp deg en hund på leketøybutikken.. du kan faktisk gjøre at hunden går unødvendig lenge med store smerter pga veldig rar tankegang.

Amanda fikk sprekk i en klo en gang, oppdaget det da hun begynte å halte på tur. Jeg har ikke erfaring med slik.. og syntes forresten ikke det så så veldig galt ut heller. Ringte veterinæren og fikk beskjed om at dette var faktisk veldig smertefullt for hunden, så hun måtte komme inn for å få sjekket, det ende jo med at hele klokapselen ble fjernet, og at nerven lå åpent til. Det ga meg en liten aha opplevelse, og selv om terskelen min for å ringe veterinæren for å spørre om råd/bestille time aldri har vært veldig høy tidligere, så fant jeg ut at jeg fortsetter å spørre om jeg er i tvil eller usikker på noe som har med helsen til hunden å gjøre.

Tegnene på at en hund kan ha smerter er så mange og forskjellige at man ikke kan si at det er «slik og slik». Man kjenner hunden sin selv best, har man mistanke om at det er noe galt så se etter forandringer på hunden, hvordan den vanlig vis er/har vært tidligere, det er ofte slik man kan oppdage smerter/sykdommer og skader på en hund, at den forandrer seg.

Jeg mener ikke at man alltid skal og bør forstå når hunden har smerter, spesielt siden det ofte kan gå sakte til og begynne med, og at det er så små forandringer på hunden at de ikke merkes om man ikke er obs på de. Mange hunder forandre væremåte pga vær, hormoner osv også, som slett ikke har noe med smerter å gjøre. For noen hunder kan det forresten være nesten «døden» å måtte ut å tisse når det regner.. Noe man slett ikke trenger å ringe veterinæren om.
Man skal heller ikke ikke når man sitter der med en syk hund tenke at «dette burde jeg forstått», om man er en vanlig hundeeier. Det vil ofte være slik at man i ettertid «burde» ha forstått/sett osv, alt er enklere etterpå.. Men igjen, har man magefølelse på at noe ikke er som det er, observer hunden nøye, tenk tilbake om det har vært forandringer som ikke kan forklares, ting som man kanskje ikke tenker over kan være det som er avgjørende for at man raskt kan finne ut hva som er galt, og kontakt veterinær!

Som vanlig et litt «rotete» innlegg fra meg, skriver mye for å få fram poenget, men nå er vel de fleste vant til det.

Tøffe hunder har også smerter!

 

 

boerboeløyne

Nei, dette innlegget handler ikke om at Amanda var syk og hadde smerter, tankene mine om dette var det samme før Amanda ble røntget den gangen. Den forskjellen før og etter er min mening om smertestillende for å forlenge livet til en hund. Og heldigvis er jeg såpass voksen at jeg kan forandre mening 🙂 jeg hadde helt sikkert gjort det samme en gang til med Amanda som jeg gjorde, men det er en annen historie.

Skriv i regnet

Selvsagt klarte jeg å rote bort den ene «rite in the rain» pennen jeg hadde nå i vår. Jeg som tok så godt vare på den, trodde jeg.. Den var ikke slik billig heller, desto mer irriterende.
Tenkte jeg skulle kjøpe meg en ny, for den har virkelig reddet oss mange ganger, spesielt i påsken/våren. Men før jeg kom så langt kom jeg over en link til noe lignende, og mye billigere. Disse her

DSC00200 (800x717)

DSC00204 (800x292)

De kom på litt under 200 kr, så det er jo ikke billige penner, men om de holder hva det står, så er det likevel billig. Jeg har testet ihvertfall en av de, og den skriver på papir som det ligger vann på, og på vått papir 😀

Jeg kjøpte logger fra en cachebutikk tidligere, som plutselig forsvant.. Jeg bruker ellers en del vanlige notisbøker osv, men har en del cacher som ikke er plass til bøker i. Og jeg liker disse loggene med «rite in the rain» papir, så nå ble løsningen og kjøpe denne

DSC00189 (679x800)

Man får kjøpt den i forskjellige farger, jeg valgte hvit. Man kan klippe til og lage loggene helt selv, eller bruke ferdige maler som man finner på nett.

Kokken slår til igjen..

Kjøpte noe fisk i sommer, klippfisk.. og da er jo veien «kort» til Bacalao. Det er ikke ofte jeg lager, heller sjelden, veldig sjelden..
Jeg sjekket oppskrifter og fant en som så veldig god ut i forhold til ingredienser og slik. Jeg husket til og med å vanne ut fisken!

I ettermiddag var det bare å gå i gang, jeg kuttet og delte og herjet på kjøkkenet. Jeg fulgte oppskriften nøye, og var å så på oppskriften mange ganger underveis, for å være sikker på at jeg gjorde det riktig.
Til slutt var det inn i stekeovnen med formen, og jeg hadde 1 1/2 time på meg til den var ferdig. Alt så veldig lovende ut.. nesten så det var for godt til å være sant.

Ble noe «rart» med fargen da jeg tok bilde.. den er mer rød, men slik ble den

Finn en feil!

DSC00193 (800x485)

Når jeg sette meg ned for å spise så tok jeg et raskt blikk på skjermen på datamaskinen, var oppskriften som var oppe, og plutselig var det en setning som fanget oppmerksomheten min «..Dekk med lokk eller aluminiumsfolie og bak retten i ovnen ved 200 grader i ca 1,5 time, til potetene er møre.» Jepp.. jeg hadde fått med meg 200 grader i 1 1/2 time.. Jaja, det ble ihvertfall veldig godt. Under «lokket» var det vanlig bacalao 😀

Sommeren kom tilbake en tur i dag, og skal være en stund. Det kjennes kjempegodt ut med sol og varme igjen, spesielt etter dagene som var forrige uke.

 

Uken som var, og minner

Uken var kald! Vi hadde til og med kuldegrader såvidt det var. Og i helgen ble det regn.. søndagen var fin, så da benyttet vi anledningen til å gå en tur på «fjellet» med Kaos

DSC00186 (800x452)

Det ble mange kilometer, men på flatt terreng, så da var det veldig overkommelig.

I dag har jeg startet på middagen til i morgen.. det tar litt tid å lage middag noen ganger, ihvertfall når fisken må ligge lenge i vann. Og jeg lærte for slik ca 31 år siden at det var veldig lurt å ikke hoppe over akkurat den fasen der fisken må vannes ut et døgn eller to. Det var et minnerikt måltid, hahaha… Og når jeg først er inne på måltid, Kaos stakkar er ikke vant til røykvarsler han.. (Amanda reagerte ikke på den). Han blir bare forvirret, og ligger lenge etterpå for å se hva som skjer videre ute i gangen. Jaja, han blir vel fort vant til det her når han er inne under matlagingen.

Minnene som dukker opp på facebook nå og da har jeg litt todelt syn på for tiden.. men slik er det bare. Må bare dele dette bildet som dukket opp som minne fra to år siden på fb i dag

IMG_8797 - Kopi (2) (1024x683)

Vakreste og beste diamanten jeg noen gang kan tenke meg ❤

Det dukket opp bilde fra samme dag for tre år siden også, dette

boerboel dog of - Kopi (900x601)

 

Bobil, autopass, strøm, PKK

Har blitt noen viktige endringer for de som har bobil over 3,5 tonn dette året. Jeg regner med at de fleste har fått med seg saken om bompengene.
Før betalte vi det dobbelte eller tredobbelt av hva en vanlig personbil eller bobil på opp til 3,5 tonn betalte. Det utgjør en forskjell i løpet av ett år når f.eks en passering nå koster 32 kr istedenfor 96 kr, 18 kr istedenfor 54 kr osv.
Men man får ikke dette automatisk, om man ikke har elektronisk brikke med en avtale (bombrikke). Vi skaffet oss Autopass, og den fungerer helt flott, det grønne krysset lyser opp hver gang vi passerer et bomanlegg.

Det kom også nye regler ang periodisk kjøretøykontroll (PKK), eller EU kontroll.., før måtte vi som hadde tyngre bobil enn 3,5 tonn ha bilen inn til kontroll hvert år. Fra i høst er det på samme måte som de lettere bobiler, først etter fire år, og så annet hvert år. Dette gjelder bobiler opp til 7,5 tonn.

Da gjenstår blant annet ferjetakstene.. vi med bobil over x antall meter betaler jo mye mer enn personbil med campingvogn som er mye lenger, hvor enn logikken er der.

Men da vi kjøpte bobil over 3,5 tonn var ikke noe av dette over her bestemt, så for oss ble det bare en stor bonus!

 

Så er det dette med strømforbruk i en bobil, hvor lenge kan man være uten å lade osv. Enten er vi veldig heldige, eller så bruker vi ikke strøm.. Vi har ikke ladet batteriet på bobilen (annet enn kjøring) noen gang når vi har vært på tur/ferie.
I sommer når vi kjørte til og fra Lofoten og sto godt som rolige i noen dager, så hadde vi likevel mer enn nok strøm.
Vi har måler på strøm på bilen, strøm på boenheten, vannmengde og doen. Veldig greit å ha målere som fungerer.
Slik er det når vi har vært ute å kjørt vår og senhøst også, og vi har gammelt batteri i bobilen vår.

Når jeg først skriver om bobil og diverse.. må jeg bare ta med dette med dato på gassflaskene igjen også –> den farlige gassflasken

De fleste har fått med seg dato og holdbarhet på slangen inn på gassflasken, heldigvis. Men husk også å sjekke datoen på gassflasken, og hvordan pakningen er.
Og til sist, en god gassalarm er gull verdt! Jeg «tullet» så med kokeblusset sist jeg laget mat, at gassalarmen gikk.. Det er veldig greit å se (høre) at den fungerer.

God tur 🙂

DSC00012 (800x533)

 

Savnet etter Amanda

Jeg visste at første tiden etter Amanda kom til å bli vanskelig, og det ble den, og det er den..
Det dukker stadig opp «første gangen uten» episoder, og noen av de kommer veldig plutselig..
Jeg hadde det bra travelt første tiden etterpå, heldigvis. Men likevel så var savnet stort.
Å komme hjem fra jobb første dagen etter den helgen var som å gå rett i bakken, det var så merkelig og vondt, at jeg faktisk ikke syntes noe om å komme hjem. Var ikke forberedt på tomheten og hvor stille det var.
Alle små dagligdagse ting man ikke tenker over ble plutselig veldig merkbare.

Denne sangen her passet så utrolig bra

 

 

Hver dag er det plutselig noe som skjer eller ikke skjer.. som gjør at jeg tenker på Amanda. Stort sett bare småting, men likevel viktig.  Det er vondt selv om det er gode minner,  det vil alltid komme øyeblikk som gjør at tårene kommer. Samtidig er det mange minner som ikke nødvendigvis var så bra akkurat når de skjedde som jeg tenker tilbake på med et smil, lammesteken er en av de..

Denne bloggen har vært mest om Amanda, og jeg har stort sett hele livet til henne her, på godt og vondt. Jeg har vært ærlig hele veien om hvordan hun har vært, hvor slitsomt det kan være, skader og sykdommer, gleder, oppturer og de mange helt fantastiske opplevelser og øyeblikk.

Det blir bedre, og isteden for å tenke på alle årene vi ikke fikk, så tenker jeg tilbake på alle de årene som vi fikk, Amanda var virkelig «en gang i livet hund», og disse årene vi hadde sammen blir aldri borte ❤

IMG_0069

 

 

 

Tatoveringen min

Noen setter dype og varige spor, noen er Amanda, og her er hennes spor ❤

DSC00177 (800x705)

 

(Tatoveringen, vil si huden er ikke 100 % enda, men bra nok til å ta bilde)

Tatoveringen er Amanda sin pote ♥

Da jeg så hvordan tatoveringen skulle bli ble jeg nesten helt satt ut, den ble så mye bedre enn jeg tenkte.
Det finnes så mange «ferdige» tegninger av hundepoter osv, men jeg ville jo ikke ha en hvilken som helst pote til tatovering, jeg ville ha Amanda sin pote, og det ble det.
Den er ikke «fin og jevn» som en «ferdig» tegning hadde villet vært, men akkurat som poten var. Til og med hårene og klørne er der, vakreste tatoveringen jeg vet om.

De fleste raser er spesielle på sin måte, boerboel er en av de mer spesielle.. og Amanda var helt spesiell, snakker virkelig om «once in a lifetime» hund. Denne tatoveringen føles derfor så riktig ❤

 

Kaos på hjemmebane

Da har vi begynt på jobb igjen, og nesten inne i de vanlige rutiner. Kaos er som vanlig her på de fleste ukedagene, pluss en og annen helg, slik som før.
I går var jeg og Kaos på tur alene for første gang på mange måneder. Ikke til å legge skjul på at jeg synes han er litt «vanskelig» å gå tur med, han er sterk.. og det er ikke jeg. Så når vi skulle på tur i går prøvde vi å ble enige om noen få regler.. Haha, joda, det gikk faktisk utrolig greit syntes jeg. Det gikk såpass greit at jeg ser at vi fint kan gå på tur igjen uten at jeg trenger legge meg i hardtrening.. Men jeg har aldri gått den turen vi gikk i går så fort noen gang, jeg så på klokken når vi gikk, og når vi kom tilbake, og er nesten så jeg tror det er noe feil et sted.
Å gå tur med Kaos er langtfra det det var å gå tur med Amanda. Når jeg gikk med Amanda så gikk vi å ruslet hit og dit i skogen, Amanda svinset og snuste, tuslet rundt omkring og vi brukte utrolig lang tid på kort avstand. Vi hadde ikke bare slike koseturer da, hende seg vi gikk langt også, og gikk «på».
Kaos går han, så det er bare å henge med.. Når jeg har gått tur med Kaos før så har jeg alltid sagt at dette er det lenge til jeg skal gjøre neste gang. Turen i går gikk på begges premisser, og vi hadde merkelig nok en fin tur begge to. Men så var vi slitne etterpå også, det ble ingen tur i dag.

Kaos synes det er litt kjedelig inne her noen ganger.. men det er ikke noe problem, han lukker opp døren til roterommet og klarer å finne fram til leker. Så tar han med seg leken fram i stuen og leker litt. Han er litt raskere enn Amanda til å gå hardt på med lekene, bortsett fra med grisen.. Akkurat med den ble det samme reaksjoner som Amanda hadde, ikke noe de likte..

DSC00121 (800x772) DSC00125 (800x714)

Ferieslutt for denne gang

Da er sommerferien ferdig, og i morgen er det jobb igjen. Jeg kunne tenkt meg lenger ferie jeg, men samtidig er det veldig greit å begynne på jobb igjen også. Trives i jobben, og har dessuten igjen litt ferie til senere. Kjenner det er godt å ha igjen litt ferie til høsten/jul, noe å se fram til da også.

Vi var jo på tur i helgen, innspurt av ferien. Siste dagen ble bare regn, så vi dro hjem i går kveld. Men vi fikk med en cache jeg har litt delte «følelser» for..
Det regnet som sagt hele dagen, så var veldig begrenset hvor mange cacher vi lette etter, men en fanget interessen vår. Vi hadde også slik flaks at akkurat da småregnet det bare, så vi trasket i vei.. Når vi kom fram så oppdaget jeg at den kanskje ble enda verre enn jeg trodde.. pga stedet, men vi begynte å lete. Vi gikk litt rundt, lette litt, gikk litt mer, så opp og ned, hit og dit.. undersøkte mye.. sto å snakket litt om mulige og umulige løsninger. Til slutt hadde vi brukt nesten en time, og jeg fant ut at dette «gidder» jeg ikke mer, sende en mld til noen andre om mulig å få en hint til senere (denne kom garantert til å stå på «watch listen» min), Tore måtte selvsagt sjekke litt ekstra med det samme vi gikk.. og der var cachen gitt! Først ble jeg glad, så ble jeg irritert.. og hvorfor jeg ble litt irritert kan jeg ikke skrive noe om 😛 I hvertfall ikke til de som ikke har funnet den, og jeg glemte til og med og ta bilde av stedet!  For de som lurer er det  GC60VJ5, anbefales..

Vi fikk helt sikkert mange nye sektorer på turen (360 degrees of Norway), siden vi ikke hadde vært i dette området før, slik sett er det morsomt.
Men, vi planlegger jo ikke, så det blir bare tilfeldig hvilken sektorer vi finner, og ikke finner.. Når vi engang nærmer oss «slutten» på sirkelen så får vi planlegge og ta noen oppsamlingsrunder rundt omkring.. Føler det blir for mye stress og mas om man planlegger for å ta flest mulig/bestemte sektorer, men folk er forskjellige, noen synes det er om å gjøre å ta den raskest mulig.
Vi fikk et nytt fylke på cache kartet vårt, Buskerud. Vi fikk nok en del kommuner også, men vet ikke hvilken eller hvor mange..

På denne turen har vi gått litt også, noen ganger for noen cacher, og noen ganger for en.. her var det ikke så langt, men måtte over en liten «myr», og med det samme jeg gikk over på tur til cachen kom det en merkelig lyd fra bakken et sted.. Det var så merkelig at jeg snudde meg flere ganger etterpå for å se.. og på tur tilbake så jeg meg godt rundt, og lyttet.. men hørte ikke noe den gangen. var nesten litt småekkelt, hadde jeg vært alene hadde jeg løpt..

På bildet fra oppe der vi var så kan man såvidt se bobilen oppe til høyre.. foran noen grushauger.

DSC00167 (1024x683)

Hund i bobil

Innlegget er skrevet for mange uker siden.

Tredje bobilen vi har nå, og Amanda var med i alle tre.
Fått noen spørsmål ang hund i bobil, og litt småting ellers, så her er litt tips og råd ang hund i bobil slik vi har gjort det.

Vi har hatt hundebur i alle bobilene, og det har fungert veldig greit. Bilder lenger nede. I den bilen vi har nå så kunne vi faktisk ha på Amanda selen og la henne sitte foran. Må bare gjøre oppmerksom på at selene ikke er en hvilken som helst sele/sikkerhetssele til hund, men en som tåler en del, finner den i et tidligere innlegg hos meg her.

Skal man ha med hund i bobilen er det viktig å sikre den best mulig for hunden sin del, og for personene i bilen. Man vil ikke ha en hund i nakken ved kraftig bråbremsing/kollisjon. Man vil heller ikke at hunden skal knuses inn i frontruten fordi den ligger usikret på fanget.

Det finnes mange forskjellige løsninger, jeg viser de vi har brukt.

Vi funderte veldig i første bobilen, men det ble veldig enkelt og greit til slutt
Buret står der det egentlig er en liten sittegruppe

hundebur i bobil

Her er Amanda når vi sto i ro, dørene åpne og valgfritt hvor hun kunne værewpid-imag0151.jpg

Sittegruppen før buretIMG_0396 (494x800)

Så kom bobil nummer to, den hadde køyesenger bakerst og da ble det veldig «enkelt». Buret ble plassert i nederste seng. Vi kjøpte først et Variocage bur til.. men pga plassen ble det en str mindre enn det første vi hadde

bur i bobil bur i bobil

Jeg følte ikke at dette passet så bra, selv om buret i seg selv er det beste. Så etter en stund så ble det nytt bur på Amanda, igjen.. Laget etter mål.

hundebur i bobil

wpid-wp-1427568514498.jpegPå bildet over her så var vi på/skulle på tur om vinteren, så jeg hadde et liggeunderlag bak buret og på siden av buret som var mot veggen, dette for å isolerer noe.

Andre bobil var så dårlig at selger kjøpte den tilbake.. og vi var plutselig på utkikk etter bobil, igjen.
Vi visste fremdeles hva vi ville ha, en med køyesenger bak, eller en «sidesofa» med plass til buret. Det samme som vi så etter med bil nr to.
Vi har en litt «stor» hund, så det skal til litt plass. Mange har hunden i garasjen, men det er ikke noe for oss, eller Amanda. Det fungerer sikkert for noen, bare man har oversikt over temperatur, og ser hvordan hunden(e) har det, men er ingen løsning jeg ville valgt. Det blir skrevet så mye om hva med kollisjon osv, men når man skal se på de bobilene som blir skadet, så er det noen ganger forfra, noen ganger bak, og noen ganger på siden. Man klarer ikke gardere seg helt, ingen klarer å forutse hvem, hva og hvor. Men man bør gjøre det man kan for å sikre best mulig, og da er det ikke snakk om å bruke disse elendige sikkerhetsselene/bilselene man får kjøpt på «alle» dyrebutikker, eller et stoffbur.. Dette har jeg skrevet om før, så tilbake til bobil nummer tre.

Etterhvert kom vi så langt at vi fant en bobil som passet, denne hadde ikke køyesenger, så ble sofaen på siden som ble Amanda sin plass.

Hundebur i bobil

IMG_3489 (800x533)

hund i bobil hundebur i bobil

Jeg kjøpte en vannskål som ikke søler.. den er jeg utrolig tilfreds med til bruk i bilen. Kan la den stå i buret eller på gulvet i bilen, den søler ikke, og Amanda har alltid vann tilgjengelig, er en roadfresher her (retreq)

road refresher vannkopp hund

Det er jo litt forskjell på hvilken hund man har også,  små hunder eller store. Mange med små hunder lager til små «hundegårder» utenfor bobilen når de raster eller overnatter., det er ikke så aktuelt for oss.. men samtidig har vi en veldig fin «vakthund» i Amanda siden hun er såpass «stor».

Det er veldig greit at hunden blir vant til å være alene i bobilen, på samme måte som personbilen. Ikke alle steder det er like egnet å ha med hunder, bl.a i butikker, og da er det greit at hunden er rolig mens man selv er borte.

Amanda får stort sett gå som hun vil i bilen når vi ikke kjører, og mye er tilrettelagt for at hun skal ha det bra..

IMG_2821 (800x533) – Kopi

Nok mat og drikke er viktig, bobilen vi har nå er første bilen Amanda har drukket vann fra vanntanken i bilen på. Jeg forstår ikke hvorfor, men det er veldig greit når hunden drikker vannet man har med.
Vi har med et lite utvalg av førstehjelputstyr til både folk og hund, vi kjører ofte på sideveier, og går kanskje en tur eller to, så er greit med litt utstyr om hunden er uheldig. Ikke alle steder det er like lett å få tak i veterinær med det samme, og det er ikke alt man trenger kontakte veterinær for heller.

Å ha med hund i bobil er veldig greit og lettvint synes jeg. Man har med det man trenger, og finner alltid en plass å stå.
Vi har alltid fricampet, og trives best med det. Og mange ganger finner man fine steder det er fint å gå tur med hunden også.
Det går helt sikkert greit på campingplasser, man har jo med hund når man leier hytter på campingplassene. Med bobil slipper man å lete etter campingplasser, eller være redd for at det er fullt når man camper slik som vi gjør.


Innlegget er skrevet for lenge siden, nå har vi ikke Amanda, men velger likevel å legge ut innlegget,siden det først og fremst går på hund i bobil og ikke Amanda i utgangspunktet.