Kategori: Hverdagsblogg

Dette innlegget skulle jeg legge ut tidligere i sommer, men det ble bortglemt. Men har fremdeles ikke fått noe svar, hverken på mail eller messenger, så da er det igrunn like aktuelt.

I sommer fant jeg noen spennende godbiter til hund. Overraskende nok så var de slike som Jen kunne spise. Jeg bestilte noen pakker fra en nettbutikk pluss noe til..
Etter noen dager kom pakken.
Når jeg bestiller noe som Jen skal spise så sjekker jeg alltid innholdet. Nå var noe av innholdet i et par av pakkene søtpotet, og jeg vet at søtpotet skal man være litt oppmerksom på. Jeg fant ikke noe på hjemmesiden til de som har varen, så sende de en mail og spurte hvor søtpotetene de bruker kommer fra. Mailen sende jeg 10. juni, men har enda ikke fått noe svar.

Jeg pleier også å sjekke når jeg får varen, hva som står på pakken, posen eller boksen. Og det gjorde jeg denne gangen også.
Når jeg bestilte så sto det dette ang varen på hjemmesiden

Skjermbilde fra fish4dogs

Når jeg fikk den og så bak på posen så sto det slik

Råprotein 30 %
Nå er kanskje ikke Protein og råprotein helt det samme..

Jen får uansett ikke noe med så mye protein i. Jeg tok kontakt med de på messenger, og spurte

Det er en stund siden, og har ikke fått svar enda. Kanskje de har lang ferie? Har jo ikke fått svar på mailen enda heller.

Nettbutikken jeg kjøpte fra var ikke fish4dogs, men var inne på siden til fish4dogs jeg leste om produktet, og de som produserer produktet om jeg ikke tar helt feil.
Nettbutikken jeg handlet hos var veldig greie, og de sende meg returlapp osv, så den saken er helt grei. Men det er et lite prinsipp.. Jen har nyresvikt og skal ikke ha noe med mye protein i. Feilmerking kan skje, men da bør man i det minste få svar når man spør.
Når jeg var inne på hjemmesiden deres etterpå for å se, så var det endret litt, det så slik ut

Skjermbilde fra fish4dogs

Noe har tydeligvis skjedd der, næringsinnholdet er borte. Men å gi meg et svar?

Vi har hatt noen fantastiske dager nå, selv om det har vært litt kaldt om nettene. Det som kan fryse av vekster, har selvsagt gjort det. Litt irriterende med ertene, men får håpe på en lenger sesong neste år. Gulerøttene tåler heldigvis litt kulde, får se om jeg får tatt inn en del om det ser ut til å bli mer langvarig kulde. Høsten er ikke akkurat så forutsigbar med vær, egentlig ikke de andre årstidene heller 😁

Jeg har endelig fått tortillajern/presse. Begynte å se på igjen i vinter, men jeg skulle ha størst mulig, og av støpejern. Fant ett sted i Norge, og de var selvsagt utsolgt. Vurderte å kjøpe fra Danmark, men prisen ble litt annen da. Så jeg ventet, og ventet.. Til slutt fikk butikken inn igjen, og jeg bestilte.
Jeg har laget tortillalefser selv tidligere, og smaken er så mye bedre enn de man kjøper.
Er litt arbeid å lage de, men med en presse ble det utrolig enkelt. Jeg bommet litt på mengde deig på stykkene så lefsene ble i tykkeste laget, men da blir de tynnere neste gang.

Jeg har endelig fått meg ny veske til mobilen. Ikke at det er så viktig, men grunnen til det var veldig viktig. 
I sommer mistet jeg visakortene mine (husker ikke om jeg nevnte det her på bloggen), jeg sperret selvsagt kortene med det samme jeg oppdaget det. Og siden jeg ikke fant de igjen  noe sted så måtte jeg bestille nye kort. Dette var like før ferien også, selvsagt! De nye visakortene kom siste dag med post før ferien, puh! 
Jeg stusset jo litt på hvor i all verden jeg hadde kortene mine, men tenkte de dukket vel opp igjen en gang. Og når det hadde gått en tid i sommer fikk jeg plutselig melding på fb fra noen jeg ikke kjente. Visakortene mine lå ved siden av en av cachene mine, snakk om gavmild CO 🤣 Jeg fikk spørsmål om de bare kunne klippe de i stykker, og det var det jo. Greit å vite hva som hadde skjedd ihvertfall. 
Senere i sommer oppdaget jeg plutselig at visakortene min var borte, igjen 😯 Altså, den følelsen! men da hadde jeg en anelse om hvor de var. Hadde gått et ettersøk, og skulle ta bilde av noe, da hadde kortene sannsynligvis sklidd ut av kortlommen. Tore tok turen, og etter en stund kom det bilde, av kortene mine 😊 Da la jeg fra meg mobilvesken, og tok i bruk en kortholder igjen.
Alle kan være uheldige å miste kortene, men to ganger i løpet av en sommer føltes litt ille. Nå ligger de trygt igjen.

Høsten er tid for strikking, lesing og tv-serier. Nå gjør jeg egentlig alt av dette stort sett hele året, men mye mindre enn nå framover. Jeg driver fremdeles med samme genser som jeg har strikket på siste månedene. Men det går nå framover, en maske nå, en maske da.. 
Jeg leser en bok som ser ut til å være veldig bra, men jeg leser maks 5 min, så sovner jeg. Jeg ble ferdig med tv-serien «Et sted å høre til» på NRK for litt siden. Det er en av de topp fem seriene jeg har sett tror jeg. Pluss for at alle delene ligger ute så man kan se på hvor mange episoder man vil når det passer. Nå må jeg se om jeg finner meg en annen serie å se på. Har et par andre, men det er litt andre serier.
Jeg kjøpte meg jo en boks til å ha på gulvet, til å ha strikking og strikkeutstyr i. Slik at jeg kunne ha det trygt for Jen, i tilfelle hun fant ut at hun skulle hjelpe til. Det har gått helt fint, og alt har fått vært i fred, til nå. Det tok Skye en dag å åpne boksen, hun tok bare av lokket 🙄 Så nå står boksen i sofaen. 

Snart helg igjen, håper været holder seg slik at vi får vært en del ute. kanskje det blir en fjelltur igjen også 😀

Var hos nevrolog forrige uke. Og skal fortsette med Aimovig.

Både kjenner og ser (hodepinedagboken), at jeg har bra virkning av den. Så var nokså sikker på at jeg kunne fortsette.
Nå har jeg ca 8-9 migreneanfall i mnd. På en måte er det greit når jeg tenker på hvordan det var før. Samtidig kjenner jeg at noen av de anfallene jeg har nå gjør meg mer sliten. Men om de er anfallene som gjør det, eller det at jeg har så mange bra dager, er jeg ikke sikker på. Kan jo se litt rart ut når jeg skriver det slik. Men med så mange migreneanfall jeg hadde før, så kjente jeg ikke så godt de bra dagene. De gikk med på å «komme seg», og jeg hadde vel egentlig migrene eller etterdønning nesten hele tiden. Rart hva man venner seg til.

Nevrologen sa jeg kunne prøve dobbel dose av Aimovig. Jeg er veldig i tvil om hva jeg vil ang det. Nå har jeg ingen bivirkninger av Aimovig, som jeg vet om. Og ingen kan si om jeg får det av å doble dosen eller ikke. Når man først har tatt injeksjonen så er det for seint å angre. Må bare vente til den går ut igjen. Men samtidig, tenk om jeg f.eks går ned til 3-5 anfall i mnd, uten bivirkninger?
Jeg kommer nok til å prøve, tror jeg. Men venter en mnd eller to.. Nevrologen sa også at det kunne ta noen måneder før det virket skikkelig, når man hadde hatt så mange anfall i mnd. Så det kan jo bli bedre enn det er nå, med den dosen jeg går på også.
Nå er det like før neste injeksjon skal settes, og om det er det, eller tilfeldig at jeg har hatt flere dager enn vanlig med migrene vet jeg ikke. Var ikke slik forrige gang, men gangen før der igjen var det slik som nå. Får se tilbake på hodepinedagboken om et par mnd, for å se om det kan være noe mønster.
Torsdag regnet jeg med at jeg kom til å få migrene, mye pga tur til Lillehammer, nevrologen osv. Men migrenen kom før jeg sto opp, ikke så bra start på dagen. Dagen etter var det på igjen, like etter jeg kom på jobb så var det bare å finne anfallmedisin. Det ble en slitsom dag. Lørdag klarte jeg meg uten medisin, men formen var ikke helt på topp.
Blir uansett spennende å se om noen måneder, det kan jo bli enda bedre 👍

Skye har vært på sin første fjelltur, og første bytur denne uken. Fjellturen ble selvsagt på Aursjoen 🥰
Tore tok med Jen og de gikk en fin tur på fjellet, mens jeg og Skye surret rundt på et lite område. Passet på at Skye fikk hvilt litt et par ganger også, før vi gikk ned igjen til bilen. Hun er så liten at det er ikke aktuelt å gå tur slik vi pleier. Men er viktig å gå i terrenget slik. Skye og Tore er i skogen flere ganger i uken, greit når man nesten bor i skogen.

Vi var på Lillehammer i går. Hadde ikke så god tid der, og greit å ikke pushe på for mye. Men ble noen rusleturer på parkeringsplassen på sykehuset. På tur hjem igjen så tok vi pause på en veilomme. Skye både tisset og gikk på do, 4-5 meter fra E6, mens trafikken dundret forbi. Jeg tenkte hun skulle gjøre det på andre siden av bilen vår, der det var litt mer skjermet, men neida.
Ellers så sov Skye i bilen stort sett alt mens vi kjørte i går. Hun protesterte litt etter ene pausen. Men så roet hun seg, og sov siste timen før vi var hjemme igjen.

Skye vokser så mye at man nesten ser det fra dag til dag. Vi veier henne en gang i uken for å se, og nå sist var det så vidt over en kg. Jeg synes det er litt mye, men hun holder seg slank. Så selve veksten får vi ikke gjort noe med. Passer på å klippe klør hver uke, siden vi gjør det med Jen. Det er et mareritt med Skye etterpå, klørne blir sylskarpe, og hun kravler en del.

Forholdet mellom Jen og Skye er likedan. Til tider veldig hektisk, for oss.. Jen er ikke alltid så hjelpsom for å si det slik. Ofte når Skye er på tur «ned», så finner Jen en leke og går forbi henne. Tilfeldigvis slipper hun leken også 🙄 Da girer Skye seg opp igjen, og så har vi det gående. Sånn går nå dagene 😄 Veldig greit å kunne dra på jobb kjenner jeg 😂

Skye synes fremdeles de kan sove sammen litt mer, mens Jen helst vil være i fred. Noen ganger er det likevel greit å ligge på samme sted.

Her går det fra det ene til det andre

Har vært så som så med været i helgen, har vært en del regn! Vi fikk besøk av barn og barnebarn om dagen og ettermiddagen i går, for alle sin del så gjør det seg med ikke for lange besøk for tiden 😂 Jen passer på at hun får sin del av oppmerksomheten, og litt til. Ser ut som det fungerer bra🥰

Det har vært veldig godt å begynne på jobb igjen. Spesielt siden det er til dels hektisk på hjemmebane for tiden 😄
Jeg tror alle tre er veldig glad når jeg kommer hjem om dagen, men Skye er den som viser det best. Hun blir nesten helt ustyrlig, litt for mye kan man si. Hun er nesten like glad når hun står opp om morgenen også. Og morgenen starter tidlig.. Men hun sover stort sett hele natten, så da får det bare være slik.
Siden hun står opp tidlig, så er det tidlig frokost. Jen gikk fort over til 3 måltider om dagen når hun var valp, det gjør nok ikke Skye enda. Skye spiser med god appetitt stort sett til hvert måltid. Vi fikk med en del mat når vi hentet henne, og hadde kjøpt inn så vi hadde noen kg hjemme. Men er utrolig hvor fort det går litt mengde.

Jeg er nesten like opptatt av hundemat som jeg var før. Og var veldig i tvil om hvilket fôr Skye skulle få. Det løste seg fort når jeg fikk vite hva hun fikk. Jeg hadde ikke engang hørt om foret før, men heldigvis var det et par steder man kunne kjøpe det i Norge også. Kommer til å supplere med ett annet fôr etterhvert, greit å variere litt.
Jen spiser forøvrig ikke foret til Skye. Hun skal jo selvsagt ikke spise det, siden det ikke er bra for henne. Men hun viser faktisk avsky for det. Kan snuse på det, på litt avstand, og så går hun nesten omvei for å unngå det. Det er så små kuler at det ikke skader med et par, Men om hun får i seg en kule ved et uhell så spytter hun nærmest ut igjen. De kan jo aldri spise samme fôr uansett, så prøver å lære Skye at man lar den andre spise i fred.. Til å lære merkelig raskt noen ganger, så er det merkelig hvordan enkelte ting ikke går inn i det hele tatt

Jen vil jo sove i fred, slik var det før Skye kom også. Nanook fant fort ut at Jen ble gretten om hun ble forstyrret. Men lærte han? Egentlig ikke. Skye vil såå gjerne være nær, og ligge inntil Jen. Og Jen murrer, og går. Men det har gått bitte bittelitt bra noen ganger. Fra noen sekunder og opp til noen minutt, så Skye gir ikke opp første tiden.

Vi hadde Kaos mye når Jen var valp, og vi visste at å ha bare en valp i forhold til valp og voksen hund er litt forskjellig. Men Jen var en mye roligere valp enn hva Skye er. Og Jen er ikke så voksen, som det Kaos var. Men det er bare en periode nå, så roer det seg *lever i håpet* 😄

Vi tar med Jen på en del annet, både for hennes egen del, Skye sin, og vår egen del. Jeg vil ikke at Skye skal bli vant til at Jen er med eller rundt henne hele tiden. Viktig å bli selvstendig, spesielt når man er to. Og vi har både tid og anledning til det.

Jeg skrev om en pakke tidligere i uken, og det var som jeg trodde, den var ikke til meg 🙁 Var til en annen, så jeg fikk adresselapp og sende det videre. Men det var nesten like greit også, alle garnnøstene gikk i blått. Jeg strikker ikke i blått.. tror ikke jeg har kjøpt noe blått garn på 25 år 😄

Og nå har det blitt nytt design eller hva det heter inne her jeg skriver blogginnlegg, hurra liksom 😖 Rart hvordan man ofte foretrekker det man er vant til. Men om jeg ikke finner ut hvordan man går tilbake til den gamle måten (om det finnes), så blir jeg vel vant til det etterhvert.

Gledet meg til helgen, siden det skulle bli bra vær, ihvertfall i morgen. Nå har jo noen endret på det. Altså, det skulle ikke vært lov! Trøster meg med at det skjer en del andre morsomme ting i helgen også.

Fra å ligge rolig utenpå sengen

Så man skal ikke gi opp håpet sier Skye, eller overdrive..
Vi tok å byttet seng i stuen, til den Jen hadde på soverommet, siden den er litt større. Så går det kanskje bedre.

Hvem liker vel ikke å få pakke i posten, jeg gjør ihvertfall. Og når jeg får pakke som jeg ikke vet hva er er det enda mer spennende.
Nå før helgen kom det er stor pakke i postkassen vår, vi har stor pakkepostkasse eller hva det heter.. så den fikk såvidt plass der. Venter ikke noe i posten nå, så ble litt forbauset. Så etter hvem det var fra, og ble enda mer forbauset. Jeg åpnet den når jeg kom inn, og den var full av garn, ett islandsk garn jeg ikke har strikket av før, eller hørt om for den del. Jeg tok ut alle garnnøstene for å se hva som fulgte med ellers, men det var ingenting. Ikke noen lapp eller noe.
Jeg vet 100 % sikkert at jeg ikke har bestilt noe fra der, men mitt navn, adresse og mobilnr står utenpå esken 🤔
Jeg sende en mail til avsender og spurte før helgen, men den har jeg  ikke fått svar på. Så blir spennende etter helgen om jeg får svar.

I morgen er det jobb igjen, første dag etter ferien, og samme dag som ungene starter. Heldigvis ble jeg ferdig med alt før ferien, selv om jeg gikk 50 % sykmeldt siste par ukene. Har en betennelse i foten , i hælen på en måte.. Husker ikke navnet på det, men kan vare en stund. Jeg har hatt det siden februar eller noe, så håper det er blitt mye bedre nå i ferien. Det har ihvertfall ikke hindret meg i turene jeg har gått. Har time hos fysio igjen også etter ferien, så er spent på om det viser framgang, jeg synes ihvertfall det.

Været har vært så fantastisk nå siste dagene, flott sommervær!
I dag tok vi en liten tilsynrunde ang cacher. Var noen som var ødelagt, borte, eller våte. Så nå har jeg fått ordnet opp i alle bortsett fra en, men den tar jeg i løpet av 2 uker. Har time på sykehuset igjen i slutten av mnd, så passer bra med en sjekk da.

Hundene koser seg ute også, her er de ute litt sammen, noe som ikke blir så ofte

Når vi kjørte bil i dag så slappet Skye av litt..

Gjett en gang hvorfor det er kompostelement på bilburet 🙄

Valpetiden er intens, men også veldig koselig. Her går det seg til dag for dag med hundene, blir spennende å se hvor lenge valpelisensen varer.
Skye virker å være en veldig fin og trygg valp, sovner hvor som helst.

Kjekt å ha noe å tygge på

Lekene til Jen får gjennomgå

Må nyte sola litt

Mm, herlig

Viktigåfåsolthelehalsen

Nei nå gidder jeg ikke mer sier Skye

Jen er ute og får leke seg også, men ikke så mye samtidig, det gikk litt for mye for seg.

Vi måtte endre litt i bilen. Jen er nok ikke helt tilfreds, fikk plutselig veldig liten plass. Men nå bruker vi ikke denne bilen noe særlig om vi skal kjøre litt, så slik sett er det greit. Buret er et dobbeltbur, og vi dro ut hele bredden (dybden?) og satte inn skilleveggen som fulgte med.

Ph har vært innom noen ganger, noe Jen har hatt veldig godt av. Han har knapt nok sett på Skye første tiden, Jen har fått full oppmerksomhet, lek og kos. Så nå er det greit å se litt på Skye også 😄

Greit å redde seg opp i sofaen

Au, dette gjorde tydeligvis vondt, men veldig greit å se reaksjonen på de. Skye fikk det som hun ville..

Fremdeles greit med høyde

Det er litt godt å sove på fanget også, og Jen holder seg i høyden..

Det har tatt lang tid, slik ca to år, men nå er Skye her.
Når Jen ble dårlig så fant vi nokså fort ut at istedenfor en tur/selskapshund som hund nr to, så skulle det ble en ettersøkshund som nr to også.
Tore sto på venteliste til en oppdretter i Sverige, men etter en tid så fikk han beskjed om at det ikke ble noe der. Han skulle derimot få overta tispen, og det var utrolig fristende. Minuset var at hun var akkurat «for gammel» syntes vi.
Vi undersøkte både her og der, men det skulle vise seg å ikke være så enkelt. Skulle vi hatt en bayer til hadde det kanskje vært litt enklere (men er ikke mange kull av de heller). Mor til Jen skulle pares igjen også, og jeg må innrømme at det hadde vært moro med en valp til fra der, men slik ble det ikke.
Tore sto etterhvert på ny valpeliste, denne gangen i Norge. Vi traff tispen på en sporsamling vi var på, og krysset fingrene for at denne gangen skulle det gå bra.
Tispen fikk løpetid, de dro utenlands til hannhunden for paring. Så var det å vente, igjen. Denne tispen gikk tom, så da sto vi der igjen da. Vi snakket enda en gang om rase, men Tore hadde hele tiden mest lyst på Hannoveransk, og hadde ikke lyst til å gi opp helt enda.
Etterhvert kom han i kontakt med ei i Sverige som skulle ha kull på tispen sin etterhvert, og da var det ny valpeliste. Da var det å vente på løpetid, paring, og så det store spørsmålet om hun var drektig.
For å gjøre historien litt kortere, det ble valper, og vi skulle få kjøpe en av tispevalpene 😀
Så var det å vente noen lange uker, veldig lange uker. Vi så jo etterhvert at jeg ikke kunne være med å hente valpen, siden jeg da hadde måtte gått i karantene etterpå. Det er slik det er, og helt greit. Men så ble det grønt der Skye var også, så vi bestemte oss for å se det litt an.
Dagen før så fant vi ut at vi fyller diesel i Norge, kjører direkte til oppdretter, og så tilbake igjen uten annen stopp enn valpepauser. Vi fant ikke en eneste cache 😁 Og kjøpte ikke en eneste boks snus, brusboks eller noe 😯 Akkurat det var ingen problemer med å unngå heller, vi hadde ett ærend, og det var Skye. Vil si, det ble to.. Vi tok med ene bror hennes siden han også skulle til Norge😄 Vi måtte stoppe like før grensen, siden man ikke har lov å ta med andre sine hunder over, så vi fikk en fin matpause for hundene der.

Mor til valpene var kjempefin, stor og velbygd.
Hun sa fra skikkelig når vi kom, og hilste på oss, sa fra litt mer, og så gikk hun ut å la seg. Kom inn igjen og la seg inne etter en stund. Det er veldig greit å treffe og se moren slik, og jeg likte henne veldig godt 😍

Vi hadde ordnet til med ett bur til i bobilen, så Skye og broren fikk eget bur. Det ble litt protester fra broren til å begynne med, men etter et par minutter så sov de.
Vi stoppet etter 1 1/2 time for vann og tissepause, og det var fremdeles tørt i buret. Så sov de til vi kom nesten til grensen, og møtte eieren til broren. Da spiste de begge valpene bra, drakk vann, tisset, gikk på do, spiste blåbær og tuslet omkring.
Så var Skye alene i buret.. det viste seg at det var lyd i Skye også, ikke så lite heller. Men etter et par minutter så sov hun godt.
Vi brukte mange timer hjem fra oppdretter, dra vel litt over tolv på dagen, og var hjemme ca elleve om kvelden. Vi tok vann, tisse, do og matpauser når det var behov. Og ikke ett eneste uhell i buret hele dagen/kvelden. Det var litt (?) lyd i buret første minuttet hver gang vi hadde hatt pause, men så sovnet Skye veldig fort.
Jeg hadde med så mye ekstra til å ha i buret, trodde det kom til å bli tiss, bæsj og oppkast på så lang en tur. Men ingenting.
Når vi ble alene og hadde bare Jen og Skye, så luftet vi begge likt, Jen unngikk Skye det hun kunne. Gikk store omveier, og lange buer rundt henne for å ikke komme borti henne. Når Skye gikk mot eller etter Jen så flyktet hun nesten. Så nesten ut som hun tenke «æsj» om Skye, at hun var skikkelig ekkel.
Siste lufteturen var nede ved Ringebu, og der ble det litt annerledes. Da var det ok å lukte på hverandre, gå ved siden av hverandre osv.
Når vi kom hjem så var vi slitne alle sammen, så det tok ikke lang tid før vi la oss alle sammen.
Hadde på forhånd ordnet til så Skye hadde en «innhegning» på soverommet ved siden av sengen vår. Mest for å gi Jen fred og ro, og for å være sikker på at ikke Skye vandret rundt å fant på ting om natta.
Jeg la ene hånden ned i innhegningen til Skye, og det tok ikke lang tid før hun sov. Hun våknet litt rundt fire i morges, men sov videre igjen. Og litt før seks var det tid for å ut, uten ett eneste uhell. Uhellene kommer uansett framover, det er ikke til å unngå med valp. Men det er veldig godt når man får sove hele natten, sier jeg etter en natt 🙄
Jen sto ikke opp før senere. Og selv om hun ikke er helt der at hun synes det er fantastisk bra å få en lillesøster, så går det nå veldig bra, nesten litt for bra enkelte ganger 😂 Vi prøver å unngå for mye herjing på de, pga størrelseforskjellen og at de skal være rolige inne.. Men Skye løper i full fart etter Jen, og Jen leker litt noen ganger, og unngår henne litt andre ganger.
Jen var en veldig grei og lett valp å ha med å gjøre. Ser at Skye ikke blir like enkel 😁 Er mye lyd i henne, og veldig mye piraya tendenser 😁 Men det er slik det er å ha valp, jeg får veldig flashback til Amanda. Tror det ga seg ved 6-7 mnd alderen med Amanda, så er bare å stålsette seg 😄
Jeg er sikker på at vi har fått den smarteste, flotteste og beste valpen av hele søskenflokken, som sikkert de andre synes om sin valp også 🥰

Jeg har jo så mye å skrive, så mange bilder, og så mange filmer 😂 Har lagt ut litt her og litt der. Kommer garantert mye på bloggen her etterhvert, må se gjennom noe av det jeg har tatt først.
Men må skrive noe jeg ikke viser her.. Vi fikk video av valpene og et rådyr (dødt) noen dager før vi hentet Skye, snakk om flott opplevelse for valpene. Slik er så utrolig mye verdt for senere. Og dagen før vi hentet Skye hadde de vært å møtt ett villsvin. Vi fikk se bildene når vi hentet henne. Så morsomt å høre og se. Jeg vet at en del reagerer på slik, men dette er valper som skal fylle en nyttig og viktig funksjon. Selv om mye ligger i genene, så er slike opplevelser og videre trening med på å få til en skikkelig bra ettersøkshund.

Første skogstur her hjemme

Og et bilde