Sommer, silver shade, og ringtrening

I dag ble det virkelig sommer 😀 Det tok litt tid, da jeg var ute å luftet Jen i morges var det minus 1 grader! Gresset (og ugresset) var isete, og det kjentes litt kjølig. Kledde godt på meg når jeg syklet på jobb gitt.
Det er bare forbigående tydeligvis, synd. Jen hadde storkost seg i bilen i dag, riktig temperatur for henne. Hun er fremdeles noen timer hjemme og noen timer på jobb hos Tore.
Jeg tenkte på dette med sommer og varme tidligere, så fant ut jeg skulle kjøpe silver shade duk (sølvduk). Silvershade reflekterer bort sol og varme utrolig bra, opp til 80 %. Samtidig ventilerer duken veldig bra, så den er kjempefin til å ha over bilen. Man må selvsagt ha oppe dør/vinduer, og sjekke ofte. Brukt på riktig måte er den et utrolig fint hjelpemiddel om sommeren.

DSC02621 (800x501)

Da vi var på utstilling i helgen ble det sagt fra over høytaleren et par ganger om hundene som lå i bilene. Det skal ikke så mye til før det blir farlig for hunder som ligger i bil, så man må alltid være oppmerksom uansett hva man dekker bilen med.


Og når jeg snakker om utstilling.. jeg lot Jen hvile skikkelig ut etter helgen før jeg prøvde å trene på dette med ringen igjen.
Jeg måtte prøve å finne en ny måte å «angripe» situasjonen på, for det nytter ikke med verdens beste godbiter. Når Jen ikke vil gå, ja da vil hun ikke gå. Jeg stikker nesten «biffen» inn i nesen hennes, men hun bryr seg ikke i det hele tatt. Frøken «Vil Ikke» kan være utrolig bestemt, og jeg drar ikke med meg en hund som så tydelig ikke vil gå. Jeg er opptatt av at det skal være lystbetont, noe morsomt, noe Jen gjør fordi hun vil, ikke fordi jeg tvinger henne.
Det er (heldigvis) ikke bare meg hun er slik med, for da kunne jeg bare latt andre trene litt, til hun kom mer «inn i det».
Jeg tenkte jeg skulle gjøre det på en litt annen måte, og i går kveld tok vi en kort treningstur. Jeg så litt svart på det noen minutter, men så løsnet det, og både jeg og Jen ble overlykkelige!
Vi avsluttet etter en halv runde til, med like godt resultat 😀 Vi kommer nok ikke «i mål» til neste utstilling, men det er fremdeles valpeshow, så vi tar det som det kommer 😉  Jeg vil heller jobbe litt «på lang sikt», en å pushe på og ødelegge alt sammen.
Jeg vet jo ikke om denne måten vil fungere videre heller, men skal skrive mer hvordan vi gjør det etter vi får trent litt mer 🙂

DSC02813 (800x486)

Hundesele til spor og ettersøk

Jeg så på forskjellige seler til ettersøk og spor for «lenge» siden. Fant noen seler jeg syntes så bra ut, men ble ikke noe mer med det.
Snakket med en for en tid siden som spurte om dette med å ha en sele til ettersøk/spor, og han sa at en del brukte en bestemt sele til dette, og andre brydde seg ikke så mye om det.
Jeg synes igrunn tanken om å ha på en spesiell sele når det skal gå spor/ettersøk er grei, så da bestilte jeg selen vi hadde sett på.

DSC02755 (800x534)

DSC02757 (556x640)

DSC02798 (800x534)

Den er litt i største laget enda, men regner med at hun vokser fort inn i den nå.
Selen er Niggeloh, og den er laget for ettersøkshunder om jeg ikke husker feil.
Jeg kunne tenkt meg selen i brunt.. men det hadde de ikke inne, så da ble det sort.
Det er feste både oppe og under på selen, og den virker solid og god å ha på

Vi må ha ny vanlig sele til Jen også, men jeg er veldig usikker på hvilken. Jen er ikke utvokst enda, og er ikke helt a4 fasong på henne.. Er ett merke jeg egentlig liker veldig godt, men så har jeg både hørt og lest om flere som har vært uheldige med at klipsene har røket, og da blir jeg veldig usikker.
Selv om Jen ikke er stor, så er hun «tung», og veldig til styrke og kraft i henne om hun vil. Så jeg vil ha en sele som er sikker, og som jeg føler meg trygg på at den holder. Det er ikke noen trekkhund vi har, men likvel er det fort gjort at de kommer situasjoner der Jen tror hun er trekkhund 🙄

 

På utstilling

Vi er ferdige med to dager på utstilling 😀 Og man kan trygt si det ble en nyttig erfaring, for både meg og Jen.

Vi hadde meldt på til søndag, og var ikke klar over at det var både lørdag og søndag til å begynne med. Da vi så at det var to utstillinger med to forskjellige dommere, så fant vi ut at vi meldte oss på begge dagene, både for erfaringen sin del, og fordi det er litt spennende å høre hva to forskjellige dommere sier.
Jen er jo bare valpen, og mye kan forandre seg, i begge retninger. Men det er jo likevel veldig spennende å høre hva andre synes om valpen, for oss er hun fantastisk uansett ❤

Siden vi skulle være hele helgen bestemte vi oss for å dra fredag, Er egen nattparkering, og der kunne man stå hele helgen.
Når vi kom fredag ettermiddag så var det forbausende mange allerede, men vi fant oss en veldig fin plass.
Vi luftet Jen litt, og spiste middag. Etterpå tok vi med Jen bort til utstillingsområdet for å se litt.
Vi så at veldig mange hadde satt opp telt allerede, så vi hentet teltet vårt og satte opp det også. Det var meldt et skikkelig drittvær på Oppdal om helgen, så vi kjøpte et telt i «full fart», og det viste seg å være veldig lurt..

Etter at teltet var satt opp så møtte vi på kjente fra Skjåk 🙂 Fikk snakket litt, og fikk noen tips ang ringen osv, slik er alltid greit å ta med seg.
Etterpå tok vi en rolig kveld i bobilen, med et par lufteturer i området. Parkeringen viste seg å være ved et veldig fint turområde, så slik sett passet det veldig bra.

Lørdagen kom, og det regnet, jeg kjente jeg var litt spent til dagen. Vi skulle ikke inn i ringen før elleve, etter programmet, så vi hadde jo god tid.
Vi syntes det var greit å komme tidlig, så fikk jeg sett en del andre og hvordan de gjorde det, og Jen fikk bli kjent med området.
Ringene var i «midten av et stort område, og utstillingsteltene opptok mye av plassen rundt. Det var noen områder det sto oppe skilt om at det ikke var lov med telt, ellers var det tydeligvis fritt frem. For å ikke få telt foran teltet vårt igjen, så «måtte» vi sette opp vårt på linje med de andre syntes vi. Så slik sett var ikke vi så mye «bedre» enn de andre. Jeg vet ikke hva som er normalt og ikke med slike telt, men det hadde vært mye bedre for alle om det f.eks ikke hadde vært lov å sette opp telt nærmere enn f.eks 3 meter fra ringen..

Jeg følte meg litt bedre etter å ha sett en del andre hunder bli utstilt, det var slett ikke alle som løp «fint», og noen syntes jeg så «nervøse» ut, og skulle ikke bort til dommeren. Andre løp hit og dit i ringen, så jeg ble veldig lettet 😛
Jen var seg selv lik, og etter å ha sittet å sett på de andre litt, så sovnet hun

19399635_10212089996139307_4566849931411480550_n – Kopi (800x450)

DSC_0157 (800x499)

Det ble litt forsinkelser, så vi var ikke inne i ringen før tolv-halv ett, og Jen gikk veldig fint, noen meter.. vi kom oss gjennom det på en «grei» måte, og bort til dommeren etterpå. Der klinte Jen seg inntil dommeren, og viste villig frem tenner 😀 Hun lot seg villig ta på og var bare blid. Dommeren var så hyggelig og blid, og det gjorde at det ble en veldig fin opplevelse for Jen (og meg).

dav

Kritikken ble også veldig fin

«Lovende hode, passende øyenfarge, bra ører neseparti, bra prop, passende benstamme, bra poter, noe kort brystkorg, sterk rygg, velvinklet»

Jeg syntes jo at det var en veldig fin kritikk, og ble BIR. Da er vi ferdige da, sa jeg.. Men nei, vi måtte vente til gruppefinalen fikk vi beskjed om. Og den skulle være tidligst klokken to (den ble annonsert til til klokken halv tre noe senere)

Vi luftet Jen litt, og slappet av til det nærmet seg tiden for gruppefinaler. Det skulle være i en annen ring, og det var oppsamlingsringer.. Veldig fint at det er folk på stedet som kan rettlede litt, for jeg visste ikke noe om dette og hvordan dette fungerte.
Her står vi og venter på å komme inn til gruppefinalen i gruppe seks (og man ser to andre hunder fra Skjåk i bakgrunn 😀 )

dav

Nå kunne jeg avsluttet her.. og kamera på mobilen til Tore streiket fra her, noe som var både veldig greit og litt dumt.. Men jeg fortsetter både i ringen og innlegget her.

Vi ble ropt opp, og gikk inn, noen få meter.. da var det stopp! Jeg kjente igjen uttrykket til Jen, og prøvde å lokke, friste og få henne med meg, men nei. Nok er nok syntes Jen, og dommeren (som var den samme som dømte oss i ringen tidligere) sa: ta henne opp og gå en æresrunde 😀 Så jeg løftet opp Jen og bar henne rundt i ringen, det ble en del latter, og når Jen ble BIG ble det mye applaus.

Det jeg ikke var klar over da, var at vi måtte inn i BIS ringen også.. det gikk som i BIG ringen ang oppførselen, og nå var det tydelig at det ikke var bare stahet fra Jen som gjorde at hun ikke ville gå, nå var hun sliten. Det var ny dommer, og han sa ikke noe, men jeg løftet bare Jen opp, bar henne en liten runde og fant plassen vår (Jen ble plassert på bakken igjen altså). Det ble en del latter og «noen» kommentarer rundt, men av det jeg fikk med meg var de bare positive. Jen fikk ikke noen plassering i BIS ringen.. men det hadde jeg ærlig talt ikke forventet heller.

Vi gikk tilbake til bobilen og slappet godt av. Jeg angret litt på at vi hadde meldt på to dager, for var som sagt ikke bare staheten som slo inn sist på dagen, Jen var rett å slett sliten og syntes det var nok, så jeg syntes litt synd i henne.
Vi snakket litt om hva vi skulle gjøre dagen etter, og ble enige om at vi stilte Jen på utstillingen, fikk bedømmingen (kritikken) og avsluttet der uansett hvordan det gikk. Vi skulle inn i ringen klokken ni denne dagen, så det hadde blitt en veldig lang dag for Jen (og oss) om vi skulle vente til slutten på utstillingen.

Vi hadde en koselig lørdagskveld med god mat, god drikke og fin kveldstur. Ble litt sent, bortsett fra for Jen, hun ble lagt litt over ni.
Bortsett fra en periode på ettermiddag (da det var BIS bedømming) og tidlig kveld, så regnet det hele tiden.
Vi skulle være ny ring om søndagen og blant de første som stilte (nr to) , og siden vi hadde bestemt oss for å reise tidlig søndag, så gikk vi å tok ned teltet vårt lørdagskveld. Det var lurt, for regnet høljet ned igjen etterhvert.

Søndagsmorgen våknet Jen tidlig.. så jeg og henne tok en fin morgentur i flott vær.
Så slappet vi av litt før vi ordnet oss til og gikk bort til utstillingsplassen. Været var bra, og hyggelige folk rundt omkring. Traff på kjente fra valpekurset 🙂 Og vi traff på to flotte eksemplarer av bayersk viltsporhund, som nesten «omringet» Jen 😀

DSC_0171 (800x521)

Vi ble ropt opp til ringen, og helt ny dommer, som tydeligvis hadde vært rundt BIS ringen i går.. Men han var så hyggelig, og syntes tydelig at det var flott/morsomt gjort.
Vi snakket litt, og Jen fikk tannsjekk og slik. Hun var like blid til denne dommeren.
Og så skulle vi gå en runde, som vi gikk feil vei.. vi sto feil vei når vi skulle til å gå (litt har jeg fått med meg 😉 ) men dommeren sa vi kunne bare gå den veien, så da gikk vi. Det gikk slik noenlunde, før Jen plutselig bestemte seg for at nå går jeg ikke lenger, men jeg fikk lokket henne med meg så vi kom tilbake til dommeren på et vis.. Og da sto hun veldig fint også 😯
Jeg tror at det viktigste for dommeren var at hun gikk, så det var derfor vi fikk bestemme retningen selv. Han var veldig hyggelig å snakke med, og håndterte Jen så fint.
Vi fikk forresten BIR, og veldig fin kritikk:

«G balance. Fem head. G character. Strong G angulation. Needs to get the topline more firm. Excellent coat. Very promising«

Vi ble jo kvalifisert til å inn i gruppefinalen denne dagen også. Men med tanke på at vi var ferdige ca fire på ettermiddagen dagen før, og at det sannsynligvis kom til å bli litt reprise av Jen, så syntes jeg ikke det var verdt det for henne sin del. Så vi avsluttet med en Jen som begynte å tø veldig opp til en annen bayer 😀

Var godt å komme hjem «tidlig», og det ble å slappe godt av litt.

Vi ble utrolig mange erfaringer rikere av denne turen, og her skal det trenes! Jeg tullet jo med den «stoppen» til Jen like før vi dro, men jeg hadde seriøst ikke trodd jeg måtte bære henne! Jeg syntes det var veldig flott av dommeren som gjorde det så hyggelig for Jen (og meg) i en slik setting som kunne blitt litt «slitsom».
Og vi var veldig heldige med dommerne begge dagene synes jeg, Jen fikk veldig fin opplevelse med de, og vi fikk hyggelige og fine tilbakemeldinger.

Som nevnt oppe her så ble vi mange erfaringer rikere, og håper på enda mer om to uker.. da er vi i ringen igjen 😀

Jeg skulle ta skikkelig bilde av Jen etter vi kom hjem i dag, løsningen ble dette

DSC02795 (455x640)

 

Hadde tenkt å prøve å ta nye bilder ute i kveld, men det begynte å bøtte ned her, haglet, og tordenvær, så det ble det ikke noe av.
Så vi får se om det blir noe av en av de første dagene 🙂

 

En liten alvorsprat

Nå har Jen passert 6 mnd, og selv om hun fremdeles er en valp så begynner hun også å bli «stor jente».
Her får hundene lov til mye, men det tar noen ganger litt tid å forstå hva man ikke får lov til, eller hva som ikke er «innafor».
I ettermiddag måtte jeg ta en liten alvorsprat med Jen, det blir nok flere.. Når jeg ligger på sofaen å slapper av, da er det ikke greit å komme å «bite» meg på nesen! Det er heller ikke greit å dytte lekene sine inn i ansiktet på den som hviler. Å stå på ryggen til den som skal slappe av litt på sofaen, det er heller ikke helt ok. Nærhet og kos er veldig viktig og koselig, men å legge seg rett over ansiktet til folk som sover, det er nok ikke så lurt. Å legge hodet i halsgropen, eller over nakken er greit om man ikke benytter anledningen til å bite på nese eller øre. Jen var egentlig veldig enig hun, men kjenner jeg henne rett så holder det bare til neste gang.. 😉

Vi skal på utstilling i helgen, og jeg har jo flere ganger nevnt at Jen er en veldig fin og mild hund. Men hun er litt sta noen ganger.. en ting jeg har prøvd å trene på er å «løpe» pent ved siden av meg, slik man gjør i ringen. Jen skal ikke løpe nei! Hun stopper opp og står der, rikker seg ikke av flekke, eller hun setter seg, og der sitter hun. Uttrykket hun har i ansiktet er veldig «haha, ikke jeg nei» Altså, er det greit å ta hunden i armene og løpe? (Nei, det var ikke seriøst, tror jeg..) 
At en så enkel ting skulle bli så vanskelig hadde jeg aldri trodd, hadde det enda vært i yngste valpeklassen vi skal delta i.. man regner jo med at de kan litt i den eldste klassen.
Alt det andre kan vi selvsagt, ikke!
Vi får gjøre som vi tenkte i utgangspunktet, ta det som en trening og kose oss 😀

I morgen er det bytrening på rett, det skal bli litt spennende. Greit å benytte anledningene når de kommer. I dag har Jen hvilt ut etter helgen, hun sov nesten sammenhengende til Tore hentet henne i dag.
Nå er Jen alene i 3-4 timer om dagen, og det synes jeg er ok. Har ikke lyst til å dra det ut så mye lenger enda. Det skal være greit og avslappende å være alene hjemme.
Etter jeg reiser på jobb så tar det alt fra 1/2 time til 1 1/2 time før hun legger seg til å sove. Hun bruker litt tid på forskjellige aktivitetsgreier, og kosedyr. Når hun har sovet så leker hun ofte litt mer, drikker vann, rusler litt rundt omkring, legger seg å leker litt mer, og etterhvert sovner hun igjen. Jeg er så glad for kameraet, merkelig at vi har fått til alt dette tidligere uten kamera.. 😛
Men siste tiden har jeg flere ganger glemt både kamera og Jen i lengre perioder om morgenen 😯 og jeg bare forter meg «inn» for å se, og der ligger Jen som oftest og sover, eller leker litt 🙄

Jen har ett og annet påfunnet som mildt sagt forbauser meg. I går når vi kom hjem fra turen så skulle jeg sette meg ned litt, tok frem en stol fra spisebordet, og i samme sekund satt Jen der 😯 som den største selvfølgelighet..

DSC_0132 (1) (650x800)

 

Jen på telttur, cacher og event x 2

Tidligere i vår fant vi ut at vi skulle til Lesja og området rundt for å cache. Vi hadde ventet på at det skulle komme et event så vi kunne dra da, men det skjedde jo ikke 😛 Vi fant en helg som passet LB og barnebarna, så vi kunne dra på cache/bobiltur alle sammen.
Etter det hadde gått en tid ble det plutselig publisert to event på Lesja, og begge var den helgen vi var der 😀 Noen ganger har man litt flaks!

LB og ungene kom hit fredag slik at vi brukte begge bilene våre (pga Jen), og så dro vi. LB måtte en snartur ned til Otta igjen, så vi avtalte å møtes på Dombås for å spise middag. Ventetiden brukte vi til litt miljøtrening med Jen, og ruslet rundt på Dombås. Det gikk veldig fint 😀
Når vi skulle spise så begynte det å regne, skikkelig! Det fortsatte å regne nesten hele kvelden, så det ble ikke noe caching. Og siden klokken var litt mye (barnebarna), så var det like greit også.

Jeg hadde tatt med telt og sovepose, liggeunderlag, saueskinn og teppe til meg og Jen. Vi kunne ligge i bobilen vi også, men spennende å prøve noe nytt med Jen.
Jen har ikke ligget i telt, og jeg tenkte det var greit å prøve et sted vi hadde en backup (bobilen) om det gikk fullstendig feil, å ha med valp i telt kunne gå begge veier) Selvsagt kunne vi satt opp teltet i hagen også, men det hadde ikke blitt helt det samme, synes jeg (Jen hadde sikkert ikke brydd seg om hvor).
Jeg håper jo at vi skal få vært på telttur i fjellet, og så synes jeg at det er litt greit å prøve nye ting med Jen, som man kanskje kan få bruk for. Det er veldig greit for hundene å lære seg å takle slike nye ting , og litt spennende å se hvordan de takler forskjellig.
Så jeg og LB satte opp teltet på campingplassen vi lå på, heldigvis sluttet det å regne.
Når vi skulle legge oss så luftet jeg Jen, og så gikk vi inn i teltet. Hun så seg rundt litt, og så ble det «hurramegrundt», «hopp å sprett», «dette var moro». Om noen så på teltet så kan jeg tenke meg at det kunne se litt rart ut, Jen dultet i veggene mange ganger.. Men etterhvert (noen minutter, jeg syntes det var ok med litt reaksjon) så skulle vi roe ned å legge oss å sove. Jen lå på liggeunderlag med saueskinn på, og ullfilt, med teppe på seg.
Da vi fikk roet ned begynte de på plattingen bortenfor oss å jobbe 😯 De bråkte med mye forskjellig ute, og Jen reagerte. Det ble både noen bjeff og knurring. Vi så jo ikke noe, så hun satt helt stram ved siden av meg, vil si hun måtte sitte rolig. Jeg snakket til henne så hun ikke fikk bjeffe, men da begynte de å borre ute der! Altså, klokken var nesten halv tolv.
Heldigvis ble det rolig nokså fort etterpå, og Jen la seg godt inntil meg og soveposen, og sovnet. Vi våknet en gang om natta, men sovnet igjen med det samme.
Vi våknet av en dør som slo igjen om morgenen, og sto opp. Når vi gikk inn i bobilen så hadde alle de andre stått opp 😯 Vi hadde sovet lengst!
Så jeg kan trygt si at første teltturen til Jen ble vellykket 🙂

Første event startet klokken elleve, så vi rakk å finne noen cacher før vi dro bort til der eventet var.
Når vi cachet så brukte vi bare personbilen, litt trangt men ikke verre enn at det gikk greit.
Vi dro bort til der CITO eventet skulle være, traff en gjeng med hyggelige folk 😀 Og etterhvert dukket det opp enda flere hyggelige folk. De fleste hadde vi truffe før.. men dukket opp noen helt nye nick også, slik er morsomt.
Det ble publisert 16 nye cacher etterpå, og noen dro «hit» og noen dro «dit». Jeg hadde med Jen og vi kom i et følge med 8 (?) andre. Det startet nokså greit med Jen, men etterhvert ble det litt «mye», så vi dannet baktropp, og det ble mange stopp. Hun stresset for å være med alle de andre, men gikk vi med alle de andre så stresset hun da også. Så jeg fant ut at det beste var å prøve å roe ned litt.
Når vi hadde funnet alle cachene oppi skogen der og skulle gå ned igjen, så sakket vi litt lenger bak, for å kunne gå roligere. Når vi kom ned på riksveien så var det et godt stykke å gå tilbake til eventet, men det tok maks et par minutter så gikk Jen så fint og flott (alt er relativt..) Når vi kom tilbake la Jen seg i bilen, og vi kjørte for å finne noen flere cacher.

Vi fant noen park and grab cacher, og så parkerte vi bilen for å gå innover en skogsvei etter resten i en serie.
Etterpå ble det noen få til før vi dro tilbake til eventstedet, der neste event startet etter litt.
De var hyggelige cachere, varme griller og vi grillet mat og koste oss 😀 Det hadde dessverre begynt å regne litt, men det var satt opp partytelt og markiser.
Vi dro etterhvert tilbake til der vi lå første natten, og det ble en tidlig kveld på både små og store denne kvelden.
Jeg og Jen lå inne denne natten, og vi sov alle greit til dagen etter (og jeg sto opp først, viktig å få med..)
Det ble frokost, noen cacher, tilbake til eventstedet, hilste på noen andre cachere igjen 😀 Og så fant vi noen få cacher til, før det var lunsj, og på tide å dra hjemover.
Vi har hatt en flott helg på Lesja og omegn, og kan virkelig anbefale området for å cache. Der er mange cacher, flotte cacher, spennende cacher, og morsomme cacher 😀

Ble som vanlig ikke så mange bilder

Her har Jen sovnet, litt inne i soveposen..

DSC_0117 (1) (800x450)

Her trodde jeg at jeg fikk med alle bobilene, men bommet litt på det! Vår står utenfor, stakkarDSC_0120 (1) (800x450)

Sol?DSC_0121 (1) (800x450)

Vi er ute å går, LB er snill og bærer jakken min 😀 DSC_0125 (1) (281x500)

Noen av oss er litt raskere enn andre, så vi må vente på de 😉 DSC_0128 (1) (800x450)

 

En lærerik dag

Vi hadde meldt oss på «Bandhundtreff i Skjåk» i regi av elghundklubben i Gudbrandsdalen i helgen.
I går var det blant annet blodspor og ettersøk, midt i blinken for meg. En ting er hva man leser, en annen ting er hva folk sier, man kan spørre, og får sett på og trent selv.
Vi med de yngste hundene var samlet til å begynne med, så da fikk vi litt miljøtrening også 😀
Vi la noen små spor og gikk, her ble Jen veldig stram i båndet, hun så Tore gikk avsted med blod og skank.  Hun fant alt uten problem, men det gikk mildt sagt alt for fort.
Det var anledning til å spørre om det man lurte på, og slik er alltid greit. Pluss at man får mange tips som man ikke hadde tenkt over selv.
Etterpå var det lunsj, man fikk kjøpt en lunsjtallerken for 50 kr med mye god mat (grillskive, grillpølser med elg/hjort, og en med bl.a villsvin, potetsalat og lompe)
Etterpå var det litt forskjellig. Det var lagt spor så det var mulighet for å gå blodsporprøve, og det var lagt en del andre spor for de som ville trene.
Det var flere dommere der, og en av de ville bli med oss, og som la et par «spesialspor» til oss (Jen).
Vi gikk først ett, og så fortsatte vi på ett annet etterpå. Og etterpå fikk vi meget klar og tydelig tilbakemelding. Hvordan det gikk? Hadde tilbakemeldingen vært omvendt hadde jeg tatt det tungt.. Jen fungerte bra, og jeg ikke fullt så bra.. Neida, joda, noe lignende 🙂
Jen fikk veldig god kritikk syntes jeg, og hun gikk bra. Jeg fikk beskjed om farten min, den var alt for fort. Man kan ikke gå sakte nok, det visste jeg jo.. men så var det dette med teori og praksis da. Jeg hadde hengt meg litt opp i at man ikke skulle stoppe hunden, rykke i linen osv slik at man ødela for hunden, så jeg gjorde det jeg kunne for å holde følge med Jen. Andre sporet gikk hun ikke så veldig fort syntes jeg, bortsett fra opp en bakke på slutten.
Og så var det litt med lineføring, det hadde vi fått demonstrert tidligere på dagen også, og utrolig hvor enkelt det ser ut når det er noen som kan det, det går jo helt av seg selv!
Så farten og lineføring må jeg huske mest på (som om jeg kommer til å glemme det nå).
Vi brukte litt tid til å snakke etterpå mens Jen sto å koste seg med klauven, og fikk spurt om mye, og fikk mange tips.
Jeg lærte veldig mye denne dagen, og gleder meg til å fortsette med dette.

Det ble middag etterhvert, elggryte med salat og ris, smakte også veldig godt.
Det skulle være foredrag senere på kvelden, men vi dro etter middagen, hodet mitt var ikke helt «med» så var greit å finne medisin og slappe av litt.
Det fortsatte i dag, men det var mest for de med bandhund (elghund)

Program:
«Denne dagen blir det tur med egen hund i skogen, alle deltagere vil få 2 timer i skogen med dommer. Etterpå vil deltageren få en kort oppsummering av dommer. Har du lyst til å være med, men ikke har egen hund, kan du låne hund av arrangør«)

Vi snakket litt om å være med uten Jen, er jo interessant å se på de andre, men ble til at vi ble hjemme.
Jeg synes den jakthundprøven det var snakket om virker veldig spennende og morsom, men vi har litt «feil» hund til den prøven. Men skal ikke «klage», er mye jeg kan bruke Jen til som garantert er morsomt, spennende og interessant.
Tror det var 25-26 deltagere på treffet, mange grå elghunder, et par sorte elghunder og en bayer.. 😀
Vi med bayer var kanskje ikke helt i målgruppen, men jeg føler at jeg fikk utrolig stort utbytte av dagen i går, og er veldig glad for at vi ble med.

Bilder ble det knapt nok, jeg er elendig til å ta bilder i slike sammenhenger, bør skjerpe meg litt der. Men har ett, der er det en hundefører, en elghund og mye natur

DSC_0091 (800x450)

 

Pastasalat, og video av Jen

Kjøpte så flott en pasta for litt siden

DSC02716 (800x748)

Så i dag ble det pastasalat

DSC02704 (800x523)

Stekte bacon, og laget rømmedressing og en vinaigrette, og toppet det hele med ruccola 😀

Jen synes det er viktig at vi er sammen når vi spiser, så hun holdt meg med selskap 😉

 

Hun kommer ofte om jeg sitter i sofaen og spiser, men er fantastisk grei i forhold til min mat. Enn så lenge..
Med tyggebein og lignende så kommer hun veldig ofte til en av oss så vi skal holde beinet, det gjør det mye enklere synes hun.. I kveld var ikke det så aktuelt siden jeg skulle spise selv, så det ende med at hun lå klistret inntil meg å gnagde. Men etter at tyggegreiene hennes nesten landet på min tallerken måtte hun flytte seg litt..

Vi trener

I dag ble det tur etter veien med Jen, der har hun knapt nok gått her før. Jeg er ikke glad i å gå tur etter veien, og trives best i skogen/fjellet, og det er jo fin trening på de fleste områder. Men vi må bare trene på å gå etter vei, og litt trafikk.. også.
Når jeg kom hjem fra jobb så var det å på med halsbåndet for Jen, og så gikk vi. Vi var så heldige at det kom en bil mens vi gikk «bort», og på tur hjem kom det en bil. Det er ikke så mye trafikk her, men er jo greit å begynne i det små.. Hun har ikke vært helt isolert da 😛 Vi har vært på noen bilturer der lufting har foregått veldig nære veier, parkeringsplasser osv. Men nå skal vi prøve å lære å gå litt «pent» også, og ikke la seg distrahere, så det blir mye på en gang.
Selve gåingen syntes jeg gikk over all forventning, vi hadde ikke fått premie noe sted for «gå pent» noen av oss, men det er ikke meningen heller. Vi lærer etterhvert, og nå fokuserer vi på å ikke bli forstyrret av andre ting, ikke dra i båndet, og kontakt.
Vi ble nådd igjen av to små unger på sykkel med mammaen sin, og det gikk jo veldig bra 😀 Vi sto på hver vår side av veien og snakke sammen en god stund, og Jen satt/sto så greit ved meg, og ble proppet med fiskepudding 😉
Så alt i alt var det en veldig fin og vellykket tur syntes jeg. Den ble ikke så lang, men viktig å avslutte før Jen blir utålmodig/sliten. Selv om hun snart er et halvt år, så er det ikke alltid det skal til så mye før det blir for mye.

Jeg syklet på jobb i morges, som jeg gjør de fleste dager. Men nesten så jeg angret litt i dag, det begynte å blåse etter litt, og ikke så lite heller. Jeg hadde en forferdelig motvind, et stykke gikk jeg av sykkelen for å gå litt. Får da være måte på hvor sliten man skal bli.
Jeg syklet ikke hjem, men burde ha gjort det, kan tenke meg at det hadde vært morsomt! Burde sikkert sjekke været for i morgen, i tilfelle det blir likedant, da tror jeg at jeg vil haike med Tore isteden. Eller jeg avventer å ser, da må jeg sykle ;-P
Jeg tenkte litt på Jen etter jeg dro i dag, om hun ble påvirket av vinden, man hører den bra inne her også. Men når jeg så på kamera, så lot det til at hun slappet av fint..

 

kamera2

kamera

Hun velger jo selv hvor hun vil være, og som før så ligger hun litt her og litt der. På siste bildet her har hun dratt bort til seg underlaget med mat og vannkoppen til Kaos. Det står ikke der til vanlig.
Jeg har snakket til henne gjennom mikrofonen noen ganger siste uken, og det fungerer veldig bra. Hun stopper opp med «fantestrekene», ihvertfall for noen minutter.. Neida, det virker litt lenger. Hun hører tydeligvis hvor stemmen kommer fra, for ser direkte på kamera de gangene jeg har snakket til henne. Jeg var redd for å forvirre henne med å snakke til henne på den måten, men det går veldig greit. Men er oppmerksom på at det er bare når jeg «må», så det ikke blir hver dag. Vil helst at det skal være som nå, at hun stopper når jeg sier fra.

Har gått hardt utover leken siste uken, flere av de har avgått med døden.. Så vi må se hva vi finner, må se etter litt mere solide leker, og litt flere tyggebein og lignende. Er ikke mange leker som er laget for at en hund skal ligge å tygge.

Her er en som er i live enda, men denne får hun ikke leke med alene, er sammen med «en voksen» ute 😉 Det er forresten en jeg kjøpte til Amanda, så den har vart en stund.

_20170602_222217

 

Cachetur, og besøk hos oppdretter

Vi hadde planlagt tur for pinsehelgen for lenge siden, og rukket å avlyse turen noen ganger også.. Formen har vært mye opp og ned, mest ned, og det har vært mildt sagt slitsomt.
Men fredagskvelden ved sekstiden bestemte vi oss for å dra, og var på veien ved syvtiden.
Etter litt så skulle jeg sjekke Jen, og alt jeg så i buret var dette

_20170602_192540 (410x640)

Nesten så jeg lurte på om vi husket på å ta henne med.. Siden vi kjørte så fikk jeg ikke sjekket mer før vi skulle stoppe for noe annet, og da var jeg rask til å gå bakover, og da så jeg dette

_20170602_192436 (556x640)

Er ei som kan å innrette seg som hun vil. Hun er godt som helt upåvirket av at vi kjører bil, og i personbilen der vannkoppen står fast i buret så er hun og drikker mens bilen kjører. Tror det er første hunden vi har hatt der hunden har drukket mens bilen er i fart. I buret i bobilen har vi ikke festet vannkopp enda, men det kommer nok der også.
Vi ende opp med å ligge på en veldig grei plass på Utvikfjellet om fredagsnatten. Fint å rusle med hunden også, såpass fint at jeg begynte å lure på hvor det ble av Tore og Jen 😯  De dukket opp igjen etter en stund.
Jen sovnet etterhvert, og som før, hun ordner til selv (jeg er spent på vinteren.)

_20170603_000824 (800x450)

Lørdagsmorgen så dro vi avsted tidlig (som vi som oftest gjør), og vi cachet litt underveis. Men siden vi i utgangspunktet skulle ha reist en annen vei.. så ble det litt lykke og fromme for å finne sektorer til en utfordring, men vi klarte å treffe de som var i området der vi var.

Vi har ikke vært så «flinke» med Jen og miljøtrening der det er mye folk og biler osv, og vi bor jo ikke så sentralt til heller. Så når vi nærmet oss Førde så fant vi ut at vi skulle ta med Jen på en bytur.
Jen var litt rolig og «hva skjer» første minuttene, men det tok seg opp veldig fint, og hun var glad, lett og fin å gå med. Ett problem er jo at hun er overbevisst om at  de folkene hun ser er der for å hilse på henne.. så der har vi noe vi må trene på.
Når vi hadde gått et godt stykke så gikk vi over veien, og kom til der butikkene hadde døren rett ut på «gaten», og Jen forsvant nesten rett inn i en skobutikk.. døren sto jo åpen, så klart man bare kan gå rett inn. Det neste var en lekebutikk.. Til slutt kom vi til en plen og et vann, der vi ruslet litt før det var ombord i bilen igjen, og da ble det

DSC_0068 (800x450)

Vi kjørte og cachet, og Jen fikk mange fine små turer i løpet av dagen. Hun er bare en valp enda, så vi tar litt hensyn, men må jo lære seg å gå i forskjellig terreng osv, og hun er fantastisk flink! Til ene cachen var det en del trapper og diverse.. ene var mer en stige enn trapp, og Jen gikk der som hun ikke hadde gjort annet (det har jeg dessverre ikke bilde av)

Vi har vært ved bl.a  Bøyabreen, Likholefosse, Eikelandsfossen, og Gaularfjellet

DSC_0069 (360x640)

DSC_0073 (360x640)

DSC02638 (800x533) (2)

DSC02640 (800x533)

DSC_0075 (640x360)

DSC02627 (800x533)

DSC02632 (800x525)DSC02641 (800x533)

DSC02647 (427x640)

Vi hadde tenkt å være på tur hele pinsen, men om lørdagen så vi at været skulle være veldig vått de fleste steder vi hadde tenkt å fortsette til, på søndag. Siden vi skulle hjem mandag, så fant vi ut at vi cachet bare litt mer lørdag, før vi gjør vendereise, og tar en ny tur senere.
Og det at vi snudde gjorde at vi tok en tur innom oppdretter til Jen 😀
Jeg var veldig spent på hvordan Jen skulle ta det, og hvordan hun kom til å bli møtt. Jeg visste at Gina (mammaen til Jen) var høyløpsk.

Når vi kom der så kom både Jatzi og Gina løpende, og de hoppet inn i bobilen.. 😀
Jen fikk på seg selen, og kom ut. Det var nok litt skummelt helt til å begynne med, og halen var litt langt nede med det samme, egentlig litt mellom føttene også.
Men så ble de sluppet løs alle tre, og da gikk det veldig bra. Gina var nok ikke fullt så glad for å se Jen, og det var litt murring, men de løste alt selv. Gina var med litt, men syntes nok det ble litt mye med disse ungene som herjet, så hun gikk bare å slappet av (hun hadde dessuten vært oppe tidlig for å på jobb denne dagen) Hun dukket opp et par ganger, sikkert for å sjekke hvordan de oppførte seg.
Jen og Jatzi var litt forsiktige til å begynne med, men så var det full fres, og de fikk virkelig lekt seg. Tror Jen satte pris på å få lekt seg med ei som var samme størrelse, det er hun ikke vant til.
Da vi dro så pistret Jen for første gang i bil, det var litt overraskende, hvem vet hva de husker. Hun var jo der i nesten to mnd, og lukter og inntrykk sitter nok fra både folk og hunder. Gina var kanskje redd alle barna skulle komme hjem igjen..11 valper er mange!

Jatzi er flott, mørkere og større en Jen. Jen var den minste eller nest minste av tispene ved fødselen/henting, ser ut som det har vedvart. Veldig morsomt å få hilst på en av søsknene igjen, håper det blir mange av de på sommertreffet som skal være, da skal det være valpeshow også 😀 Vi har egen gruppe på fb, men er litt morsomt å se de «live» 😀

Jeg trodde jeg tok mange fine bilder av hundene.. resultatet ble en del bilder av hunder i bevegelse.. og da ble bildene deretter også, overraskelse liksom, men hundebilder er uansett morsomt

DSC02649 (800x533)

DSC02658 (800x649)

DSC02661 (800x533)

DSC02662 (800x533)

DSC02670 (800x533)DSC02672 (800x533)

DSC02673 (800x533)

Sommer, kurs, og lekekamerater som flyr

Det ble en kort sommer, høsten er her igjen.. Neida, sommeren har som oftest veldig varierende vær, og det er jo bare 1. juni i dag.
Kaos og Jen har vært ute å løpt sammen igjen i kveld, like morsomt å se de enda. For å ikke snakke om hvor godt det er at de har et sted de kan være løs, og også løpe som de gjør.

Vi var på valpekurset igjen tirsdag, og ble filmet 😯 Det var en nyttig ting å få med seg, utrolig hvor annerledes det blir når man ser seg selv på film. «Heldigvis» ble jeg ikke filmet første runden jeg og Jen gikk..
Vi fikk prøvd oss såvidt på rallylydighet også 😀 Jeg har hørt og lest mye om det, men aldri egentlig satt meg inn i hva det er. Litt annerledes å prøve det enn å bare lese om det. Jeg tror nok ikke det er noe vi kommer til å gjøre så mye, men ser hvorfor det er så populært 🙂

Tenkte jeg skulle prøve å ta noen oppstilte bilder av Jen en kveld, her er hva Jen syntes om det

DSC02578 (800x534)

Dette ble det beste.. Å stå rolig er ikke enkelt, ikke i det hele tatt! Plutselig kommer en fugl, eller en humle.. det er jo potensielle lekekamerater (velger jeg å tro..) Jaja, det blir vel bedre tid på å stå rolig med tiden, får man tro. Er ikke lenge til 1/2 års dagen, og får prøve igjen da 😀