Vi trener

I dag ble det tur etter veien med Jen, der har hun knapt nok gått her før. Jeg er ikke glad i å gå tur etter veien, og trives best i skogen/fjellet, og det er jo fin trening på de fleste områder. Men vi må bare trene på å gå etter vei, og litt trafikk.. også.
Når jeg kom hjem fra jobb så var det å på med halsbåndet for Jen, og så gikk vi. Vi var så heldige at det kom en bil mens vi gikk «bort», og på tur hjem kom det en bil. Det er ikke så mye trafikk her, men er jo greit å begynne i det små.. Hun har ikke vært helt isolert da 😛 Vi har vært på noen bilturer der lufting har foregått veldig nære veier, parkeringsplasser osv. Men nå skal vi prøve å lære å gå litt «pent» også, og ikke la seg distrahere, så det blir mye på en gang.
Selve gåingen syntes jeg gikk over all forventning, vi hadde ikke fått premie noe sted for «gå pent» noen av oss, men det er ikke meningen heller. Vi lærer etterhvert, og nå fokuserer vi på å ikke bli forstyrret av andre ting, ikke dra i båndet, og kontakt.
Vi ble nådd igjen av to små unger på sykkel med mammaen sin, og det gikk jo veldig bra 😀 Vi sto på hver vår side av veien og snakke sammen en god stund, og Jen satt/sto så greit ved meg, og ble proppet med fiskepudding 😉
Så alt i alt var det en veldig fin og vellykket tur syntes jeg. Den ble ikke så lang, men viktig å avslutte før Jen blir utålmodig/sliten. Selv om hun snart er et halvt år, så er det ikke alltid det skal til så mye før det blir for mye.

Jeg syklet på jobb i morges, som jeg gjør de fleste dager. Men nesten så jeg angret litt i dag, det begynte å blåse etter litt, og ikke så lite heller. Jeg hadde en forferdelig motvind, et stykke gikk jeg av sykkelen for å gå litt. Får da være måte på hvor sliten man skal bli.
Jeg syklet ikke hjem, men burde ha gjort det, kan tenke meg at det hadde vært morsomt! Burde sikkert sjekke været for i morgen, i tilfelle det blir likedant, da tror jeg at jeg vil haike med Tore isteden. Eller jeg avventer å ser, da må jeg sykle ;-P
Jeg tenkte litt på Jen etter jeg dro i dag, om hun ble påvirket av vinden, man hører den bra inne her også. Men når jeg så på kamera, så lot det til at hun slappet av fint..

Hun velger jo selv hvor hun vil være, og som før så ligger hun litt her og litt der. På siste bildet her har hun dratt bort til seg underlaget med mat og vannkoppen til Kaos. Det står ikke der til vanlig.
Jeg har snakket til henne gjennom mikrofonen noen ganger siste uken, og det fungerer veldig bra. Hun stopper opp med «fantestrekene», ihvertfall for noen minutter.. Neida, det virker litt lenger. Hun hører tydeligvis hvor stemmen kommer fra, for ser direkte på kamera de gangene jeg har snakket til henne. Jeg var redd for å forvirre henne med å snakke til henne på den måten, men det går veldig greit. Men er oppmerksom på at det er bare når jeg «må», så det ikke blir hver dag. Vil helst at det skal være som nå, at hun stopper når jeg sier fra.

Har gått hardt utover leken siste uken, flere av de har avgått med døden.. Så vi må se hva vi finner, må se etter litt mere solide leker, og litt flere tyggebein og lignende. Er ikke mange leker som er laget for at en hund skal ligge å tygge.

Her er en som er i live enda, men denne får hun ikke leke med alene, er sammen med «en voksen» ute 😉 Det er forresten en jeg kjøpte til Amanda, så den har vart en stund.