Så dro vi på tur igjen.. Jeg hadde ikke den helt store lysten til å lete etter cacher, så i utgangspunktet skulle vi være rolige en tid. Tid kan være så mangt.. så fredag dro vi på tur. Jeg har hatt lyst til å finne de cachene jeg kan i/ved Geiranger, nå må jeg ikke ha en spesiell der lenger (earth) men vil jo gjerne ha den og noen til fra der likevel. Og pga diverse.. så liker jeg meg ikke så godt i Geiranger, så har hatt lyst til å «få det unna», men vi dro ikke den kanten, vi dro andre kanten.
Uten å ha andre planer enn å overnatte på Venabygdsfjellet natt til lørdag, så dro vi etter jobb fredag. Vi fikk med fem cacher om kvelden, det blir jo så fort mørkt nå, og vi stresset ikke med noe. Vi snakket om hva vi skulle gjør videre, og ble enige om å cache oss over/ned til Atna, og ta det videre fra der.
Har kommet utrolig mange cacher over der nå, såpass mange at vi faktisk ikke kom over før om kvelden på lørdag. Nå bruker vi litt tid på dette.. vi stresser ikke, men har litt problemer med å reise fra en cache vi ikke har funnet.
Vi fant oss et fint sted fredagskvelden, og ordnet oss til. Mens vi satt der så fløy det en liten f i meg.. og jeg sende inn cachene jeg hadde liggende klare til publisering. Det var 41 cacher i powertrailen som jeg hadde tenkt å sende inn om 14 dager, men siden ikke noe var avtalt eller noe så fant jeg ut at det var litt morsomt å sende de inn plutselig uten noe forvarsel.
Overraskende nok så ble cachene publisert få minutter etter innsending, morsomt 😀
Siden alt skjedde så brått hadde jeg ikke ordnet med ny beskrivelse osv, så det kommer etterhvert, ikke så enkelt å forandre på den har jeg funnet ut.
——————————————————————————————————
Lørdag så sto vi opp i tide.. og ordnet oss litt før vi dro avsted. Amanda var som vanlig helt grei å ha med å gjøre og hadde sovet bra hele natten. Om morgenen spiste hun frokost, ut på en liten luftetur og på do, og så dro vi etterhvert.
Det var varierte cacher over der vi dro, en fant vi ikke, og den lette vi bra «lenge» etter også.
Ved ene cachen datt jeg så at det kom en del gloser, tre steder fikk jeg sår, som enten blødde eller ble store bål/grønne/røde merker, og jeg får da alltid falt slik at jeg slår meg på de merkeligste plassene..
En annen cache hadde fire stjerner på terreng, så den var vi litt spent på.. vi lette litt og jeg må innrømme at jeg ikke likte stedet. Men siden vi ikke fant noe der så gikk vi litt rundt, og plutselig oppdaget Tore cachen, vi ble fort enige om at denne skulle vi ikke ta! Men vi snakket om hvordan vi ikke skulle gjøre det for å ta den.. Så snudde vi og gikk tilbake til bilen, og når vi var nesten framme så snudde vi igjen.. Dette var en cache som jeg veldig greit hadde kunnet dra fra uten å «ta», men samtidig var det litt morsomt å kunne ta den.. Tore syntes det var en god ide om jeg holdt i leggene hans, så kunne han ta cachen, jaha? Det var da en veldig dårlig ide, jeg er tros alt veldig glad i mannen min, så jeg foreslo vi byttet, han kunne holde i mine legger. Jeg sa også at han måtte ta et godt tak i de, og glemme å holde fast i skoene.. Etter litt om og men så fikk jeg cachen, og nå etterpå så håper jeg ikke noen så oss, det kunne se bra «morsomt» ut.
Jeg hadde aldri tatt denne cachen alene, og heller ikke med noen jeg ikke kunne stolt 100% på, ikke alle cacher er for alle, og slik er det bare. Det er en grunn til at det er «gradering» fra en til fem på vanskelighet og terreng.
Jeg oppdaget plutselig to cacher «litt unna» veien, og når jeg gikk inn for å lese beskrivelse osv, så oppdaget jeg at de ikke hadde noen logger, ingen som hadde logget de på nett! Nå er jeg ikke så veldig interessert i FTF, men nå var vi langt fra hjemme, og disse hadde ligget ute noen få dager, så vi fattet interesse for de. Etter en kort rådslagning fant vi ut at vi var på tur, så vi dro avsted.. Det tok oss vel et par tre timer å finne alle tre, og ble FTF på to av de. Traff på to søte CO’er 😀 Som faktisk hjalp oss med et lite tips når vi hadde funnet en av cachene..
Vi dro nå videre og fikk med oss mesteparten (?) av cachene over der, på slutten ga vi oss pga klokken og at vi fant ut at vi måtte komme oss videre.
Vi snakket litt om hva vi skulle videre og hvilken kant vi skulle dra, og ble enige om Bull-trailen om kvelden/neste morgen, og kanskje litt av Rendalen PT før vi dro hjem igjen.
Bull ble raskt lokalisert (vi begynte naturlig nok på slutten og «jobbet» oss over til starten). Jeg så raskt på denne trailen (på nett) i fjor sommer, siden det så ut til å være en kort og fin trail, og det er det også. Cachen var flott plassert, og den kan virkelig anbefales. For de som er interessert så er det GC2YYCP første i serien (jeg skal skrive loggene mine etter helgen) Jeg har forresten ikke bannet så mye på så få cacher noen gang.. noe CO ikke kan noe for, på en måte.. Det er litt mer morsomt nå etterpå enn når vi drev på med cachene, forklaringen kommer i noen av loggene 😛
Etter å ha tatt noen av cachene så tenkte jeg at dette går så fort og enkelt at vi kommer til å kunne klare hele trailen om kvelden, (det er 22 cacher i trailen). Men uansett hvor enkel den er så tar det da litt tid, og mørket kan vi ikke gjøre så mye med. Fikk etterhvert litt problemer med å finne cachene.. slike cacher på slike steder er ikke det enkleste når det begynner å bli mørkt, så jeg måtte bare innse at dette ikke gikk. Det var litt surt å måtte «gi seg», men vi kjørte tilbake til et sted vi passerte og fant en cache tidligere på kvelden, og overnattet. Må forresten få med at det var veldig fine parkeringskoordinater ved hver cache.
——————————————————————————————————
Så kom vi til i morges, og vi fullførte Bull-trailen.
Siden vi hadde funnet 64 av Rendalen PT i fjor, så passet det bra å starte på 65 i år, syntes vi.. Vi kjørte bort til nr 65 og fant den enkelt og skulle fortsette til nr 66. Da stoppet vi, og konkluderte med at dette kom nok ikke til å gå så bra.. vi kunne ikke fortsette der, Vi ble nok for høye, maks høyde var under høyden på Mystery, det hadde vi ikke tatt med i betrakting. Vi ble lit slukøret og snakket litt om hva vi skulle gjøre. Vi fant ut at trailen kom til å være der neste år også, og kom fram til at vi skulle kjøre tilbake til hovedveien og cache oss oppover til Tynset med vanlige cacher, og hjem igjen fra der.
Det starte ikke så bra, første cachen var 30 meter feil, og det er litt for mye. På en av de neste ble vi veldig usikre på om Mystery kom fram, så vi valgte å la den være. Så ble det en DNF, og etter der var det en til som hadde mange meter feil (det sto forøvrig i beskrivelsen, men slike leser man jo ikke..)
Så leste man litt logger etterhvert, før man begynte å lete.. og det resulterte i at vi ikke lette noe.
Heldigvis hadde jeg ikke tenkt på noe bestemt antall cacher denne dagen/helgen, for dette begynte å se mørkt ut.
Vi fortsatte nå ferden oppover, og plutselig kom vi inn i en rekke med veldig enkle og greie cacher, slik blir det når man kommer rett inn i en trail 😀
Denne delen av Rendalen PT som vi kom inn i var utrolig enkel og grei, den gikk langs hovedveien, men vi hadde ikke problemer med å parkere, og de fleste cachene var lett å finne, mange så vi før vi var ute av bilen.
Det ble plutselig en del cacher, såpass mange at vi bare måtte gi oss og kjøre for å komme hjem «i tide». Lit «surt» å gi seg på en måte, men samtidig greit å gi seg mens «leken er god».
Vi hadde en flott tur, noen minus var det, dårlig mobilnett mange steder, noe som kan gjøre det litt vanskelig å cache..
Amanda klarte å snike seg til et aldri så lite gjørmebad lørdagen, en våt hund er forsåvidt ok, men ikke en hund med gjørme. Nå var ikke hele Amanda full av gjørme, bare under og bak.. Det var jo bare å la henne vasse litt der det var rent og fint vann, problemet var at hun vasset ikke langt nok ut.. Men har man en lydig og veloppdratt hund (hahaha) så løser man enkelt slike problem.. Tore sa: sitt, og Amanda satte seg ned der hun sto, i vannet, og vi hadde igjen en våt og ren hund. Hun tørket en del på tilbaketuren, og så la jeg et teppe over dynen hennes i buret, så det skulle ta til seg mesteparten.
Jeg har som sagt ikke logget cachene vi fant, men det kommer med det første.
Og når jeg snakker om logger, jeg har vel bortimot 1000 mailer å lese tror jeg. Nå leser jeg ikke alle.. blir en del mailer når man sender inn og får publisert nye cacher. Og så får man mail for hver gang cacher man har lagt ut blir logget på nett.. og i helgen har det vært en del av alt dette.
Noen få bilder fra turen
Boerboelheidi 