Kategori: Hverdagsblogg

Det går da riktig vei, stort sett..

Har blitt noen cacher i dag også, men også DNF, og en av de irrterer meg! Greit å få DNF fordi man ikke finner den, men når det ikke er vår «feil», men sannsynligvis mangel på vedlikehold av CO, da er det irriterende. Og når man da attpåtil har gått et stykke og blitt klissvåt på beina for andre gang i dag.. Måtte hente fram skopar nr tre i dag, og sokker fra Tore. Jeg som hadde med så mange sokker.

Vi lette litt etter en annen cache i dag også, den hdde høy D, men man prøver da.. Det sto at den var snøsikker, så vi så overhode ikke etter på bakken, der den selvsagt lå! Fant den etter vi hadde gitt opp et par ganger. 

Jaja, greit at geoccahing er variabelt, hadde blitt kjedelig ellers.

Vi har spist en bedre middag, marinert ytrefilet med godt tilbehør. Viktig å kose seg med god mat på tur, i går kveld ble dt kalde grillpølser i lompe 😂. Middagen jeg husker best i bobil er en av middagene i første bobilen (Nano), hermetikk.. 

Vi finner fremdeles mange flotte steder, her hadde jeg tenkt å vasse.. 

Vi kjører over fjell her og der..

Hva det heter stedene på bildene vet jeg ikke, husker det sikkert når jeg skal begynne å logge.

Hvor ferden går videre er jeg veldig usikker på, fant et sted som så veldig bra ut, var bare det at jeg hadde forvillet meg bra langt ut på kartet, så spørs om det blir en annen gang.. Får se hva vi bestemmer oss for i morgen.

Da er vi kommet så langt som sør for Fauske et sted, her går det unna.. 

Tror vi har rekord i antall cacher på denne turen, ca 20 stk. Vi har hatt varme i dag også, men nå er det levelig å la bilen stå rolig. Vi møtte på kleggen i dag, ikke så rent få heller. Det sammen med varmen gjorde at et par cachefunn ble veldig raske, med en del bevegelse.. En som ikke beveget seg så mye var denne

I går gikk vi litt omkring i Leknes, så en liten park med lekestativ.. og gikk dit. Når vi kom der så oppdaget vi at det var jo en cache like ved, som mange hadde lett litt etter før de fant den. Så tre av oss begynte å lete, på feil sted. Når to av oss gikk tilbake til ungene fikk Tore selskap av en muggler 😏 og de fortsatte å lete. Etter litt kom det beskjed om at Tore måtta ha noe å skrive med.. Tok ikke mange sekunder før det gikk opp for oss at ingen hadde med noe å skrive med. To med vesker uten noe å skrive med i de, knapt nok til å tro. Men nå skulle vi ikke lete etter noen ccahe da.. Jeg sprintet bot til nærmeste bensinstasjon for å kjøpe en penn, men det hadde de ikke.. De hadde ikke noe man kunne skrive med. Da spurte jeg om de ikke hadde en reklamepenn, men nei.. Så spurte jeg om jeg kunne få låne en penn i noen minutter, og etter litt fikk jeg det. Angrer på at jeg ikke spurte inne på taxisentralen isteden..Men vi fikk signert cachen, og jeg gikk tilbake med pennen.

I går tok vi med oss grill og gikk for å grille til kveldsmat, før kvelden som vanlig ble avsluttet med litt kortspill.

Har vært noen flotte og morsomme dager, været ble jo Sommervær til de grader. Tror det er slik over store deler av landet.

Jeg har tatt enda flere bilder med det nye kameraet mitt, og må si jeg er rimelig spent på resultatet. I dag begynte jeg å tenke på om jeg har satt i minnekort, og turte ikke sjekke.. Det hadde vært nedtur det, uten minnekort på ferie. 

Har funnet oss en fin plass for natten

I dga har vi gjort/vært på mye. Etter alle disse årene så slapp jeg ikke unna, men ble en tur på Vikingmuseumet. Vi brukte så lang tid der at det ble ikke tid til noe badestrand. 

I går var vi på Peppes, og jeg fikk «min» pizza nesten helt i fred, av en eller annen grunn.. At den har «hot» og «chili» i navnet kan ha vært en medvirkende årsak.. 

Senere på kvelden ble det litt hvitvin og kortspill, jeg gikk på et durabelig tap 😞 

Dette blir jo et innlegg skrevet bakover ser jeg plutselig.. Fergeturen gikk veldig greit, var litt bølger.. underveis, men heldigvis ikke verre enn at jeg kunne gå ut å ta bilder. Bildene er tatt med maks ett min mellom, men på hver side av fergen 

19. juli 1986 giftet vi oss, det er nå 30 fantastisk år siden. Tiden går, men vi er jo like flotte og unge som alltid 😀

Kunne skrevet mye om og til den flotte mannen min, men det viktigste av alt er hvor utrolig glad jeg er i han. Dette var de 30 første årene, nå kommer de 30 neste årene, elsker deg ❤

 

Så var det å finne fram noen bilder i full fart (bildene måtte jeg ha inn i innlegget før vi dro pga jeg ikke har med datamaskinen på tur) så ble bare plukket ut noen, bildekvaliteten er litt så som så, men motivene er da ikke så verst 😉 Vi har tre flotte barn også

 

Vi kommer selvsagt til å feire stort..

Lagt til:

Ble noen spørsmål om bryllupsbilde, glemte det bort til nå, men bedre sent enn aldri 😀

 

Vi fant ett av våre faste overnattingsteder i går kveld, det er så nydelig her. Skiltingen inn her ble tatt bort for et par år siden, så er ikke så mye folk. I natt var det vi, tre telt og to hengekøyer i skogen 😁

Noen ganger drar vi tidlig selv om vi er på ferie, men i morges skulle det dusjes og ordnes etter noen dager på veien. Likevel var vi klar for å reise forholdsvis tidlig, etter de obligatoriske bildene. Når vi skulle inn i bilen så var jeg litt for rask, og alarmen gikk.. Jeg glemte vel å skrive at ingen andre som lå på stedet hadde stått opp.. 🙄 Da var det ikke så mye mer å vente på, enn å dra raskest mulig, og vi listet oss nærmest ut av området.

Vi har hatt regn stort sett i hele dag, så har vel blitt syv cacher eller noe slik. Og vi som hadde all verdens tid.. rakk il og med å hvile et par tre timer mens vi ventet på at klokken skulle bli så mye at vi kunne kjøre ned til kaia. Og nå bør ikke værmeldingen være feil! Har en time på fergen..

Vi skulle slå ihjel littvtid i Fauske også, og så det var et kjøpesenter der, dt vra heller skuffende, så var ute igjen nokså fort. Fint ute der da 

Vi var på et par kirkegårder i dag, den ene er her

Nå skal jeg sitte å se ut resten av tiden på båten, og håpe denne timen går bra fort!

I dag regner det! Stort sett alle steder vi har vært så har det vært regn. Noen steder har det bøttet ned. I morgen ser det ut til å bli likedan eller verre.  Jaja, bra vi har ferie.. 

Vi hadde som mål å ihvertfall komme til Mo i Rana i dag, det greide vi heldigvis. Ble noen cacher også, 11 stk. En av de var en Mystery, som jeg ville finne, den var veldig morsom.. Har ikke GC koden akkurat her, men skal se om jeg finner den til et oppsummeringsinnlegg etter turen en gang. Frister å lage en slik Mystery selv, det sier litt om hvordan den var 😎

Vi kjørte gjennom en smal tunnel i dag, uten trafikklys med en veibane.. heldigvis møtte vi ikke noen der. Var en og annen møteplassen der i løpet av et par kilometer.

Smale veier var det ellers også, ble en del skilt med M på, til og med på denne «brua» 

Er mye fin natur rundt omkring der det er cacher

Bildene over her ser veldig bra ut på nettbrettet.. Men antar at de ikke er det på nett.. Bildene tatt med fotoapparatet kommer når vi kommer hjem, håper på mer oppholdsvær så får tatt litt flere bilder med kamera også. Nytt kamera, så tør ikke ta det ut i regn, ikke første årene ihvertfall 🙄 

Har ikke peiling på hvordan bildene på det nye kamera blir, så enten sitter jeg med en haug elendige bilder når jeg kommer hjem, eller så er de noenlunde bra.. 

Da har vi startet på ferien vår, og er som vanlig ikke kommet så langt.. Snåsavannet er vel nærmeste sted jeg vet om her.

Vi har funnet 10 cacher i dag, og med en misforståelse et sted.. så ble det noen mil ekstra. Jeg trodde vi kjørte mot en cache, Tore trodde vi kjørte mot en annen cache. Var cachen Tore mente vi skulle til som var den riktige, men alt passet med den jeg mente også, bortsett fra noen mil. 

Vi har shoppet, blant annet Valerina.. Vestfjorden venter. Jeg forstår ikke de som står i kø og stresser for å komme over lenger nede, vi kjører jo langt nord før vi tar over, og enda så knasker jeg Valerina før vi kommer så langt.

Jeg fornyet meg litt før vi dro, bildet viser ikke hvor flott denne fargen egentlig er, den er bare nydelig. Ene barnebarnet lurte litt på hvorfor mommo hadde grønt hår, jeg manglet litt god forklaring der.

Vi fikk forresten veldig god hjelp til å finne en cache i dag, ved en båthavn. Vi lette litt, og plutselig dukket en muggler opp. Ikke bare kunne han fortelle hvor cachen lå, han krøp ned og under.. for å hente den frem 😎

Ble litt sent før vi tok kvelden ikveld, så blir vel noen flere ord i morgen kveld 😊

Første tiden etter man har mistet noen man hadde vært så glad i er vond, men det er ikke så mye annet å gjøre enn å komme gjennom den. Tankene er vanskelige å styre, de vandrer avsted når man minst venter det.. Så mye jeg kunne tenkt meg å skrevet om, og svart på.. men det får bli en annen gang. Kjenner jeg ikke er klar for det på denne måten her.

 

Vi reiser snart på ferie, på en måte blir det veldig greit, å komme fra litt, men samtidig blir det vår første bobiltur uten Amanda. Blir mye «uten» Amanda framover 😦
Blir innlegg framover, noen er skrevet på forhånd pga ferien, noen av de blir publisert, andre ikke.. Kommer nok sin del med nye innlegg i ferien også, så får jeg se videre.

 

Dette er et innlegg jeg skulle ønske ikke var aktuelt, det er det vondeste og mest vanskelige innlegget jeg har skrevet.

Amanda har jo vært litt «uheldig» med mye smått og stort gjennom årene, men har alltid kommet gjennom alt.
Nå i vår så vi at det var noe galt et sted, uten at vi kunne forstå hva. Og når vi først ble oppmerksomme på at noe ikke var som det skulle, så ble vi selvsagt mer oppmerksomme, tenkte tilbake og la mer merke til ting etterhvert.
Jeg bestemte meg etterhvert for at jeg ville ha henne røntget «bak». Det ble etterhvert gjort, og dessverre stemte min følelse om at noe var galt. Det var snakk om bilder av hoftene, men jeg ville også røngte ryggen siden jeg trodde det var noe der.
Når bildene kom så var det ikke så positive resultater, det var spondylose på ryggen (forkalkninger). Hoftene var ikke så mye verre enn sist, men det hadde vært bedre i forhold til ryggen om hun hadde hatt fine hofter.

Jeg tenkte at, ja ok, vi kommer oss gjennom dette også. Det ble litt snakk om diverse, hvilken trening, kulde/varme, medisiner osv.
Det ble bestemt at Amanda skulle gå på betennelsedempende/smertestillende noen uker fast, så skulle vi se det an om vi skulle minske dosen, og om det kunne være slik at vi ga etter behov, eller om hun måtte gå på medisiner fast hele tiden.

Dette var en diagnose jeg ikke ville ha, men samtidig var jeg glad for at vi fant en årsak. Det var på en måte greit å få bekreftet at det var noe, selv om jeg hadde håpet på noe mer bagatellmessig.
Jeg visste litt om dette (og mye annet..) før røntgen, og visste også at mange hunder kunne leve i mange år med medisiner osv.
Siden man ikke kan si noe om hunden kan leve fint i noen måneder eller noen år med slik så syntes jeg at det var «greit». Jeg tenkte at jeg fikk se det an når høsten kom/var ferdig, fikk se det an til neste år osv.

Amanda ble verre etter røntgen, men vi antok det var pga litt «behandling» underveis når man skulle ta bildene oss. Men etter noen få dager gikk det over, og hun var som før røntgen.
Jeg syntes ikke hun ble så mye bedre selv om hun gikk på medisinene, men tenkte at jeg fikk se det an. Det er alltid lett å være etterpåklok..

Nå før helgen hadde vi en veldig uheldig episode som jeg for alt i verden skulle hatt ugjort. Amanda beit en person i armen, og ikke for at jeg tviler på noen som var der, men jeg er så utrolig glad for at jeg så hva som skjedde.
Amanda beit for å bite, det var ikke noe tull, lek eller annet «uskyldig». Hvorfor hun bet vet jeg ikke, jeg klarer ikke å se eneste god grunn til det bittet.
Såret ble kanskje ikke slik veldig stygt, men jeg syntes såret ble stygt, og det gikk hull på huden.

Det kan ha vært mange grunner til bittet, og nå i ettertid angrer jeg nok på at jeg ikke kontaktet veterinæren ang medisinen som jeg ikke syntes fungerte så bra. Om de smertene hun hadde er en forklaring (for all del, ingen unnskyldning) vet jeg ikke, og får heller aldri vist det. Men jeg har tenkt og tenkt, og forstår fremdeles ikke hvorfor det bittet kom.
Men, når en hund biter, da er det for meg alvorlig. Hunden har da gått over en grense som for meg ikke er akseptabel. I noen få situasjoner kunne jeg ha «godtatt» at en hund hadde bitt, dette var ingen slik situasjon.
Jeg bestemte meg for at etter helgen ble det tur til dyrlegen her for å avslutte.., samme hvor vondt det er å ta et slik valg, så var det for meg det eneste som var riktig.
Når Amanda hadde gjort som hun gjorde i en situasjon jeg overhode ikke kunne se for meg skulle skje noe galt, så visste jeg at det ikke var noe annet utvei, uansett hvilken grunn hun hadde. Om det var pga tilstanden hennes og at hun hadde smerter som gjorde det, så hadde det ikke hjulpet å skifte medisin/øke dosering eller hva. Smertene kunne komme tilbake eller øke mer uten at jeg var klar over det, og samme eller verre situasjon kunne oppstå. Det blir jo bare gjetninger og antagelser uansett, og bittet får jeg ikke ugjort samme hva jeg tenker.
Personen som ble bitt tok alt så fint og lett at det nesten gjorde ting verre.. Men jeg er så utrolig glad for at det ikke ble noe bråk og spetakkel etterpå. Det var heller ikke snakk om noe krav om avliving eller noe som helst, og for meg så var det veldig godt at jeg tok det valget alene.

Det er på en måte litt stygt, men det hjalp veldig på at Amanda ikke var frisk. Jeg hadde hatt tid på meg til å  innse at hun sannsynligvis ikke ble en «gammel dame» pga ryggen.

Det er alltid vondt når noen man er glad i dør, og de som har fulgt meg lenge i denne bloggen vet hvor utrolig mye Amanda har betydd for meg, ikke uten grunn jeg skrev En gang i livet
Jeg skulle som sagt vente til etter helgen med å ringe dyrlegen, men det ble fryktelig vondt å være sammen med henne og vite hva vi skulle etter helgen, så jeg fikk Tore til å ringe for å spørre om vi kunne få time lørdagen. Her er det veterinærvakt hele døgnet hele tiden, og selv om dette ikke var noe akutt på den måten, så gikk det an å spørre.
Vi fikk time lørdag, og dro avsted, det hadde vært mye tårer og flere ble det underveis. Men det var så utrolig fin dyrlege som tok imot oss, og alt gikk så bra. Amanda fikk første sprøyten ute, og etterpå var hun bare glad og skulle absolutt inn på venterommet. Vi gikk videre inn så vi skulle slippe å være på venterommet, og Amanda sovnet.
Vi kunne bare gå igjen om vi ville, men for min egen del og Amanda sin del.. (jada, hun merket ikke noe) så var jeg der hele tiden og det gikk så rolig og fredfullt for seg, og det var en stor lettelse.
Jeg vet hvordan det kan være, så var forberedt på hva som kunne skje, men dette var «godt» oppi det hele, at det sluttet slik. Og dyrlegen forklarte alt på en så god måte, det har så veldig mye å si hvordan man blir møtt i en slik situasjon.
Vi hadde besøk hele helgen, og lørdagskvelden var det veldig godt at tankene var litt opptatt. Men i morges var det merkelig å stå opp..
Det er fryktelig vondt, men samtidig vet jeg at valget var riktig, man må bare komme gjennom første tiden etterpå, så det blir nok noen episoder med tårer fremover, spesielt når tankene vandrer.
Jeg hadde aldri villet vært Amanda uten disse årene, og vet at savnet kommer til å bli stort, men vet også at nå har hun fred, ingen smerter og jeg tenker på alle de positive minnene jeg har ❤