Den vonde tiden etterpå

Første tiden etter man har mistet noen man hadde vært så glad i er vond, men det er ikke så mye annet å gjøre enn å komme gjennom den. Tankene er vanskelige å styre, de vandrer avsted når man minst venter det.. Så mye jeg kunne tenkt meg å skrevet om, og svart på.. men det får bli en annen gang. Kjenner jeg ikke er klar for det på denne måten her.

 

Vi reiser snart på ferie, på en måte blir det veldig greit, å komme fra litt, men samtidig blir det vår første bobiltur uten Amanda. Blir mye «uten» Amanda framover 😦
Blir innlegg framover, noen er skrevet på forhånd pga ferien, noen av de blir publisert, andre ikke.. Kommer nok sin del med nye innlegg i ferien også, så får jeg se videre.

collage-1453463782334 (1)

 

4 thoughts on “Den vonde tiden etterpå

  1. Det er akkurat alle disse situasjonene uten som er så vanskelig å komme gjennom, første gang uten. Og noen ting er man så vant til å gjøre at man fortsetter å gjøre de selv om man ikke lenger trenger, sånn som hensyn man måtte ta, ting man måtte gjøre på en spesiell måte og sånt.
    Det gjør fysisk vondt å miste noen man er glad i, og selv om det ikke hjelper det minste, så håper jeg du vet at jeg sørger med deg ❤

    Liker

    • Ja Kaos holdt på å få frokost en morgen.. jeg er så vant til rutinene vi har hatt i mange år om morgenen. Kaos spiser jo ikke frokost, så han hadde nok blitt en smule forundret.
      Det hjelper mye Kjersti, både på den ene og andre måten ❤

      Liker

      • Antagelig hadde han blitt veldig glad også 🙂
        Senest i går tok jeg meg i å savne Arkas så det nesten gjorde vondt. Han og jeg hadde en vane med at når han sto på toppen av en trapp og jeg sto nesten øverst, så la han forlabbene på skuldrene mine og hodet mot brystet mitt, og så koste vi litt. Nairo har fått den samme vanen, men han står med labbene på skuldrene mine, og så strekker han hodet bakover, akkurat som om han vil ha avstand til meg. Helt greit, jeg respekterer det, men jeg savner den inderlige kosen til Arkas. Sånne ting forsvinner aldri, uansett hvor lang tid som går. Forhåpentligvis går de fra å være såre minner til å bli gode minner med tiden.

        Liker

        • Han spiser ikke frokost, ikke middag.. bare kveldsmat. Og i kveld ble det kveldsmat x 2, siden han tok deler av min kveldsmat også! Amanda var ikke til å stole på når det gjaldt mat, Kaos er verre.. og jeg vet det, likevel gikk jeg på badet. Når jeg kom fram igjen lå han i sengen og tygde på en brødskive.. jeg håpet han ikke hadde vært på de to andre, og spiste de 😛

          Ja minner dukker plutselig opp, og noen ganger helt ut av det blå. Men det er jo veldig godt å ha minnene, selv om de kan være vondt noen ganger. Rart hvor glad man kan bli i disse dyrene våre ❤

          Liker

Legg gjerne igjen en kommentar :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s