Måned: mars 2017

Etter den traumatiske opplevelsen med kloklipping, så gikk resten av helgen veldig bra 😉 Neida, vil si helgen gikk bra, men det med traumatisk opplevelse er bare tull. Før eller siden vil mange klippe feil, spesielt når hundene har bare sorte klør, og for de fleste hunder så går det i glemmeboka før man i det hele takk har klippet ferdig.

Vi var på jobben hos Tore en tur på søndag, hjemme igjen så vi la et lite blodspor som gikk så som så. Jen var veldig interessert i starten av sporet, og fikk med seg stort sett alt blodet og to kilo med barnåler og annet «skogssorp».. selve sporet tror jeg ikke hun forsto, men når hun tilfeldigvis kom over «slutten» så koste hun seg veldig. Vi stresser ikke med det, og kommer til å prøve med jevne og ujevne mellomrom fremover.

Jen er ikke av de som er så rolig om vi har henne med på fremmede steder, det er liksom ikke slik at hun bruker litt tid på å bli husvarm.. Hun føler seg veldig hjemme når vi tar henne med bort også, så slik sett er det greit å ta henne med til folk som vet hvordan valper er.. Og det kan være greit å ta med ett leke eller to, så hun slipper å finne noe selv

Vi har trent på å gå med halsbånd og kobbel/line i helgen, og det har gått bra, etter litt protester helt til å begynne med. Men å ta på halsbånd eller sele er mildt sagt forferdelig.
Jen løper avsted og synes nok at det bare er tull å måtte ha på noe slik. Men etter å ha fått det på går det «greit»

Men det går heldigvis an å tisse med bånd på, det var jeg litt i tvil om.
Ser ut som «tisse kommandoen» begynner å sitte bra også, «sitt» kan hun, delvis «dekk», og ett annet som jeg synes er bare morsomt.. ser ikke for meg at vi noen gang får bruk for det, men litt morsomt må vi jo ha det også. Trenger ikke være så nødvendig alt man lærer 😉 «Slipp» er noe vi må terpe på fremover, utrolig mye man må smake på ute alle steder.. og da er det greit å ha baklomma full med tørrfôrkuler og andre godbiter man kan bytte med.

Jen synes det er morsomt å følge med på hva de andre søsknene driver med

Kan nok si at noen bilder «lyver» litt, på bildet nedenfor her ser det ut som om Jen er svært så forsiktig og fredelig, se det blikket da 🙂

Stakkars Jen 😦 Egentlig er det mest stakkars meg.. tror jeg fikk det verre enn Jen. Skulle klippe klørne på framlabbene i dag, og klart å klippe feil på en av de. Ble nok litt ivrig i klippingen siden det har gått forholdsvis greit hele veien.
Kan klippe mens hun sover, men liker å gjøre det når hun er våken og ser hva jeg gjør, så hun blir vant til det. Gjelder bare å finne riktig tidspunkt på dagen har jeg funnet ut. Men jeg visste ikke at jeg hadde klippet for mye før jeg så blodet, og da drev jeg å skulle klippe den ved siden av den som blødde. Jen så ikke ut til å merke noe. Jeg synes det er litt ille å gjøre slik, men måtte jo bare late som ingenting, og klippe de andre på labben. Det gikk greit, så vi avsluttet som gode venner 😉
Ser ut som Jen får slike klør som ser lange ut uansett. Jeg får holde meg til samme «mål» som jeg gjorde med Amanda, jeg la hodet (mitt) ned på gulvet når hun står rett opp og ned med vekten på alle føtter, og ser at alle klørne har god klaring av gulvet.
Klørne bak klippet jeg i går kveld, og de er mye enklere å klippe.

Vi har fått så mye bedre vær 😀 I går når vi kom fra jobb var vi ute «lenge», og vi var ute flere ganger også. Så morsomt å se Jen kose seg ute. Vi har jo fått litt mer snø, men det går greit når det ikke er så kaldt.

Kaos og Jen har vært sammen noen ganger, og etter Kaos kom over denne «hva er dette», så synes han at hun er en hund.
Jeg har jo alltid syntes det har vært så fint at Kaos er så leken, selv om han begynner å bli «eldre», men nå ser jeg at det kan være et «problem» også. Han kan være litt voldsom med labbene når de er sammen, noe som vi må passe godt på. Ellers så er jo Jen overhode ikke forsiktig! Hun hopper og spretter og herjer verre, men hun er fin og flater ut også. Blir det for skummelt så løper hun bak oss eller under spisebordet. Kaos kommer ikke under der pga stolene, og det ser det ut som hun vet veldig godt.
Jeg er glad vi tok det veldig forsiktig til å begynne med, når vi så at Kaos var «usikker» på Jen. Har synes nok at hun er litt rar enda, men han har ikke den holdningen eller tegnene han hadde først på. Kaos blir jo ikke mindre.. men Jen blir jo en del større, så blir litt enklere etterhvert.

Det ble en fin skogstur i dag også, og en biltur på noen mil, så det har vært en innholdsrik dag for Jen. Vi startet som vanlig tidlig, når Kaos kom litt før syv så hadde Jen vært ute, spist frokost og lå å slappet av.
Jen så bare PH når han var innom i morges, og siden han ikke kom å hilste på henne så hylte hun, hundejentehyl 😯

Naturlig lufting av ører er bra

I skogen måtte det til litt klatring for å komme seg opp