Dette blir et langt innlegg.. skal prøve å dele det opp i bolker.
Med barn på bobiltur
Vi hadde med eldste barnet på bobiltur denne helgen, syntes det var greit å ha med et av barna. Ser det blir skrevet en del om barn og barnebarn i bobiler, vi har jo hatt med barn i bobiler før, men ikke denne. Vi har jo plass nok, og det ble veldig vellykket. Senere blir det nok barnebarn med på tur også.
Vi startet litt etter jobb på fredag, stoppet på «Amandas plass» og Amanda spiste middag og luftet seg. Etterpå var det å kjøre til Otta å plukke opp LB (datteren).
Målet denne kvelden var Dovrefjell, der vi skulle overnatte, og på event dagen etter.
På tur opp til fjellet skulle vi finne noen cacher, ikke mange vi hadde igjen der, men var kommet et par nye siden sist også.
Det gikk veldig greit, kjørte plutselig forbi en av de.. men den fant vi ut var grei å ta når vi kjørte nedover igjen på søndag.
Tore og LB snakket om å ta en liten avstikker før vi kjørte opp, men jeg syntes ikke så mye om den ideen (og angret senere, når det gikk opp for meg at det var flere enn 1-2 cacher som jeg trodde)
Vi stoppet å spiste middag på tur oppover, var så mange spiseplasser på Dombås at det ble nesten vanskelig å velge (jeg vant), og middagen ble biffsnadder!
Vi kom opp til en nesten ny og flott rasteplass, og kjørte tilbake litt for å stå litt diskré til. Jeg synes ikke så mye om å parkere helt inn til bord, benker og toalettanlegg, man kan ta litt hensyn.
Vi kom oppover i god tid, og satt å koste oss med litt snop og vin, slik man gjør med barn på tur.
Jeg ser at boksen med smågodt har minket litt siden vi åpnet den..
——————————————————————————————————
Event om lørdag
Lørdagsmorgen sto vi opp, ordnet Amanda og luftet henne. Spiste frokost og tok det med ro litt. Vi hadde så god tid at vi kjørte opp til der eventet skulle være litt tidlig. På turen fikk vi tatt noen cacher
Vi fullførte ikke ene serien vi begynte på, så den må vi tilbake for å ta senere (Mehøi)
Klokken elleve ble vi ønsker velkomne av CO, og fikk litt informasjon, bla om de nye cachene over Dovrefjell, kaffepausen og premiene, det hørtes ut til å være noen fantastiske premier, jeg har aldri vært borti noe slik før.
Det hadde ikke stått noe om felles ftf eller noe slik så vi spurte om det, vi fikk ikke noe klart svar på akkurat det, og jeg kommer ikke til å logge ftf på andre enn de vi var ftf på. Det føles mest riktig denne gangen, og var uansett ikke så mange, ikke synes jeg at det er så viktig heller.
Vi dro nå avsted for å lete etter cacher og det gikk strålende, gode koordinater og greie cacher. Plutselig oppdaget vi at klokken nærmet seg pause, så vi la inn koordinatene på GPS’ene for å finne stedet, og la i vei.. Etter litt stusset vi på at vi ikke så noen andre, og jeg sende en mld.. Snakket etterhvert med en av de andre deltakerne på mobilen, og etter litt så viste det seg at vi var på ville veier. Heldigvis hadde vi ikke gått så langt, og etterhvert samlet vi oss der vi skulle ha en pause.
Det ble kaffe, saft og nystekt gjærbakst, smakte veldig godt. Og så nærmet det seg trekning..
Ikke sikker på hvor mange vi var, mangler ihvertfall to på bildet ser jeg.
Angrer på at jeg ikke tok bilder av alle premiene, men fikk nå bilde av det jeg vant. Premiene var sponset av Garmin, så det var jo litt preget av det 🙂
Jeg vant en softshelljakke, og den passet meg helt perfekt! Er av den typen som jeg liker godt. (Er forresten en Stormberg jakke)
Jeg vant en lue og noen lanyard (ga bort et par av de)
Jeg begynte å kjenne meg veldig glad, jeg har vanligvis ikke noen vinnerlykke, og her hadde jeg flere premier!
Så vant jeg en hettejakke, akkurat slike jeg liker veldig godt, og da syntes jeg nesten at det begynte å bli «flaut»
LB og Tore vant også hver sin lue, og Tore vant maken hettejakke som meg, snakk om heldig familie 🙂
Så var det hovedpremien, det var en GPS!
Jeg syntes det var en veldig flott premie, og ikke nok med at det var en GPS, men vinneren kunne velge mellom tre forskjellige som lå der. Jeg synes det var fantastisk bra gjort av CO som fikset slike premier, flaks for oss som var der så var det ikke annonsert på forhånd hvilke premier det var.
Spenningen steg når hovedpremien skulle trekkes, og det ble meg.. Det overgikk hva jeg hadde ventet, jeg var jo så tilfreds med de premiene jeg hadde fått, og så vant jeg en GPS!
Jeg var litt i tvil om hvem jeg skulle velge, og husker dessverre ikke navnet på de alle, en av de var ny i fjor, med knapper.. de to andre er nye nå i sommer, med touch skjerm. Jeg måtte få litt hjelp for å velge, var litt usikker etterpå om jeg hadde valgt riktig, men etter litt så kjente jeg at jeg hadde valgt riktig.
GPS’en jeg vant er denne (garmin), jeg har ikke hverken sett eller hørt om den før, men så er den veldig ny også.
eTrex Touch 35 (som jeg vant ihvertfall) er preprogrammert med TopoActive Europe-kart (46 land), helt fantastisk!
Jeg er jo så tilfreds med den GPS’en jeg har fra før, men ser jo at det kan være greit å ha begge to, pga forskjellen på størrelsen bl.a
Montana til venstre, og eTrex touch 35 til høyre.
Jeg har hatt på beskyttelsesfolie på montanaen, og skal ha på den andre også. Montana er jo også med touch skjerm, og jeg liker det veldig godt, har ikke hatt problemer hverken med regn eller snø, går like greit å bruke den.
Etter pausen fortsatte vi på de nye cachene, hadde vel igjen fire stk. Vi hadde gått en del til noen av de andre, men alle lå veldig greit til. Når vi kom bort til der de to siste var så fant vi ut at vi skulle ta den siste først, og så kjøre bort til den nest siste, siden det var så grei en vei bort der..
Når vi hadde kjørt et stykke oppdaget vi en flokk med folk litt lenger borte, og siden det hadde vært åpning av en tur og sykkelsti denne helgen, så antok jeg at disse var en del av de som var med på det. Når vi nærmet oss så syntes jeg de sto litt «merkelig», de hadde spredd seg utover hele bredden av veien og litt til bortover en «skulder», de sto der med syklene sine og sperret veien, bare ventet på oss så det ut som. Vi stoppet nå opp (nå skulle vi ikke lenger uansett), hadde ned vinduet, og før vi i det hele tatt fikk summet oss så kom det: «det her er ingen bilvei!» Kan ikke akkurat si det ble sagt i noen hyggelig tone, og det ble ikke resten av det de sa heller. Jeg ble mildt sagt forbauset, og vi sa bl.a at det sto ikke noe skilt noe sted, ikke om sykkelvei, forbud med bil eller noe. Hva de mumlet videre vet jeg ikke, for de dro alle sammen før vi kom oss ut av bilen, det hadde jo vært litt interessant å hørt hvorfor det ikke var lov å kjøre der med bil.
Må innrømme at jeg ble litt irritert etterpå, spesielt siden vi faktisk er litt opptatt av hvor vi kjører og hvordan vi oppfører oss der vi er, og vi retter oss alltid etter lover og regler.
Om disse her virkelig trodde at de kunne nekte oss å kjøre der, og at ingen biler kunne kjøre på veien, eller de alle sammen bare var sure og grinete vet jeg ikke, men det er uansett ingen god måte å møte turister eller andre på.
Men det er jo i slike og lignende tilfeller det er greit å ha et dashbordkamera/frontkamera i bilen..
Her er forresten kartet hvor vi var ang dette møtet. Vi kjørte oppover fra a til b, og så videre til c, hvor vi møtte disse folkene (trykk på kartet for å få det større)
Nå var vi heldigvis ferdige på Dovre og skulle videre, akkurat da kjentes det godt 😆
Bortsett fra den lille episoden med «veipolitiet» på sykkel, så hadde turen vært veldig bra, og fremdeles hadde vi igjen mesteparten av helgen.
Jeg hadde tenkt å skrive hele innlegget på en gang, men det begynner å bli langt, så jeg deler det i to, resten kommer i neste innlegg, sammen med noen flere og interessante bilder..
Boerboelheidi 