Kategori: Jen

Å ta stingene til Jen gikk nesten forbausende «enkelt», merkelig hvor langt man kommer med ros, myye ros 😀 Jen liker ikke å bli holdt fast.. og ihvertfall ikke om noen skal gjøre noe med henne. Men ros liker hun, så da sto jeg å roste henne opp i skyene og litt til, mens Tore sto ved henne og «holdt» henne, og veterinæren fjernet stingene.
Stingene var knytt enkeltvis, det blir jo litt mer jobb å ta de, men mye sikrere om man er så uheldig at ett eller flere går opp.
Jeg hadde ikke trodd at Jen skulle stå så rolig i en slik situasjon, men man kommer langt med ros 😉
Hun klarte å få klødd seg et par ganger i helgen, men det ser ut til at det gikk greit. Det ser egentlig veldig bra ut, så blir spennende hvordan det blir til slutt. Det jeg er mest spent på er hanekammen.. jeg antok den ble borte, men håper den kommer tilbake, den er litt søt 😉

Resultatet på AD har kommet også, og det ble 0 😀

 

 

I dag kom mailen «Gratulerer med ny hund» fra NKK 😃 Det gikk mye raskere enn jeg trodde, var fredag vi ordnet det på nett.

Det blir vel ikke så stor forskjell, største forskjellen blir når valpen kommer. Altså, Tore sin valp. Det ble en vinn vinn situasjon dette, kanskje en liten ekstra vinn til Tore, som ender opp med to bayere.

Å overta Jen begynte vel mest som litt fleip, ihvertfall fra min side. Det var ikke en slik hund jeg hadde sett for meg at jeg skulle ha. Men etter litt, når jeg tenkte litt mer på det, så var det bare fordeler med det. Jeg kjenner Jen, og vet hvordan hun er. Hun er det jeg vil ha pluss litt til, minus noen småting. Jeg kunne nok tenkt meg en litt større hund, på en måte. Men det har jo sine fordeler med to nokså jevnstore hunder, både med å kunne gå på tur med de når man er alene. Og ikke minst, ha plass i bilene.

Selv om det blir hver vår på papiret, så blir begge hundene våre hunder 🙂

 

Vi rakk en tur etter jobb i dag

Jen hadde hatt besøk i natt, der doen hennes er. Så det tok sin tid å få gjort det hun skulle. Jeg så ikke sporene med det samme, men siden Jen ble en smule opptatt av å snuse, snuse og snuse så oppdaget jeg jo sporene jeg også. Var rådyr som hadde vært på besøk.

Vi skulle gå tur i dag, men den som glemte å ha på seg nok klær var meg. Det var ikke så mange grader, men nokså kald vind. Jeg hadde ikke tenkt vi skulle gå så langt i utgangspunktet, men Jen koste seg så, så var dumt å måtte snu igjen. Får ta det igjen i morgen 🙂

Veent da, jeg skal bare..

 

Jen har vært uten skjermen sin et par dager nå. Vi må passe på, for er tydelig at det klør eller irriterer litt. Men det er mye enklere å aktivisere henne når hun ikke har på skjermen.
Litt enklere ute uten skjerm også, den ble jo en snøfanger.. Det skal bli så godt å kunne gå skikkelig tur med henne igjen, tror hun vil synes det også.
Var utrolig bra hvor greit hun gjorde det beste utav situasjonen.. jeg fikk ikke plass på puten.

 

Hun koser seg godt uten skjermen også 🙂

 

 

Enda en dag nærmere «uten skjerm» 🙂
Det har grodd ut litt veldig myk og fin pels på hodet, men som man ser på filmen, så synes sårene godt enda.
Hun får en og annen tyggegreiene, men nå har vi holdt det for henne, siden hun ikke har fått det til selv. I dag måtte vi ordne litt på skjermen, så får å holde henne opptatt så fikk hun en tyggepinne som hun fikk holde på med selv igjen.

 

Noen dager er det veldig greit å bare kose seg ❤

 

Nå i kveld har hun funnet seg en god armkrok å ligge i

 

Jeg var forberedt på en natt til på sofaen.. men vi startet i sengen alle sammen 😉 Den natten ble helt annerledes. Jen var tydeligvis mye bedre, og mer «komfortabel» med skjermen. Hun sov faktisk bra andre natta. Hun var våken noen ganger, for å snu seg, finne seg en annen stilling, osv, men det gjør hun til vanlig også.
Hun fikk smertestillende tirsdagen før vi dro hjem fra veterinæren, nå etterpå er det bare antibiotika hun får.
Hun er litt kvalm, spesielt på kvelden ser det ut til. Men skjer heldigvis ikke noe mer.. Vi merker at hun fremdeles trenger mer kroppskontakt, og hun er ikke akkurat lite glad i det i utgangspunktet.
Tredje natten ble fin også, tidlig i morges lå hun på ryggen i sengen vår med skjermen på.
Ellers er hun i nesten litt for bra form, tror ikke hun helt vet sitt eget beste.
Jen er forbausende tålmodig, med tanke på at hun er helt rolig inne, der har vi ikke noe valg for tiden pga været.
Skjermen tok det en kveld og en natt for å bli vant til. Hun er nok ikke så veldig glad i å gå med den, men den er fullt og helt godtatt å gå med. Og akkurat det er bra, for den må hun bruke en tid enda.

Solskinnshund

Det er 2. mars i dag, i kveld også.. Og det er jo starten på våren, hahaha! 1. mars våknet vi til -32 grader her (i dag var det bare -31). Og det er meldt kaldt resten av måneden, hurra.. Snøen gidder jeg ikke snakke mer om akkurat nå.

Jen er ikke glad i kulde, og nå må vi være ekstra forsiktige. Jeg hadde en mistanke om at det skulle bli nokså kaldt i går morges, så hadde lagt til et sett med potesokker. Nå er ikke Jen så glad i sokker, men noen ganger har man ikke noe valg.

 

I går kveld begynte Jen å mase tidlig, for å legge seg.. Tidligere på kvelden syntes jeg litt synd i henne, så hjalp henne så hun fikk lagt seg inne i sengen igjen

 

 

Vi la oss tidlig i går kveld, men Jen var ikke i noe sovemodus. Jeg vet ikke hva som egentlig var verst, har en mistanke om at skjermen var det verste siden formen ellers var merkelig fin.
Hun fant ikke noe ro. Hun lå å sov litt ved Tore et par ganger, men så var det på igjen. Tore gikk ut med henne en tur, for å se om det hjalp, og da tisset hun igjen. Lappene på hodet falt selvsagt av også, etter herjing og risting på hodet.
Etter litt til så tok jeg med Jen opp, så satt/lå vi i sofaen å så på Special Victims Unit og CSI. Da var hun såpass rolig ved/på meg at jeg faktisk kunne følge med på tv.
Halv fire så slukket jeg tv og lys, så sovnet vi på sofaen. Et par timer senere var det tid for frokost med god apetitt, og en rask luftetur.
Formen hennes i dag har vært usedvanlig bra synes jeg, hun er ikke helt happy for skjermen, men den må hun ha på hele tiden. Hun må ha litt hjelp med matkoppen når det er mat, men vann får hun til å drikke, med skjermen på.
Hun har hvilt mye i dag, men det gjør hun jo på dagtid uansett.
Når Tore kom hjem var det ei som var veldig glad, og veldig klar for lek.. Selv om vi prøver å minimerer lek og herjing, så er det på en måte godt å se at hun er i så fin form.

 

 

Etter litt så fant hun heldigvis ut hun skulle slappe av i sofaen med Tore.
Det er 13-14 sting, så det synes godt.. Pelsen vokser ut igjen, og arr blir det nok, men så lenge alt går greit så er hun den vakreste uansett ❤
Det sitter litt i meg fra sist gangen hun var syk kjenner jeg, men nå ser alt veldig greit ut, så krysser fingrene for at det går riktig vei uten noe mer. Vi skal fjerne stingene om 13 dager, og da tar vi vaksinen også.

Mer eller mindre dårlige bilder

 

Gjenstår å se hvordan natten blir igjen, heldigvis har vi en sofa som er god å ligge på 🙂