Boerboelheidi

Jeg og Amanda har hatt en skikkelig rolig jentedag i dag 😀
Tore dro tidlig på jobb, og jeg og Amanda skulle oppi skogen en tur og ellers bare daffe.
Siden vi var litt slitne så bestemte jeg og Amanda oss for å hvile litt, spesielt siden vi var oppe tidlig i morges.
Vi sov i 3 1/2 time.. Tror vi trengte det begge to. Amanda har vært roligere i går kveld og i dag, men hun virker sliten, så var nok godt med en «hviledag».

Amanda har ikke vært så glad i å bli løftet opp etter hun ble voksen, men i dag lot hun seg plutselig bli løftet opp uten videre, så da var jeg snar til å ta bilde. Hadde egentlig tenkt å be de posere litt… men fant ut jeg fikk være rask til å knipse isteden 😛

Jeg hadde egentlig mye å skrive om nå, men plutselig er det borte.. Får ta det igjen senere, nå er det tid for tv og mye godteri 😀

Så rasler det i sabler igjen..

Det finnes en raseklubb for boerboel, og det finnes en forening. Foreningen ble laget av noen som var veldig misfornøyd med hvordan det var i raseklubben, ikke måte på alt som var galt.
Så da bestemte noen seg for å lage noe nytt og mye bedre, styre og ikke minst avlsråd skulle på plass, og det skulle jobbes for rasens beste.
Etter det har det vært en boerboel klubb og en forening. Med jevne og ujevne mellomrom har det blitt noe smågnissing og krangling, men vi kan kalle det diskusjon, det ser mye bedre ut.. Alle vet selvsagt best, alle vet mest, alle skylder på alle andre, osv.

Det som er litt pussig er at det ser ut som det ofte er de samme som starter diskusjoner, og de samme halene som henger seg på.

Nå har det vært rolig i lang tid, og det har egentlig sett ut som ting har roet seg, hva foreningen har drevet på med vet jeg ikke, men NBBK (norsk boerboel klubb) har hatt en veldig fin tone og atmosfære i lang tid på facebook gruppen sin. Det har vært arrangert treff, bedømming osv, og alt har sett ut til å gå bra.

Men nå begynner folk igjen å rasle, det siste er at flere (i begge «leirer») har funnet ut at det beste er at det er en klubb/forening, så alle kan dra nytte av ekspertisen osv. Noe som i utgangspunktet er en veldig god ide, hadde det ikke vært for at de starter drittkastingen igjen.
Hva er feil med folk? Skjønner de ikke at om man skal få samlet folk, få til en dialog og et godt samarbeid så misser man i samme øyeblikk man slenger dritt.
Normal folkeskikk, nettvett, diplomati og sunn fornuft er ord man bør bruke i slike sammenheng, da kommer man mye lenger, og får folk mye lettere med seg.

Når folk beklager at de må følge regler og nettvett så er det noe galt. Det bør være en selvfølge.
I hundemiljøer finnes både oppdrettere, valpekjøpere, hundeeiere og folk med stor interesse for hund. Skal det da være slik at man må tåle å bli hengt ut? Det er det faktisk folk som mener, samme hvor idiotisk det høres ut.

En sak har minst to sider, som oftest tre, «min side», «din side» og den «midt i mellom» der den siste som oftest er riktig!

Å ta part i en sak som en person surver og klager over på nett uten å ha noen annet innsyn i saken blir bare for dumt, men folk går i fella gang på gang.

Det hører ikke hjemme i en facebook gruppe eller på et forum å sitte å slenge dritt om andre.

Det hjelper jo mye å forklare barna om viktigheten av nettvett og mobbing, når man som forelder eller voksen person gjør det stikk motsatte. Er det greit for voksne å drive med mobbing på nett? Drive å hetse folk som ikke har mulighet til å svare? Og de fleste vet jo også at så fort man prøver å forsvare seg så kommer «halen» og alt blir mye verre.

Dette ble mye generelt, men ang BB og rasen så mener jeg at det er to veier. Ene veien er at man fortsetter som nå, og klubben og foreningen lar hverandre «styre på».
Andre veien, man slår sammen de to og starter på nytt. Og med nytt så mener jeg helt nytt, slår en strek over alt grums som har vært fra begge sider, får til styre, avlsråd og det som trengs av folk som ikke har vært innblandet i noe av spetakkelet, eller som driver personlig vendetta mot oppdrettere/privatpersoner.
Lag regler som alle må følge uansett om man er oppdretter, valpekjøper eller hundeeier.  Er man ikke villig til dette så kan man bare glemme å få til en klubb som skal være for de fleste.

Dette ble et pent innlegg, i forhold til hva jeg hadde tenkt å skrive, men jeg er rett å slett lei av at noen alltid må få til bråk, og som oftest med begrunnelsen «til rasens beste».

Boerboel er en kjempeflott rase, som fortjener mye mer enn alt dette bråket.

En ting jeg aldri kommer til å bli, det er hundeoppdretter, eller oppdretter uansett dyr.
Nå er det katt og hundeoppdrett jeg har lagt mest merke til, kanskje fordi det er mest utbredt.
Det dukker stadig opp nye oppdrettere, og mange av de slår på stortromma, de skal avle på bare friske hunder, de skal tilføre rasen mye nytt, de skal ha bare friske valper, og de avler ihvertfall ikke pga penger.

Har man en frisk hannhund, parer den med en frisk tispe, ja da blir selvsagt alle valpene friske, noe annet er jo bare merkelig..

Samtidig er det som fersk og ny oppdretter veldig viktig å slå ned på de oppdretterne som har drevet noen år. Har man drevet noen år som oppdretter uavhengig av om det er hund, katt eller andre dyr, så må man nødvendigvis ha hatt sin del av valper, kattunger osv  som dessverre ikke vokste opp, noen vokste opp og ble syke, og noen døde eller måtte avlives pga sykdom.
.

Et tenkt eksempel, som fersk hundeoppdretter har man to kull på ett år. Ett kull på seks valper og ett på ti valper.
Etter ett år viser det seg at en valp fra det første kullet ikke vokste opp men døde, pga sykdom. To valper fra det andre kullet vokste opp, men måtte avlives pga sykdom før de var to år. Dette er noe som er veldig reelt, men det ser dårlig ut statistisk sett.

Har man drevet på som oppdretter mange år så vil man vanligvis ha hatt sin del av oppturer og nedturer. Ikke alle avlsdyr viser seg å være så bra som man trodde, noe som dessverre ikke alltid viser seg før det er «for sent», og det er en del etterkommere. Tar man bare antall syke etterkommere isteden for å se på helheten kan man få til mye interessant…

Selvsagt finnes det oppdrettere som aldri skulle vært oppdrettere, men de fleste tenker på dyrene og vil det beste både for foreldredyrene og etterkommerne.
Er man som f.eks valpekjøper uheldig å få en valp/hund som blir syk, som kanskje må gjennom operasjoner og behandling som koster penger og tar tid så er det vondt. Går det så langt at hunden må avlives pga sykdom eller skade så er det vondt. Men det hjelper ikke å være usaklig, og det hjelper heller ikke å komme med urealistiske krav mot oppdretter.

Det snakkes så mye om kommunikasjon, men det blir sjelden noen bra kommunikasjon eller oppfølging om man går i angrep og kommer med beskyldninger som ikke henger på greip.
Man kommer som oftest mye lenger med å være saklig, og holde seg til fakta.
Å  skrive med store ord, og slenge med fingrene på tastaturet over alt på nett om den slemme oppdretteren hjelper jo mye..

Men når man kjøper et dyr så må man ha i tankene at ting kan skje, både sykdom og skader. Den rasen som er 100% frisk finnes ikke, har aldri vært og kommer heller aldri til å komme, samme hva folk ønsker.

Mange raser er utsatte for spesielle sykdommer eller skader, selvsagt vil man helst ha ned prosenten mest mulig på antall tilfeller, men å få det helt bort det går ikke, samme hva nye oppdrettere tror.
En annen ting som er interessant er at det er mange «nye» sykdommer og plager på hunder nå «i dag». Her kunne jeg skrevet mange sider om sykdommer, mat, foring, miljø, oppvekst osv,  Hvor mange hadde f.eks allergiske hunder for 30 år siden.

En av grunnene til at man har forsikring er for å dekke opp hva som kan skje, og for at man skal kunne la dyret få den behandling det trenger og har behov for, uten at man trenger å bekymre seg for hva det vil koste.

Får man som oppdretter problemer med for mye drittkasting har oppdretteren ofte bra dyr og/eller er en stor konkurrent, det slår sjelden feil.

Jeg forstår egentlig ikke det store behovet for å skrive og slenge så mye dritt om andre oppdrettere, om det er så galt som mange vil ha det til. De starter jo bare sitt eget oppdrett og kan la tiden jobbe for seg. Da vil de innen kort tid redde rasen, og få bare friske og raske dyr.

Å møte seg selv i døra kan bli en interessant opplevelse etter noen få år, men da er det selvsagt en annen oppdretter som er skyld i at døra sto der..

Vi tenkte vi skulle gå en liten tur i dag, mye pga vi gikk en lang tur i går, og at det var samme iskalde været. Turen ble lenger i tid en den i går (som jeg og Amanda gikk) men tror den vi gikk i går var lenger på kilometer. Nå er jeg uansett mer opptatt av tiden enn lengden på turen, synes det er viktigst, og at turen er fin.

Amanda var ikke så lysten på å gå tur i dag, hun stoppet opp flere ganger og var liksom ikke i turhumør.
Men vi gikk nå, men mange pauser.. minner meg om turer med små barn..

Første pausen

Så gikk vi videre, og da kom vi over noen hus.. eller det som kanskje har vært hus.. Jeg har jo gått der mange ganger og ikke sett restene etter bygninger eller hva det kan være. Nå var det to tydelige «husrester» men Tore mente det skulle være tre, han har sett de før, på en annen årstid. Jeg skal ihvertfall oppi her igjen til våren når det blir bart.

Tore og Amanda sitter ved døråpningen til ene «huset», og et annet «hus» er oppe til høyre

Så gikk vi videre, så ferske dyrespor denne gangen også, men nå var det ikke skummelt..
Det er jo veldig greit med mye dyr i skogen, de tråkker opp stier som man kan gå der snøen er dyp, kan bli en smule trangt om man møter på de som laget stien..

Etter å gått litt til så stoppet vi opp, og så plutselig oppdaget jeg noen som bare ruslet forbi nedenfor oss. Vi gikk etter, og oppdaget 4 hjort (jeg så bare 3). Dessverre så oppdaget de at vi hadde sett de, så da forsvant de.
Like etterpå kom vi rett på soveplassen til de, de lå på en rekke, og var litt morsomt å se. Er ett foran Amanda, Tore står mellom to, og så er det ett bortenfor der igjen. De stemte veldig med de fire hjortene lenger oppe.

To av liggeplassene

Men nå begynte det å bli såpass kaldt at det var greit å vende snuten hjemover. Vi måtte gå tilbake litt før vi gikk nedover, og da ble det så mye snø at Amanda frivillig gikk bak Tore et stykke, slik at hun fikk gått i sporene hans.

Når vi kom hjem var nok Amanda både kald og sliten, så var godt å ligge framfor dynen ved ovnen og få i seg varmen litt.