Hundene vi har hatt har stort sett gått veldig bra sammen, et lite unntak var Amanda og Kaos (som ikke var vår men som var her mye). De fleste tror at det er sikkert om man velger hunder av forskjellig kjønn, slik er det ikke alltid. Men det var ikke så stort problem med Amanda og Kaos, vi fikk det til å fungere på en grei måte.
Jen og Skye har gått bra sammen også. Skye har nok villet ha mer kontakt og nærhet av Jen enn hun av Skye. Jen har bare trekt seg unna når det har blitt for mye med Skye. Samtidig har Jen kanskje vært litt i overkant «tøff» mot Skye noen ganger. Vi hadde to-tre episoder der vi måtte bryte inn å snakke til de for å få det rolig, der det var litt mer alvor enn ellers.
Tidlig på høsten merket vi at det ble litt mer små episoder mellom de, og en dag vi hadde vært på jaktcampen ble det stopp. Vi prøvde å gå tur med de sammen etterpå, men det gikk ikke så bra. Vi lot de være adskilt så de ikke skulle trigge hverandre, mens vi tenkte på hvordan vi skulle få ordnet dette.
Vi vet ikke hva som gjorde at hundene ikke kom overens lenger, men det er to tisper, det er ikke alltid det går bra. Alderen til Skye kan spille inn (nå er hun 17 mnd), og så er det helsen til Jen. Det kan være flere av disse tingene, men nå i ettertid når vi vet at Jen ble veldig dårlig på den tiden, samtidig som Skye i den alderen hun var (er), så tror jeg det kan være noe av årsaken.
For å gjøre det litt kort, så tok jeg kontakt med en hundeinstruktør. Hadde en veldig fin samtale med han på telefon. Vi snakket litt om hva som kunne være grunnen og hva vi kunne gjøre. Jeg ville helst at han skulle se på hundene selv, og se de sammen.
Vi har hatt hunder i «alle år», men det gjør oss ikke til eksperter. Noen ganger kan det være veldig greit å få hjelp, både om det man ikke kan eller ser selv, og ikke minst hva og hvordan man skal gjøre det framover for at alle skal få det bedre.
Vi dro nedover, og hadde et hyggelig møte. Så startet det med mentaltest av begge hundene. Det var interessant og lærerikt. Vi visste nok det meste av det, men ble veldig overrasket av en ting på skjemaet også. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å filme/få filmet litt av det, men det var ikke engang i tankene når vi var der.
Etterpå trente vi litt med instruktørene. Det gikk over all forventning, jeg hadde ikke trodd vi skulle komme «så langt» allerede den dagen.
Så skulle vi trene med en annen hund også, en schæfer som en av instruktørene hadde. Akkurat det så jeg ikke for meg skulle gå så bra, men altså, der fikk jeg meg en overraskelse (igjen). Sjelden det er noe problem når vi går alene med en av hundene på tur, men har vi med begge to så blir det ofte litt mer. Etter en episode i fjor så ser det ut som Jen vil «beskytte» Skye når vi møter andre hunder.
Vi fikk en en del råd og tips, og vi har litt å jobbe med. Men etter denne turen så har jeg virkelig troen på at vi skal få det til.
Ikke ett eneste bilde ble det av hundene våre mens vi var der, men det ble av schæferen som var med, og det er en av de flotteste schæferne jeg har sett. Stor og kraftig, med rett rygg. Han gikk for øvrig løs alt mens vi trente der.
Vi har to hunder av to forskjellige raser, men rasene er veldig like. Både bayersk viltsporhund og hannoveransk viltsporhund er ofte reserverte for fremmede. Jen har ikke lest den beskrivelsen.. Skye tar den veldig seriøst. Dette gjorde at det ble litt forskjell på resultatet på testene også, men begge hundene kom bra gjennom den.
Jeg vet ikke hvor vanlig det er å mentalteste disse rasene, men det var spennende.
Boerboelheidi 