Tur

Noen ganger skjer det ting under en helt vanlig tur, som kan gjøre turen morsom, spennende, interessant, slitsom, eller bare helt vanlig med alt på en gang 😅
Skye overrasket veldig på en av siste turene. Vi gikk i skogen, flott vær med 2-3 varmegrader. Skye koset seg med å gå med langline, litt hit og litt dit. Plutselig oppførte hun seg litt annerledes. Begynte nesten å «ringe» rundt der vi sto, og ble mildt sagt ivrig. Nesen i bakken og jobbet på. Jeg så rundt oss, var en del dyrespor, men ingen ferske fra den dagen i hvert fall.
Plutselig begynte hun å krafse i snøen, og jeg så plutselig «noe» annet en snø. Jeg tråkket fort på det, så ikke Skye skulle ta det, hva det enn var. Og ble litt forbauset når jeg tok vekk foten å så hva som var under der, en blodflekk! Det vistes ingenting der på forhånd, og ikke noe spor, så det var utrolig morsomt.
Om det var mer blod, eller hva det egentlig kom av vet jeg ikke, men jeg ble litt imponert over nesen.

Hjemme alene

Vi prøvde å la Skye være alene hjemme for første gang i helgen. jeg var rimelig spent. Heldigvis har vi kamera, og selv om det ikke viser hele huset, så hører man alt. Jeg syntes det gikk veldig bra. Ga henne en kong med noe «kliss» og et par kjeks inni. Greit at hun er litt opptatt med det samme man går ut og like etterpå. Og så var det å vente til hun hadde spist opp, og se hva som skjedde da.
Hun merket at hun var alene med det samme. Hun survet et par ganger like etter jeg gikk, men da sa hun ikke mer, og hun som «snakker» så mye ellers 😄
Så da det var gått 7 minutter gikk jeg bare inn igjen. Greit å gå inn mens det er rolig, og før det eventuelt blir noe bråk. Vi får bare fortsette litt og litt framover.

Jeg er nok sikkert litt i overkant forsiktig med hjemme alene treningen, men heller det enn at hunden får problemer.
Vi har hatt en hund med separasjonsangst (over 30 år siden), og akkurat det er så ille at jeg vil unngå det for alt man kan. Vi har hatt hund både før og etter, men den hunden taklet aldri å være hjemme alene, ikke engang i 3 min. Vi prøvde både inne og ute (stor hundegård) Noen ganger nytter det ikke nesten uansett hva man gjør. Så her er det små steg til man ser at det går bra, selv om det kanskje hadde gått bra uansett.
De gangene vi har tatt over voksne hunder har vi trent på godt som samme måte. Kanskje ikke brukt like lang tid på det, men det er en overgang for hunden å skifte alt, og begynne på nytt. Så heller bruke litt tid og alt går bra, enn å pushe på.
Jen kan være hjemme både ni og ti timer, men det er for lenge. Er slik som har skjedd bare en sjelden gang. Før var det en vanlig arbeidsdag pluss litt reisetid. Nå er det bare en liten stund nå og da, men greit at hun fremdeles synes det er helt greit å være alene. Min erfaring er at det er enklest fra tidlig morgen, etter frokost og lufting. Da vil hunden fremdeles være trøtt.
Vi hadde jo plan a og plan b klare før Jen kom her, om hjemme alene treningen. Ingen av de gikk noe særlig bra 🙄 Så da var det å hoste opp en plan c, som gikk veldig bra.
Nå har vi ikke hatt noen plan egentlig, bare ta det som det kommer. Og siden det heller ikke har vært noen nødvendighet, har det bare blitt utsatt. Veldig godt å ikke måtte «stresse» med det, men samtidig må man jo bare gjennom det.

Vannproblemer

Vi, eller jeg vil egentlig si Skye, har hatt litt vannproblemer. Hun vil nok mene at det er vi som er problemet..
Har skrevet om det før, om hvordan hun søler og herjer med vann og vannkopp, inne.
Med ujevne mellomrom har jeg prøvd igjen, og igjen. Tatt i bruk en annen kopp til vann, satt koppen på et nytt sted, satt matte under den, osv. Det kan gå bra en time eller fem, så er det på igjen.
At ørene blir klissvåte, og at det renner vann utover hele gulvet etterpå, det er noe vi må leve med. Vil si, jeg har prøvd den smale koppen som er beregnet for langørete hunder, den er utrolig smart, og fungerer som den er ment til. Men så kommer Skye med labbene sine, eller munnen 🙄 Hun plasker i koppen med labbene, drar med seg koppen gjennom halve huset mens vannet skvalper over. For så å snu den, og løpe med den. Det samme gjelder virkelig tunge vannskåler, hun får ikke løpt med de, men klarer å få sølt, og snudd de opp ned. En mulighet er jo å feste skålen til veggen, men hun får fremdeles labbene oppi..
På en måte er det ikke så stort problem, men det er masete å prøve å vanne hundene «hele dagen». Noen ganger vil de ikke ha, andre ganger er de veldig tørste.
Skye får fremdeles vann opp i maten sin, vi bløter det ikke opp, men fyller bare på litt vann når hun får maten. Og så er det å finne fram vannkoppen nå og da for å sjekke om de er tørste. Jen har forresten lært seg en måte å vise at hun er tørst på, heldigvis. men likevel er det slitsomt å alltid måtte passe på at de drikker det de skal.
For noen dager siden så nevnte Tore en mulighet, og jeg gikk ned i kjelleren og hentet et stativ. Hadde glemt bort hele stativet, har stått der i en del år.
Hittil har det merkelig nok gått veldig bra. Skye har ikke engang prøvd å søle med vannet eller koppen oppi stativet. Så nå håper jeg det kan stå slik en stund, så får vi prøve uten stativet igjen senere.


Jeg fant jeg fant

Sa Skye når vi var ute å gikk tur i dag. Vil si hun sa jo ikke det.. men hadde hun kunnet sagt noe, så hadde hun helt sikkert sagt det 😁 Hun fant for øvrig en fot, en elgfot. Den var (heldigvis) fastfrosset, så den ble ikke med hjem. Men for en nese! Det er flere kuldegrader, og når vi er ute å går, så bare plutselig stikker Skye oppover skråningen, og der er foten.

Nå er hundene gode og mette, vi også 😁 Nå blir det å slappe av og kose oss resten av kvelden 🥂


Månelys og helg

Da er det fredag, og helg igjen. Denne helgen har jeg som mål å få gjort en del, inkludert et par fine turer med de små 🐶🐶
Jeg har gått på jobb de fleste morgenen siste ukene, og det har vært så godt. Skader jo ikke at det har vært månelys heller 🌕

I går tok Tore med Skye og Jen på tur når jeg kom hjem fra jobb, og jeg fikk vasket soverommet vårt fra tak til gulv.

Har i utgangspunktet ikke tenkt å vaske så mye mer av slik hovedvask. Men får se, støvtørking og slik må jo til uansett.
Har vasket sueskinnene og ene hundesengen nå, var greit etter løpetiden. Begge hundene elsker disse «cave» sengene

Skye synes de kan dele seng, noe Jen er veldig uenig i. Men Skye er ikke den som gir opp, ikke om Jen sier veldig tydelig fra heller. Man vet aldri, tenker hun, og prøver igjen. Og en sjelden gang ligger de i samme seng, litt.

Jen er og har alltid vært glad i kroppskontakt, men Skye er mye «verre». Hun prøver stadig å ligge på Jen, og noen ganger er det ok. Om man ser på en valpeflokk så ligger de ofte i haug, Skye har mye av dette enda. Hun er veldig glad i å sove på halsen og nakken hos oss. Ja ellers også, en hånd eller fot går til nød an. Er nok varme, kos og trygghet som gjør det. Samtidig så kan hun gå på soverommet om kvelden, og legge seg der alene. Eller hun ligger igjen alene i stuen når alle vi andre har lagt oss. Kan ta sin tid før hun kommer tuslende ut i soverommet. Prøve å lokke på henne hjelper lite, hun hører ikke noe etter ni om kvelden, ikke før ni heller forresten 🙄

Hvem er hvem

Allerede for et par måneder siden begynte jeg å få spørsmål om hvem jeg gikk tur med når jeg gikk med Skye.
Det er jo to forskjellige raser, selv om de er litt like mange av de. 
Enkelt sagt så er Bayersk viltsporhund en rase som kommet fra Hannoveransk viltsporhund. Det var behov for en lettere hund enn den hannoveranske, så da blandet de inn litt annet på 1800-tallet, og fikk etter hvert bayeren.
Størrelsen på Hannoveransk viltsporhund er tisper 48-53 cm, hannhund 50-55 cm.
Bayersk viltsporhund, tisper 44-48, hannhund 47-52, og der skal det ikke være noe avvik verken ned eller opp.
Jeg har syntes at Jen har vært liten, men i forhold til rasestandarden er hun helt perfekt. Om jeg ikke husker feil er hun ca 46 cm.

Skye har vokst over Jen i høyden nå, og føttene hennes er «mye» lengre. Hun er selvsagt mye slankere enn Jen, rett å slett hengslete. Men hun er jo en valp, noe man ser veldig godt både på utseende og oppførselen 😆
Ansiktet til Jen og Skye er veldig forskjellig, så om man ser de ved siden av hverandre er det ikke tvil om hvem som er hvem. Men slik i forbifarten så er det ikke så enkelt. Vi har tatt feil i farten her hjemme også, spesielt om en skal noe med ene hunden, og det er den andre som kommer.
Tore hadde luftet Jen nå en kveld, så jeg sa jeg sa jeg tok med Skye ut en stund etterpå, så gikk jeg med Jen ut i gangen.. Skye lå og sov, Jen var den som tilfeldigvis var i nærheten.

Ikke så lett å se størrelsesforskjellen her, Jen står rolig mens Skye drar bakover. 

Og så et bilde som lyver litt.. Jen er den som er nærmest ovn, og så stor forskjell som det ser ut til å være her er det ikke.

Tore hadde med Skye og gikk tur tidlig i dag, så da gikk jeg og Jen i ettermiddag. Var blitt kaldere igjen, fra -4 i morges til -9. Så det ble på med klær.

1. advent

Endelig! Da er adventstjernene oppe, og radioen innstilt på p7 julekanalen 🎵
Hengte opp julegardinene på kjøkkenet tidligere i uken, men det var bare for å slippe å stryke de i dag 😛 Skulle henge opp i stuen også, men det blir det ikke før neste uke, forhåpentligvis.. «måtte» bestille meg nye, og da tar det jo litt tid!
Jeg har fått fram de lilla løperne, og en del lyskopper (?) Hadde visst litt flere enn jeg husket av de 😄
Har vært litt kaldt i helgen, var -16 i morges. Hundene har vært ute å lekt i hagen et par ganger i dag, og i ettermiddag var det bare -10, så da gikk jeg og Skye en tur. Kjedelige som vi er så gikk vi etter veien. Trenger fremdeles trening på det, men det går veldig bra.

Skye lånte ene dekkenet til Jen i dag, og det satt veldig bra.

Er så spent på hvordan det blir fram til jul i år. Er jo ikke noe som er bestemt enda, og mye kan skje før jul. I i utgangspunktet skal alle her komme «hjem» til jul, så jeg krysser fingrene for at det ikke skjer noe som gjør det umulig 🎄

En hannhund

Vi skulle hatt en hund til, en hannhund. Det beste hadde vært en bayersk viltsporhund, men bare størrelsen er riktig så kan det forresten være hva som helst. Dette er nesten det eneste Jen tenker på om dagen 🙄 Vi forteller henne at det aldri kommer til å skje, og at det var en god grunn til at Skye er en tispe. Da ser hun bare surt på oss. Det er også en grunn til at hun har brukt bånd ved lufting noen ganger nå..

Forhåpentligvis er det verste over. Det har egentlig ikke vært så galt heller, sier jeg som er borte på jobb om dagene 😄 Vi har egentlig ikke merket då mye til at hun har hatt løpetid før, ja bortsett fra litt blod. Men denne gangen har hun vært litt urolig og masete noen dager. Ser heldigvis ut som det kanskje begynner å roe seg litt nå.
Var litt spent på hvordan det kom til å gå med Skye og Jen når Jen fikk løpetid, men det har gått greit. En ekstra til å hjelpe med gulvvasken.. 

 

I ubalanse


Jeg har brukt Aimovig siden mars, tror jeg det var. Og merket bedring med det samme. Var kanskje ikke helt så mye bedring jeg håpet jeg skulle få. Men har jeg valget, så velger jeg 10 migrenedager i måneden mot 20 dager.
Jeg har vekslet mellom å tenke at opp til 10 dager i måneden er ok, til å synes det er for mye. Det er jo litt hvordan og når det kommer også. En dag med migrene kan være ille, men det kan være «greit nok» også, når man først har migrene.. Bare en dag, og medisin som virker fort (bare man tar den..) så er det «greit nok». Fire dager med migrene på en uke, vel det gjør at man er helt utslitt. Men det som også sliter veldig mye er at man aldri vet når man får anfall, hvordan anfallet blir, eller hvor lenge det blir!
Når man har x antall dager man kan ta anfallsmedisin, så er det lett å begynne å tenke på det også, når det nærmer seg maks dager, og det enda er igjen mange dager av måneden.

Jeg begynte med Aimovig 70 mg, og som jeg skrev tidligere, i oktober gikk jeg opp til 140 mg. Om det er tilfeldig (det må det jo være!?) eller hva det er vet jeg ikke, men det har vært en drittmåned med migrenen.
Det jeg tenkte mest på med å gå opp til 140 mg var jo bivirkningene. Men håpet om mer bedring av migrenen vant over «redselen» for bivirkninger. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle bli verre av migrenen, det var ikke i tankene mine engang. Har lest om de som gikk fra 20-30 anfall i måneden, til 2-3 anfall. Så jeg trodde og håpet på at jeg kanskje kom til å gå ned til 5-7 anfall i måneden. Hadde aldri trodd det skulle bli så mye verre.
Men, det er forhåpentligvis bare tilfeldig, og man vet ikke så mye om virkningen etter bare en måned, så jeg har allerede satt andre injeksjon 🙄 Skal ikke ha på meg at jeg gir opp altså 😆 For å være ærlig så var jeg litt i tvil når det nærmet seg tiden for neste Aimovig. Men vet også at en del ikke får noe virkning før etter 3-4 måneder, så da får jeg leve i spenning en stund til.

Det går framover med forskning ang migrene, kan lese om migrenehjernen (forskning.no) blant annet om ubalanse i hjernen. Sto veldig mye interessant i den artikkelen, verdt å lese.

Nå krysser jeg fingrene for en opptur resten av året, og neste år 😀

Snø, igjen

Så kom vinteren ❄ Etter en dag med mye regn. Så ikke ut som Skye hadde så mye i mot regnet, og snøen? Den elsker hun. Hun leker i og med snøen, og spiser den. Jen har egentlig ikke brydd seg verken positivt eller negativt til regn og snø tidligere. Legg merke til ordet tidligere.. Nå kan man trygt si at hun ikke er overlykkelig for noe av det. 
I morgen skal det bli mange varmegrader og regn, så da spørs det hvordan det blir med denne snøen. Men kommer vel uansett mer av den senere.

Jeg kjøpte dekken til Skye for en tid siden. Fant et som så veldig bra ut som var veldig grei pris på. Selv om det har vært et veldig bra vær hittil, så vil ikke det vare. Og når man er en slik rase, og bor i Skjåk, ja da trenger man klær. Jeg prøvde dekkenet på Skye, og det var jo litt stort. Men i hennes alder må det bare være slik, at det er litt å vokse i. I går skulle hun og jeg på tur, og været var kuldegrader, vind og det snødde. Så da var det og finne fram dekken og kle på henne. Jeg var litt spent på hvordan hun kom til å reagere på det. Men nå hun gikk det på seg så var det helt greit. Hun ristet seg et par ganger etter vi begynte å gå, men det var det. Det oppsto et litt annet problem, som jeg ble litt forbauset over. Dekkenet hadde krympet mye av å ligge i skuffen med hundeklær 😮 Hadde jeg visst det hadde jeg aldri lagt det ned i skuffen. Fra å være i største laget, så var det plutselig blitt for kort. Da jeg kjøpte det så tenkte jeg det var litt drøyt å kjøpe så stort (str 50), men var greit å kunne ha det en stund også, så da ble det såpass stort.. Noen som vil kjøpe et veldig pent lite brukt dekken? 😂

Fikk et bilde på messenger i dag. Det var av en 🦷 en hjørnetann! Så nå er alle hjørnetennene til Skye ute. En bekymring mindre 😁 Har ikke vært så veldig bekymret, men har sjekket hver dag.. Ikke helt bra om det er dobbelt sett for lenge, og jeg syntes den nye tannen begynne å komme litt mye fram. Har blitt en tyggesaker noen dager, og oppmuntring til dralek 😂 Skye har i det minste blitt vant til at vi ser på tennene hennes 😆 

I går kveld fikk vi levert en pose på døra. Der var det mjukbrød, mørlefse og glass.. Det var overraskende, og så godt! Ble 2x kveldsmat i går kveld, og mørlefse som niste i dag 😀

 

Hjortejakt, genser, og kos foran ovn

Advarsel.. innlegget inneholder bilde av døde dyr

Endelig er genseren jeg har strikket på i mange måneder ferdig. Har tatt sin tid, men har ikke vært noen frist på når den skulle være ferdig. Lurer på hva jeg skal strikke nå.. har nok gensere egentlig 🤔

Skye fikk være med å sjekke hjortene som ble skutt i dag. Jeg var på jobb, men fikk bilder og fortalt hvordan hun var 😀 Jeg gleder meg vilt til fortsettelsen med henne, det er både spennende og morsomt.

Jen er veldig glad i varme foran ovn, og Skye er tydeligvis like glad i varmen. Noen ganger kan det nesten se ut som det er om å gjøre å komme nærmest.