Når en hund sørger

Jeg vet ikke om en hund kan sørge, men Skye endret seg på flere måter etter Jen døde.
Det ble veldig rart her, både for tobente og firbente.

Om noen hadde sagt til meg i vinter at Skye skulle bli matlei, så hadde jeg ikke trodd det. Hun som holdt på å «dø av sult» nesten før hvert eneste måltid. Hun som en periode våknet klokken fem, om morgenen ja, fordi hun var sulten. Hun som begynte å mase om kveldsmaten ved to-tiden på dagen. Fikk nesten aldri «nok» mat. Hun som spiste «alt».

Samme dag som Jen døde så skjedde det for første gang at Skye ikke spiste maten sin. Skye fikk maten sin som vanlig på ettermiddagen, så på den, og gikk ut i stuen og satte seg i sofaen uten å spise en eneste bit. Hun bare satt der. Vi prøvde å få henne til å spise, men nei. Det ble starten på en lang periode med lite mat.
Så kom løpetid og innbilt, og matvanene ble ikke bedre av det.
Vi har erfaring med innbilt og dårlig matlyst en periode, men ikke slik det ble med Skye. Skye har jo hatt løpetid tidligere, og da merket vi ikke noe med noe som helst med henne. Men siden det ble så «mye» på kort tid nå, så visste vi egentlig ikke hva som var hvorfor heller.
Heldigvis har en av dyrebutikkene på Lillehammer smaksgaranti, så jeg kjøpte noen poser med tørrfôr der. De ble levert tilbake neste gang vi var på Lillehammer.
Vi har vel knapt nok hatt hund som ikke spiser noe særlig, så ja jeg prøvde alt syntes jeg. Noen ganger spiste hun greit, og så var det knapt nok det.
Så prøvde vi Mush råfôr, og det hjalp.
Det som er så fint med mush råfôr er at de har flere varianter uten kylling. Jeg vil helst ikke ha noe hundefôr med kylling i. (Skye tåler alt ser det ut som, og reagerte ikke på at hun byttet fôr mange ganger heller, er jeg som ikke er noe glad i kylling i hundeforet)

Vi blandet i litt tørrfôr i råforet etter hvert. Det gikk slik noenlunde, hun spiste akkurat det hun måtte, som tydeligvis var litt for lite. Hun gikk ikke opp i vekt igjen.
Vi skulle på ferie nordover, og har ikke verdens største fryser i bobilen. Men fikk stappet fryseren helt full med Mush blokker.
Så fant jeg ut at Mush hadde frysetørket hundefôr, som var fullfôr.

Jeg var skeptisk om Skye kom til å spise det, men det gikk ned som bare det, så nesten ut som det smakte bedre enn vanlig rått også. Veldig kjekt å ha noe man kan ha med på både fjellturer og andre turer.

Vi prøvde å gå over til mer tørrfôr, og det gikk så som så. Vi blandet i råfôr, våtfôr, leverpostei osv, og da spiste hun. Og ja, jeg vet hva mange mener om slik, og jeg bryr meg ikke. For oss var det viktigst at Skye spiste, spesielt siden hun forble så slank.
Etter litt brukte vi litt av det frysetørkede foret fra mush, og bare «knuste» det og hadde det i tørrforet. Så gikk vi over til å strø på 2-3 biter som dressing bare.

Om det var reelt eller bare tilfeldig med tiden vet jeg ikke. Men etter en aktiv og fin ferie for Skye, og at Vesla var her så mye etterpå, så endret Skye seg igjen. Hun ble mer livlig, leken, og mer «med» igjen. Nå har hun faktisk mast om mat noen få ganger, og stort sett er det bare tørrfôr hun får nå.
Jeg kunne tenkt meg å foret på en blanding av rått og tørt. Men det ble langt til nærmeste Mush forhandler etter sommeren her. Får se til vinteren når det blir kaldere, om vi kjøper noen esker da.
Det er så godt å se at hun er mer seg selv igjen, uansett hva det var som gjorde at hun endret seg så en periode.