Jeg, Tore og Amanda skulle på tur i helgen med Micro, det startet da jeg leste at det skulle være et event på Lillehammer, og da begynte tankene å komme..
Så først fort på Dokka, siden jeg har hørt en del om cacher der, og det er ikke så langt fra Lillehammer. Men så begynte Rendalen å friste igjen, og planene ble fort til Lillehammer og Rendalen.
Når det nærmet seg litt så ble det utvidet med en person til, LB ville bli med 🙂
Da forandret vi reisen fra lørdagsmorgen til søndag, vi hadde uansett ikke kommet lenger enn Lillehammer før utpå ettermiddagen pga eventet.
Fredagskveld dro vi..
Første delen av innlegget blir i hovedsak om geocaching på turen, andre delen litt om Amanda og eventuelt litt flere bilder, om jeg ikke får lagt ut nok..
Vi plukket opp LB litt før åtte lørdagsmorgen
..og begynte å finne cacher på tur nedover til Lillehammer, mange av cachene hadde jeg lagt inn på GPS’en i fjor, i tilfelle vi hadde god tid når vi skulle den veien en gang.
Vi hadde ikke mulighet til å ta alle langs veien, så plukket bare ut noen. Første ble trollet.. Tore fikk æren av å finne den, siden jeg og LB mente at GPS’en ikke kunne stemme og lette litt andre steder.. Fra det stedet skulle jeg absolutt hatt bilder, det er et flott sted, men jeg har vært der mange ganger, og kjørt forbi der så mange ganger at jeg ikke tenker over hvordan det ser ut, så tenkte ikke engang på å ta bilde, for de som vil se er det GC1C5FP.
Neste vi tok var grei nok.. LB plukket den fram etter litt.. der kom det forresten en muggler
Så fant vi noen til, før vi ikke fant en. Gjett om vi lette! Til slutt fant vi ut at vi fikk dra, og heller komme tilbake senere en gang (denne skal jeg tilbake til!)
Jeg bommet totalt på når jeg skulle ta med kamera og når jeg ikke tok med kamera ut, på neste cache burde jeg tatt med kamera, jeg visste jo hvordan det var der vi kom, men det la jeg igjen i bilen, så ble bare mobilbilder.
Cachen er GC3GB15
Siden både jeg og LB er nesten like høye og slanke som disse skulpturene, måtte vi bare ta bilde ved siden av de..
Så dro vi til flyplassen.. etter den så spiste vi litt, og dro til Lillehammer, hadde et par ærender der før eventet.
På tur nedover fant vi forresten ut at Rendalen fikk vente, mest pga været. Vi skulle kjøre om Elverum nedover, så det var greit, men på søndagen skulle vi kjøre om Venabygdsfjellet, noe som egentlig ikke fristet lenger.
Værprognosene tilsa at det kunne bli spennende, selvsagt kunne vi kjørt samme vei hjem igjen om søndag, men det hadde tatt mange timer, og ikke blitt noe særlig tid til å finne cacher.
Neste plan ble Dokka.. Ett lite minus med den planen, ingen av oss hadde lagt inne cacher fra Dokka.. men vi hadde jo mobilene..
Først var det eventet på Lillehammer, siden vi skulle dra så langt etterpå.. så hadde vi ikke bestilt noe mat, og skulle innom bare en liten tur.
Amanda lå å passet på Micro lenger nede på Lillehammer, så Tore dro litt før meg og LB fra eventet. Jeg passet på å få spurt etter litt jeg lurte på når jeg først var der.
Alle reviewerene var der, og ble presentert med reviewer navn, geocache navn og «vanlig» navn, jeg glemte jo nesten alle fortløpende.. Men var morsomt da, det er jo bare seks reviewers i Norge.
Så dro vi til Dokka, og møtte på Kong Vinter på turen
Når vi kom til Dokka så regnet det, og det fortsette det med, det bøttet ned. Vi slo oss til ro et sted.. og laget middag og koste oss
Det ble en tidlig kveld.. og deretter en tidlig morgen 🙂
Vi hadde ikke så mange planer for dagen annet enn å finne noen cacher.. Når man er på Dokka så finner man cacher med mobilen også, litt «kjedelig» uten GPS, men greit nok. Vi bare begynte, og fant en del cacher, for lettvinthetens skyld plukket vi ut de som vi så var litt greie å finne nærme veien.
Første og andre cacha var greie å finne, det var forøvrig tredje cache også.. Selvsagt hadde jeg ikke med kamera hit heller!
En veldig flott badeplass, men været fristet ikke til noe bad..
Ble noen cacher til
Hver sin vei..
Her var det en som ikke hadde lyst til å gi seg.. Men vi lette lenge, uten å vite noe som helst om hva vi lette etter, nesten.. Beskrivelsen sa litt, loggene litt.. men manglet hint. Jeg er egentlig blitt vant til at om cacher ikke har hint så er beskrivelsen og koordinatene gode. Her midt i en mørk skog ble det bare tull med koordinatene.. Vi fant nok omtrent området.. men når vi ikke hadde noe mer å gå utifra så ga vi opp til slutt, og når det ikke var noe spesielt med cachen heller så var det ikke så stort tap, bortsett fra litt irritasjon.
Vi hadde jo «bare» mobilene, men etter en stund gikk jeg tilbake til, bilen for å finne GPS’en min, og så la jeg koordinatene inn på den, bare for å sjekke, og det hjalp ikke så mye mer.
Jeg synes cacher i slike områder burde ha et hint 😛 Den har vanskelighetsgrad 2 om jeg ikke husker feil, så er ikke i kategorien vanskelig. Vi hadde en cache vi ikke fant dagen før også, og slik er det jo bare, ikke alle cacher man finner. Den vi dra fra dagen før uten å finne var helt ok å ikke finne.
Men, det er ikke alltid hint er til hjelp heller da.. de kan virke mot sin hensikt også har jeg funnet ut noen ganger. En vi fant hadde «hakkespettens favoritt» eller noe lignende som hint, og jeg bare «den må vi ta, jeg vet hva det er, den er morsom», ha! Vi fant den, men jeg gikk jo å lette etter noe helt annet enn hva cachen egentlig var
Vi fortsatte å cache, på likhuset var det forresten fullt.. ikke hadde vi med noe å lese når vi gikk rundt omkring heller..
I løpet av dagen begynte LB å snakke om Norgesboksene, jeg hadde selvsagt fått med meg hva det var, men har vel egentlig ikke vært så interessert i de. Men det er jo greit å ta med de Norgesboksene man kan, så vi fant ut vi skulle ta Norgesboksen som siste cache på Dokka før vi satte snuten hjemover.
Mens vi gikk oppover til boksen så tittet jeg på mobilen og så at det var en like ved, og det var dette med en til.. Man blir aldri ferdig om man skal ta «bare en til», så vi pleier stoppe når vi bestemmer oss for å stoppe. Men jeg gikk inn på cachen, og når jeg scrollet nedover syntes jeg bildene så veldig kjent ut, og hintet var enda mer kjent. Da gikk jeg inn å leste på loggene, og har vel aldri sett maken til positive logger, det var liksom ikke måte på.. Og jeg kjente igjen cachen etter første logg, jeg hadde vært inne å sett på den en gang før, og tenkt at den må jeg bare ta om jeg er i nærheten, uten å vite hvor nær jeg skulle komme uten å huske på den!
Jeg sa at denne må vi ta, jeg må se hva som er så spesielt med denne cachen, så voldsomt til logger og favorittpoeng måtte da være noe spesielt.
Vi var jo like ved cachen, hadde parkert bilen midt mellom boksen og denne cachen, så da var det bare å gå til «en til..»
For å ikke ødelegge for andre som har tenkt seg dit, så kommer det ikke noen bilder, men er du i nærheten eller på litt avstand til Dokka så bør du finne denne cachen, GC37HK3
LB fant plutselig ut hvordan man åpnet cachen, etter å ha lest loggene så tror jeg det skulle veldig mye til før jeg hadde reist fra der uten å finne den. Den har vanskelighetsgrad 1,5, så er ikke vanskelig.
Dette ble da siste cachen før vi forlot Dokka, og satte nesen mot Gjøvik.. det var da en Norgesboks på Gjøvik.. Og ble ikke så store omveien..
Jeg er glad jeg ikke kjenner så mange på Gjøvik.. det tar seg ikke ut å komme hoppende fra en skrent og rett ned på en gangvei når det kommer folk.. det var det minste «farlige» vi gjorde.. Men vi fant boksen.
Vi gikk rett forbi flere cacher, men skulle jo innom Lillehammer igjen også, for på Lillehammer er en Norgesboks.. Den ble også raskt lokalisert og logget. Og takket være at LB kom på at vi kunne innom en av to WebCam cacher i Norge, (det kommer heller ikke flere), så ble det et raskt stopp på Hafjell, og vi fikk tatt bilder av oss, en flink «svigersønn» satt hjemme med pc og knipset..
Det ble en annerledes cachetur enn planlagt men alt i alt så er jeg veldig fornøyd. Mange varierte cacher, Begynt på boksene.. WebCam, event og litt av hvert annet. Tror nesten vi hadde større «utbytte» av denne turen, enn om vi hadde reist til Rendalen. Ble ikke så mange cacher, men så er jeg ikke så opptatt av antall heller, og Rendalen ligger der til senere også, når vi også har litt bedre tid enn bare en dag.
Når vi er på slike «cacheturer» har jeg med en liten notatbok jeg skriver i, hva cachen heter og litt stikkord. Veldig fort å glemme noe om man tar noen cacher, og det fikk jeg virkelig sett nå.
På søndag når vi summerte opp cachen så hadde LB en mer enn meg, jeg var jo så sikker på at jeg hadde skrevet opp alle fortløpende i boken min. Lånte LB sin bok, og oppdaget at hun hadde et annet navn på en cache.. men det viste seg å være en cache jeg hadde glemt å skrive opp i boken, og det var tredje cache vi tok på lørdagen, så det var fort gjort å begynne å rote.
NEI NEI NEI, *river seg i håret* , nå klarte jeg å lukke fanen med innlegget jeg satt å skrev, uten å lagre det. Akkurat nå kunne jeg tenkt meg å publisert dette innlegget med «støtende ord», eller hva det heter. Jeg hadde godt som skrevet ferdig innlegget, og så bare trykket jeg på det forbannede krysset for å lukke fanen, at det går ann!!!
Det ovenfor dette var tydeligvis autolagret, hvis ikke hadde det ikke blitt noe innlegg i kveld, tvilsomt om det hadde kommet i morgen..
Da får jeg begynne på nytt på siste delen dah!
Det gikk over all forventning med Amanda på turen i helgen, Tore syntes vi skulle dra om fredagen selv om vi ikke kom så langt.. Så det skulle bli en mykere start på Amanda. Jeg måtte jo bare si meg enig i det når jeg tenkte på det, så da dro vi fredagskveld, og campet litt ovenfor Otta, hehe.
Amanda var rolig om kvelden, sutret bittelitt om natten, men det var bare slik lav misnøye pga hun lå alene..
Hun kunne ligge i buret om hun ville, døren sto åpen. Så la jeg en dyne hennes i midtgangen, og der lå hun om natten
Tror ikke det var så synd i henne, men litt overgang i å måtte ligge «alene»
Vi spiste middag om kvelden, ble lettvint, laget til salat for begge kveldene før vi dro, la bare salat og grønnsaker lagvis i en boks. Fredagen hadde vi kylling til.
Når jeg var ute å luftet Amanda om lørdagsmorgen så Micro slik ut
Amanda er egentlig veldig tilpasningsdyktig, så hun ble fort kjent i Micro. Hun kan «stresse» litt når vi kjører noen ganger, men går utifra at det går seg til etterhvert, og gikk stort sett veldig greit.
Ble det for «galt», så tok vi bare en pause, og når vi tok pauser og/eller skulle lete etter cacher så la Amanda seg til å sove..
Vi passer på litt hvor vi parkerer når Amanda er alene i bilen, på Lillehammer ble det litt over en halv time litt nede i byen mens vi var på event, men det gikk så bra.
Og det går jo an å sjekke litt..
Så noen tilfeldige bilder, ble veldig varierende pga kamera/mobil.
En av tre vegger som må være en drøm om man liker øl 🙂
Boerboelheidi 