I dag var det tid for tur igjen 🙂
Jeg og Amanda la i vei, og jeg hadde bestemt meg for å gå der det var bratt, hjelpes. Men jeg kjenner det hjelper på formen, litt. Med veldig dårlig form i utgangspunktet så er det ikke mye som skal til før en blir bedre 😆
Sjekket på Endomondo, og vi brukte 4 min mindre en sist. Men det går egentlig ikke an å se på den slik, siden jeg går sammen med ei som skal snuse, drikke, snuse osv.
Nå etter helgen blir det å gå en liten tur før jobb….siden det er slutt på å begynne ved 6-7 tiden om morgenen. Tror Amanda synes det er godt å ligge litt lenger om morgenen, mannen står opp, og jeg og Amanda ligger å drar oss til etter han er reist. Gjorde slik de siste par dagene før helgen også, og Amanda så ut til å være rolig mens hun var alene utover dagen, isteden morgen / formiddag. Men jeg vet jo ikke sikkert…siden ingen er hjemme. Hun har uansett begrenset med plass når hun er alene, og med slik oppførsel hun har nå er det heller ikke aktuelt å utvide plassen.
Hun er oppe på kjøkkenbenken for å hente ettellerannet i ett sett! Om ikke annet så bordkluten som ligger der, avis, eller samme hva!!! Hun har faktisk sjelden vært vanskelig slik før, bortsett fra de valpegreiene, men da rakk hun jo ikke opp på slike steder… Jeg ser det svever slik «boble» over hodet hennes når hun hun gjør slik, og der står «haha» eller «ædabæda». Hun gjør det bare på F, det er jeg sikker på. Hun er veldig rask, etter størrelsen…og når hun ser at vi oppdager henne (noe som vi må, ellers er det ikke morsomt) så hopper og løper hun unna. Da er det jeg slenger meg etter henne, i en elegant bue, og får tak i henne like før hun forsvinner under spisebordet, og tatt fra henne hvadetnåmåttevære.
Nå har jeg(vi) oppdratt tre barn, gjennom småbarnstiden, trassalder og tenårene (ungene kan være veldig veldig glad jeg ikke hadde blogg før!!!) Vi overlevde de årene også, så en enkel pels må jeg da kunne klare å få til folk av………………………
Amanda er ikke så vanskelig som jeg gir inntrykk av det er mye verre, og jeg vet det går over etter en stund, i motsetning til tenårene hos unger, som varer…og varer…Og nå så er det mer på et slik «erte» stadie med Amanda, så hun har det tydeligvis morsomt, får bare være glad ungdomstiden hos hunder ikke varer så fryktelig lenge.
Det er forresten ikke alltid så lett med alt av tekniske maskiner når de begynner å dure, Amanda må alltid sjekke hva som skjer

Det tok litt tid å skrive ut siden skriveren måtte starte først, heldigvis…
Amanda har det med å stille seg opp, for så å ta arket som kommer, og løper avsted med det…her er det førstemannprinsippet som gjelder……..
Så et bilde fra en av de siste sommerdagene vi hadde





























