Amanda kan være noe sta noen ganger, slik har hun vært hele tiden, tror det er noe som følger en del av denne rasen, noen litt mer enn andre..
Amanda fikk jo Bionic Bone til jul (skrev om det tidligere på bloggen her), jeg tror hun liker gaven, det kan se slik ut.
I forhold til disse bildene så kan overskriften passe veldig godt, Amanda liker bionic bone så bra at hun ikke vil dele med noen, ikke engang når hun sover.
Det er jo selvsagt ikke slik, bildene ble tilfeldig, men passer veldig godt med teksten.
Amanda er ingen hund som tviholder på det som er sitt, det finnes heldigvis ikke noe mat eller ressursforsvar hos henne. Vi har alltid vært «heldige» med hundene vi har hatt i forhold til slik forsvar.
Har/får man en hund med mat og/eller ressursforsvar skal man vite nokså sikkert hva man gjør for å ikke gjøre alt mye verre. Dessverre er det mange som feiler stort og gjør hunden verre slik at hunden til slutt i beste fall blir omplassert, alternativet er avliving. Vet man ikke hva man skal gjøre så kontakt noen som vet og kan hund.
Mange tror de har fått hunden til å slutte og isteden fått en hund som er en tikkende bombe. Når det da smeller så smeller det skikkelig, og så forstår de overhode ikke hva som har skjedd.
Når man spiser så vil de fleste spise i fred og ro, uten noen som forstyrrer. Blir man stadig forstyrret når man spiser så kan man veldig lett bli utrygg.
Noe av det dummeste jeg hører (leser) er de som skal lære hunden at den aldri skal kunne tro at maten den får, den skal den få i fred. Hvilken leder er det som stadig går bort å forstyrrer og tar igjen maten den har gitt? Man gir hunden mat eller noe annet godt (kjøttbein eller lignende) og bare for å bevise for hunden og «alle andre» at man er Sjef, så går man bort å tar det igjen, da er man tøff..
En god leder tar ikke maten fra andre! En god leder passer på at hunden får spise i fred og ro uten at andre skal komme og forstyrre/true den.
På ett av de største hundforum på nett i Norge er det stadig eksempler på lignende situasjoner, hunder som ikke har mat/resursforsvar i utgangpunktet eller helt normal oppførsel blir til slutt så ille at eneste utvei for eier er avliving.
Det går heldigvis framover innen hundelivet også, hvor mange er det som i dag tror at beste måten å å hund til å slutte å tisse/drite inne er å gni snuten i inn i det å kaste den ut? Dessverre er det fremdeles noen som tror at det er veien å gå, men heldigvis ikke så mange.
Det er heller ikke så mange som kjefter hunden «huden full» og rister den når den har har rømt og endelig kommer hjem igjen heller. Det faller på sin egen urimelighet, men dessverre sitter det igjen litt hos noen, og ikke nødvendigvis bare hos eldre hundeeiere. Dårlige råd og tips har en tendens til å bli delt på diverse forum og grupper rundt omkring.
Da jeg var ung hundeeier så var det et veldig godt råd å tråkke hunden på bakføttene om den hoppet opp, heldigvis syntes jeg allerede den gang at det umulig kunne være bra. Et annet råd var å «skyte» kneet inn i brystkassen til hunden når den hoppet opp..
Det jeg vil med alt dette er at mye av det som mange fremdeles holder fast på ikke nødvendigvis er rett eller bra. Man blir heller aldri utlært som hundeeier.
Boerboelheidi 