Måned: april 2015

Vi bestemte oss for å dra til Lofoten i påsken, målet for turen var å besøke far min, og når vi først var etter veien så skulle vi ta noen cacher også. Det er 260 mil tur/retur så burde bli noen cacher.. Med samme tur friskt i minne fra i fjor sommer, når det ble 13 cacher til sammen, så måtte vi finne flere denne gangen tenkte jeg. Nå var det jo litt «dum» årstid å dra på også når det gjelder å finne cacher, da mange er utilgjengelige enda. Men det måtte da bli noen på turen denne gangen også, 14 stk burde vi få til.

Det begynte ikke så bra, vi hadde god tid på reisen, men det var meldt dårlig vær over Saltfjellet, så om vi ikke skulle vente en dag ekstra med å komme over så kunne det ikke bli noe caching sør for Saltfjellet. Hadde vi ikke kommet over på lørdag, hadde vi måttet vente til mandag.. Og så har vi Vestfjorden etterpå..
Vi duret oppover, sjekket ikke noen cacher eller hvor det skulle være cacher før vi var over Saltfjellet (haha..) Fant oss en rasteplass på andre siden og tok tidlig kveld der. Når vi sjekket så så vi at det var en cache på den rasteplassen vi var på, og bestemte oss for å ta den morgenen etter før vi dro, som sagt så gjort (GC3FVRA).

Jeg skulle jo ikke over Vestfjorden før mandag, dette også pga vind, så da hadde vi plutselig veldig god tid, og vi fant en del cacher. Noen vanlige, noen morsomme og noen fine.

Det viste seg gang på gang å ha meg som kartleser i bilen fungerte svært dårlig, jeg valgte ofte den veien jeg syntes så grei ut, eller som passet best.. Hvilken retning veiene går er for meg ikke så viktig, men som jeg sa, er det valg mellom to veier så er det 50 % for at jeg har rett 😆
Litt mindre sjanse for å få rett om det er et kryss og tre veier, der bommet jeg grovt, men den veien vi egentlig skulle kjøre, og som vi også kjørte etter litt, den egnet seg knapt nok for vanlige personbiler, og ihvertfall ikke for bobiler.
Det er godt jeg har en mann som har humoristisk sans og mye tålmodighet, tror ikke det sjanse for å få jobb som kartleser andre steder.
Og for de som tror jeg tuller, det gjør jeg ikke. Jeg prøver også å finne riktig vei og/eller retning, men samme hva jeg prøver så blir det ofte feil.. Det er det samme med høyre og venstre til vanlig, men som sagt, ofte er det 50 % mulighet for å få riktig.
Ikke blir jeg det minste fornærmet eller sur om Tore plutselig stopper for å sjekke hvor vi er eller hvor vi er på vei heller, noen ganger synes han at det stemmer svært dårlig hvordan det ser ut i forhold til hvor vi skal.
Men, det har ført til en del morsomme episoder, noen av de har kanskje vært mer morsomme etter litt..

Jeg har ikke tenkt å skrive om så mange enkelt cacher, men blir noen. Allerede ved neste cache hadde jeg bygget opp forventningene, siden det var en 5/1 1/2. (GC3EP5N)
Med tanke på hva jeg kan slite med 1 1/2 på vanskelighetsgraden, så er det spennende med de fra 3 og oppover. Denne fant vi enkelt, måtte lete litt, men var ikke så mange steder å legge den på, og plutselig så jeg den. Ble ikke skuffet, men hadde kanskje forventet å bruke litt mer tid. Morsomt var det nå uansett.

Var noen ganger Tore fant cachen der jeg allerede hadde sjekket.. (egentlig litt for mange ganger) Så jeg må nok sjekke litt mer grundig noen ganger. Jeg farer veldig ofte fort over der jeg tror den kan være, og så går jeg mer grundig til verks etterpå. Det er jo også litt morsomt å være den som finner den når man er to eller flere også, spesielt når man ikke finner den med det samme. Men etter enda litt lenger tid er man bare glad den blir funnet, uansett hvem som finner den 😛

Mange av cachene vi tok var ikke funnet på lang tid, noen mange mnd, noen ikke siden fjor høst, da var det ekstra morsomt å finne de. Grunnen til at de ikke var funnet var nok forskjellig, noen trodde sikkert at de ikke kunne finnes når det var snø, noen lå litt «langt» fra veien, noen har kanskje blitt lett etter, men ikke funnet, og ikke alle som logger DNF, dessverre.

Noen cacher måtte vi gå et stykke for å finne, noen var det veldig dyp snø fram til, noen måtte vi klatre etter, i snøkanter.

Jeg kan bare tenke meg til hva andre tenkte når 1-2 personer kommer ramlende ned fra skogen, bortetter skogsvei, opp fra grøften osv osv.. Noen ganger hadde jeg ærlig talt mest lyst til å gjemme meg, men jeg kjenner jo ikke noen der så pytt.
En av episodene var litt «hva gjør jeg nå», jeg fant cachen, satte meg på huk nede ved trappen (den var under en trapp ved en kro..) og mens jeg satt der så kom det ut en mann, som stilte seg opp for å røyke.. Jeg la cachen på plass (han så ikke under trappen der han st0) så reiste jeg meg opp, lot som ingen ting og gikk bort til Micro, så kjørte vi 😆
En annen episode var under en stor bro på en gang/sykkel vei, cachen var selvsagt under der, og med strekkmetallgreier. Mens jeg satt å logget kom det mye folk, ikke kunne jeg krype lenger under bruen heller, og ikke kunne jeg reise meg opp, så da satt jeg der da..

Det var mange fuktige logger på denne turen, ikke så rart etter vinteren. Noen var klissvåte også, og en del loger som var fulle. Så at flere hadde skrevet om fulle ligger, så håper de blir vedlikeholdt snart, siden «sesongen er i gang».

Vi fant flere cacher på bakken også, prøvde utifra koordinater, beskrivelser og stedet å legge de på riktig sted.
Vi fant også cacher som tydelig var flyttet fra der de egentlig skulle være. Hverken beskrivelse, hint eller koordinater stemte. Og er tydelig at noen prøver å «gjemme» de, det er synd, for når man legger ut en cache så er jo hint og vanskelighetsgrad etter hvordan man legger den ut, og plutselig kommer det noen som gjør at det blir feil.
Noen ganger er man også litt uenig i terreng og vanselighetsgrad, men slik vil det alltid være, jeg synes det er greit et det er en halv/hel «stjerne»/tall for høyt isteden for at det for lavt. Ett sted vi var på så det virkelig skummelt ut, men siden terrenget var på 2, så fant vi fort ut av vi sannsynligvis ikke skulle klatre i berget, ikke fant vi cachen heller, men det var nok fordi den var på bakken og det var snø.

Noen av cachene vi tenkte på underveis prøvde vi ikke engang på, det var litt opplagt at de ikke kunne finnes, og vi skal jo ta turen flere ganger.
Når vi kom nordover til der søsteren min bor så kunne hun fortelle om «litt» nysnø, ja og så? Da er det bare å måke da, skulle bare mangle! Vel, hun hadde ikke måkt vei til cachen, så jeg ble klissvåt på føttene, dette fordi jeg hadde lyst til å ta en «spesiell» cache, og etter jeg kom hjem så oppdaget jeg at det var to andre cacher jeg også hadde lyst til å ha der, jeg hadde ikke engang sjekket kartet der! Jaja, vi skal jo oppover igjen.

En cache i Svolvær skal jeg tilbake til også, siden den skal være litt spesiell. Vi begynte å lete der, men der plasserte de en diger container/butikklokale to sekunder før vi kom, akkurat i området som vi tror cachen skal være. Jeg sende mail til CO etterpå, og den containeren skal ikke være noe problem, så da får vi prøv der senere en gang.

Det var også veldig greit å ha en eske med engangshansker i bilen, et sted jeg lette etter cache var det så guffent at jeg hadde på tre hansker.. fant forøvrig cachen også. Ellers så gikk et noen våtservietter på turen.

Men, jeg hadde glemt bort pennen min, som kan skrive om det så er under vann! Den lå igjen hjemme, det var jo smart..

Jeg hadde egentlig bare en cache jeg «måtte» finne på denne turen, og det var den i/på Å. Den har irritert med siden i fjor sommer, nå ble den enkelt funnet, gikk bare rett bort til den, og vi var to som så etter på samme sted i fjor.. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men pga den var så enkel nå, så ble jeg på en måte skuffet.
Vi fant noen til på turen tilbake fra Å, ser ut som det har kommet noen nye i området rundt der vi «holder til» når vi er nordover, så da har vi nok å gjøre neste gang. Kan ikke si vi stresser med å finne mange cacher, men ble nå flere enn 13 på denne turen.

Når vi dro igjen så var min eneste tanke å komme seg over Vestfjorden igjen, først da kunne jeg tenke på å finne cacher. Dumt det ikke er noen på fergene.. da hadde jeg vært opptatt av noe helt annet enn redselen min.

På tur sørover igjen så ble det noen funn til, en av de var ved en brøytestasjon. Kan trygt si jeg ikke hadde lett etter den om det hadde vært stygt vær der.. Hadde blitt utsatt for noen rare blikk tror jeg.
Vi var egentlig heldig med når vi reiste opp og ned, mange av stedene som er mange mugglere på til vanlig, var helt tomme nå, vi kunne lete veldig uforstyrret. Hadde det vært på vanlige dager så hadde vi nok måttet latt være noen av de.

Vi kom nedover til et sted vi stoppet på tur nordover, og jeg bare «ånei, er det her». Der var forventningene mine litt høye siden jeg hadde lest noen logger, ble ikke akkurat skuffet, men hadde ventet meg noe annet (GC3ZVQ7)

Vi kom senere til en cache som heter «Den rosa boksen», den måtte være en drøm å finne for små jenter (og kanskje litt større), så flotte bytteting, og rent og pent alt sammen. Jeg la forøvrig igjen mine flotte rosa Johaug hansker i nærheten der 😦 Tror det er de beste hanskene jeg har hatt noen ganger, og så satt de så godt på.

På GC55MBA fant jeg en cache jeg ikke hadde sett før, ble vel første og siste «nye» cache på denne turen, morsomt. Kan tenke meg å legge ut en slik en selv også.

Det er litt morsomt å finne noe annet enn «gaffaposer» og PET rør. Disse «gaffaposene» synes jeg er veldig dårlige, på denne turen her var det en del av de og veldig mange av loggene var våte. De er nok enkle å lage til og billige, men mange av de holder svært kort tid.Nå skal det sies at jeg har faktisk sett slike «poser» som har vært bra også, så de er ikke like dårlige alle sammen, men veldig mange..
PET rør er enkelt å bruke, de er sterke og holdbare, og kan gjemmes på mange steder. Minuset er at det kan bli kjedelig med mange av de, jeg forbinder de egentlig med trailer, selv om jeg har lagt ut PET rør selv også, som «vanlige» cacher.
Jeg er for variasjon, både på selve cachen og terreng, da er det litt mer moro og spennende også.
Vi har forresten funnet noen nanoer også, men de liker jeg 😛 I motsetning til mange andre. Mange steder kan man ikke ha så mye annet enn nanoer, så jeg synes de er greie, spesielt om man vet at man leter etter en nano.

Nano ja, GC32EX4 lette vi etter to ganger, ble så «mye» vær (nedbør) at vi måtte bare vente, men like fort som det kom så forsvant det, og vi kunne logge denne også.

På en litt senere GC4E0RR så trodde jeg at jeg så etter noe annet og duret forbi stedet cachen lå på, koordinatene så jeg ikke på.. men ble raskt lokalisert.

På en annen enn (GC53G44) så sa jeg til Tore at hintet var «henger». Har lært meg at det kan være lurt å lese hint, og om det står «henger» så er det stort sett oppfra bakken litt, ofte i trær o.l og de er ofte snø/vintersikre. Så vi begynte å lete, over gjerdet og ut i skogen og tittet opp i trær, tilbake på tunet og lette videre, men det stemte egentlig veldig dårlig. Når jeg skulle sjekke en gang til, så oppdaget jeg at denne cachen ikke hadde noen hint. Jøss, hvem skulle tro at jeg skulle bomme på noe slik. Tore fant forøvrig cachen veldig enkelt når han sluttet å se opp.. Den hengingen hadde jeg fra GC162FF, fort gjort å gå i surr altså!

På GC4E2MD skulle man finne en sti.. var ikke mulig å finne noen sti, var «litt» mye snø, men har man først bestemt seg for å prøve.. ja da prøver man. Cachen ble funnet!