Hånd i pote

Et innlegg om labber, rettere sagt poter, hundepoter 🙂

Amanda fikk jo et rart «innfall» i fjor en gang, hun ble veldig redd for potene sine, ikke slik «nei vil ikke klippe klør» redd, men nærmest hysterisk. Har skrevet om det i ett eller flere andre innlegg her tidligere på bloggen.

Når vi så reaksjonen hennes, og ikke visste hvorfor det hadde blitt slik, så fant vi ut at da måtte vi bare gi det tid. Jeg trodde nok ikke at hun skulle bli så bra som hun har blitt. Det gikk ikke så mye framover egentlig, til å begynne med. Men så gikk det bittelitt bedre, og så litt til, og nå i dag kan vi behandle potene nesten som «normalt». Jeg kan til og med bite på de, men det er vel noe jeg ikke har tenkt å skrive så mye om…
Vi har berørt, klappet, og tatt på de helt «tilfeldig» når vi har klappet og kost til vanlig, bare så vidt lette berøringer til å begynne med, til litt mer etterhvert. Det hjelper på at Amanda er glad i massasje, og liker å bli kost med.
Har vært bra i lang tid nå, såpass at jeg egentlig ikke tenker så mye over det lenger.
Vi har ikke brukt noen godbiter eller annen belønning enn den kosen hun har fått ved berøring, mest fordi vi ikke ville gjøre noen stor sak ut av det.

Jeg og Amanda ligger ofte å snakker sammen om morgenen når vi har våknet, slik også i morges. Og var da jeg kom på å ta bilde av potene våre…

Som hånd i pote
Som hånd i pote

Bildet, og videoen nedenfor her er tatt med mobilen, og uten noe planlegging eller noe, så kvaliteten er jo elendig. Var inne på tanken om å ta om igjen videoen, men da hadde det ikke blitt den videoen, så derfor legger jeg ut den jeg tok i morges.
Jeg hadde tenkt å ha «video med sengekos fra sengekanten» som bloggoverskrift… men kom på bedre tanker, og tagget den tittelen isteden 😆
Jeg måtte bare ha den med på et vis, og den er jo helt sann 😉

 

Nå i kveld kom jeg hjem litt tidlig, men siden jeg og Amanda skulle være alene, så var det bare å ordne seg til, og opp i skogen en tur. Vi gikk en liten tur, og brukte 45 minutter. Etterpå var det å lage middag, Amanda hadde selvsagt spist tidligere, hunden må da få mat i tide!
Så var det litt uro, og så plutselig var hun borte, hun har gått å lagt seg på soverommet. Så ser ut som denne drektigheten hennes har begynt å gå over (håpe håpe)

Har egentlig mye å skrive om, må bare få somlet meg til det. Det er jo viktig å få med framskritt og positive ting også. Dette med potene har gått seg til på så naturlig og fin måte, at det ble en selvfølge, og tenkte ikke så mye mer over det.

Tror forresten jeg skal gå på soverommet å sjekke litt…

 

Miljøtrening

Så var vi ferdige på kveld to med miljøtrening, er kombinert lydighetstrening og miljøtrening.
Kvelden gikk bra den, var et bra utvalg i hunder der, og vi gikk nå å ruslet et godt stykke fra de. Satte oss ned å snakket litt mens vi så på de, og jeg og Amanda var helt enige i at Amanda var veldig flink 🙂
Amanda var veldig ivrig, men sa fint lite når vi var der. Når hun satt ned å så på det, så logret hun, «pistret» litt og dirret i kroppen. Hun hadde nok utrolig lyst til å bort å hilse på, men godtok samtidig å sitte rolig litt. Så gikk vi litt rundt omkring, og var litt opptatt av andre ting rundt der også. Blir spennende å se etterhvert.
Vi møtte hund i skogen i helgen… Amanda hylte, skrek og dro for å komme seg bort til den andre hunden, så vi gikk en omvei… Så vi har nok å jobbe med. Hva Amanda gjør eller hvordan hun reagerer om hun får møte annen hund er jeg ikke helt sikker på, men på avstand er hun positiv, kommer hun for nær så kommer det litt an på den andre hunden tror jeg, enten så vil hun leke (og Amanda er mildt sagt brutal når hun leker), eller så vil hun «ta» den andre hunden. Så vi får bruke tid på å se på andre hunder på avstand, og sakte (og da mener jeg sakte) nærme oss litt, slik etterhvert.
Det er ikke til å komme fra at det ikke er like søtt og morsomt med 50 kg hund som hopper på en, som en på 5 kg. Amanda er veldig kresen på folk også, det nytter ikke å gå rett på henne og tro hun blir overbegeistret, hun må få føringen, og fortsettelsen.

I går satt mannen og Amanda utenfor jobben hos meg når jeg var ferdig, så da fikk jeg følge hjem igjen. Skulle tro Amanda var våryr… hun hoppet og spratt som en valp bortover isen.
Har prøvd å holdt henne i bra aktivitet siste tiden, men vet ikke om det har hjulpet så mye. Og nå kom jeg plutselig på en test vi skulle gjøre, den hadde jeg glemt bort. Får se om jeg får gjennomført den en kveld, vil si det er Amanda som skal gjøre den…

 

Så er vi litt trøtte for tiden

Boerboel

Plussmedlemskap

Tid for litt oppsummering av helg igjen.
Vi har gått en flott tur i dag, flott vær, og flott hund 🙂
Må si jeg trives veldig godt med hund på tur, det gir liksom litt ekstra, og enda litt mer ekstra med en Boerboel på tur. Vi hadde også sol og rundt -3 grader på turen, knall!
Jeg gleder meg til flere flotte turer framover, nå når det begynner å bli litt annet vær, og har en hund som ikke er valp lenger, så er det godt å kunne gå turer.

Vi har såvidt begynt å snakke om sommeren og turer, og teltturer… Blir spennende med Amanda på telttur, vet jo ikke hvordan hun vil reagere på å ligge i telt. Vi har hatt med hund på telttur før, med litt så som så resultat første gang, til at det gikk veldig bra neste gang. Spørs om vi må ha med eget telt til Amanda…. Neida, er et tremannstelt vi har, så blir vel plass til henne også… Men sovepose, der må hun nok ha en egen, og et skikkelig liggeunderlag.

 

Må si Amanda er en søt mini Boerboel 😉

Boerboel

 

 

Her er det en pust i bakken, bokstavelig talt. Amanda må ha fått noe å spise på, eller så prøver hun å etterligne en hamster…

Boerboel

 

 

Jeg har hatt besøk av J. Bäumer i helgen, et besøk som alltid er velkommen

J.Bäumer

 

 

Jeg har irritert meg litt over plussmedlemskap en stund, først var vg.no, de begynte liksom litt i det små, med en og annen «nyhet» som man måtte være plussmedlem for å lese. Men så syntes jeg at det ble bare mer og mer av det, og det irriterte meg bare mer!
Dette skriver vg selv om VG+

«Rykende ferske nyheter og lekre magasinsaker. Alltid oppdatert.
VG+ gir deg en tilbakelent og rolig leseropplevelse.»

Rolig? Vel, jeg gikk bare rolig over til Dagbladet.no, men hvor lenge skulle den roen vare? Ikke lenge, nå har forsyne meg de også lansert sitt plussmedlemskap, Dagbladet pluss. De skriver dette

«Her får du lese det mest eksklusive innholdet Dagbladet har: Vi gir deg utvalgte saker, de beste intervjuene og reportasjene fra Magasinet, i tillegg til engasjerende og nyttig forbrukerstoff.»

Engasjerende? Jeg ble så engasjert at jeg tok det med i et blogginnlegg, og gir de «reklame» 🙄
Vel, jeg kan holde meg til Nettavisen.no… Og bare irritere meg over disse plussene… Nå er det ikke hva det koster som er irriterende, for det er ikke så mange kronene. Men de kunne hatt sin egen nettside til disse plussene sine, og ikke blandet det inn i den vanlige nettutgaven av avisen sin, men da hadde de vel ikke fått den «reklamen» for plussutgaven de ønsker.
Nå finnes det heldigvis flere steder man kan lese nyheter på nett, abcnyheter.no er ikke så verst heller.

Ellers har jeg oppdatert CRPS siden min her på bloggen, med en link til en film. Film om ei som har CRPS, på norsk er så absolutt verdt å se, så sjekk ut siden.

 

 

 

 

 

Mystisk kvinne i vinduet

Helg, igjen.
Jeg har så alt for korte dager for tiden, de blir bare borte i ingenting. Så skal bli spennende å flytte til sommertid snart, se om det hjelper.
Amanda roer seg ikke før utpå kvelden, så det tar sin tid også. Jeg skal være så glad når dette er over, og blir spennende å se hvordan hun blir neste gang, nå har hun blitt verre nesten for hver dag. Hun roer seg utpå kvelden, og ligger heldigvis rolig hele natten.
Ikke engang tyggebein hjelper, de tar hun bare i munnen og bærer rundt, til de ender i sengen hennes, hun har stor omsorg for de…
Mer mosjon og mindre mat skal hjelpe mot innbilt drektighet, mer mosjon kan hun helt sikkert få, men ikke så mye mindre med mat siden jeg allerede har kortet ned mye på den. Kos hjelper på ser vi, men kan ikke sitte med hunden på fanget hele kvelden heller.

Mannen og Amanda kom meg i møte da jeg skulle hjem fra jobb en ettermiddag, og nå var det slik at vi kunne gå isen (elven…) hjem.

Boerboel

Boerboel

Boerboel

Var fint vær, men hadde ikke med kamera, så mobilen gjorde nytten. Litt vanskelig føre å gå i, men det gikk greit. De hadde gått veien da de skulle møte meg, så greit med en annen vei hjem igjen.
I går kveld var vi så nær en elg at jeg tenkte «hva var det», Amanda så den ikke… hun var så opptatt med å kikke på noe annet (?), men da vi hadde gått et par meter så kjente hun lukten av den, da var det ei som la seg «ned» og dro ivei, prøvde ihvertfall. Og for at det ikke skal bli noen misforståelse, det var ikke meg som dro ivei… Må innrømme at jeg hadde mest lyst til å snu, men vi hadde ikke gått mer enn et par minutter, og vi trenger litt lenger turer enn det for tiden.
Men jeg fikk tatt en bitte liten film av Amanda i går, vi går bare å «svinser» litt rundt omkring, og lukter og gnager…

En annen dag denne uken drev de med filminnspilling der jeg jobber. Litt moro å se på, hadde en liten stund tanken om å spille «mystisk kvinne i vinduet», men fant ut at noen andre fikk ta seg av den rollen… så da var det å holde seg et stykke fra vinduene 😛
De spiller inn flere steder fra bygda her, så blir morsomt å se på tv til neste år. Det er en fjernsynserie som heter Trio – Odins gull, som skal vises på nrk, og i noen andre land, kan lese om den her.

Snøskredulykken 13.mars 1913

I dag (13. mars 2013) er det 100 år siden snøskredulykken i Nordberg i Skjåk. Ulykken skjedde den 13. 03. 1913, og det sies at den skjedde 00:13 om natten, 13 mennesker døde og 3 gårder ødelagt (Eiesar, Skjåkødegården (nordre) og Prestødegården)

Vi har hele historien om rasulykken nedskrevet, og har vært skrevet en del i avisene her siste dagene, men finner dessverre ikke noe om det på nett, så fotograferte litt av et avisutklipp fra Dagningen (?) som kom for 50 år siden.

rasulykke Skjåk

Her fra lokalavisen GD

Miljøtrening og hund

Vi har vært på miljøtrening for hund og folk i kveld, og det gikk jo veldig bra 🙂
Det så kanskje ikke slik ut, for de som ikke kjenner oss, men jeg syntes det gikk bra. Jeg grudde meg litt på forhånd, men fant ut at det var bare å la det stå til, regnet med at de husket oss fra valpekurset, de som så oss der glemmer nok ikke oss så fort…

Jeg skrev en melding på forhånd til kontaktpersonen for treningen, bare for å være sikker på at vi ikke skulle bli for «voldsomme», Amanda blir jo nesten hysterisk når hun ser andre hunder, så jeg syntes det var greit å komme med en liten advarsel. Men vi var veldig velkomne 😀

Jeg var usikker på hvordan det var der treningsbanen var, og hvordan opplegget var. Men likte området, og hvordan det var i kveld, og var god plass til å holde seg i litt tilbake. Hadde bestemt meg for at vi holdt oss litt for oss selv, og prøvde å finne riktig avstand.
Vi var jo ikke i nærheten av de andre hundene, men det som var viktigst er at Amanda selv om hun hylte litt… dro som en gal… osv… så oppførte hun seg som en «tulling» på en positiv måte, ihvertfall på den avstanden vi holdt i kveld.
Hun satte seg på kommando noen ganger… satte seg ned av seg selv i perioder, så joda, dette gikk bra. Det frister ihvertfall til gjentagelse, og var jo så mye hyggelige folk der, så vi kommer nok tilbake ja 🙂

Grunnen til at vi begynte på dette nå var at jeg fikk en melding på fb fra ei i hundeklubben forrige uke, om diverse kurs og treninger som startet opp nå i vår, og når jeg leste gjennom på hjemmesiden så jeg at det sto miljøtrening. Miljøtrening er jo det vi trenger, vet at mange som sliter med forskjellig med hunden sin ikke er med på noe slik, siden de ikke vil vise at de ikke «takler» alt med hunden, eller gruer seg for hva «alle andre» sier om den vanskelige hunden osv. Litt dumt, siden det er «vi» som «sliter» som har stort behov for slik trening.
Slik sett er jeg heldig, har lang erfaring gjennom bloggen med å fortelle om alt hva vi ikke får til, hva vi sliter med osv. Mye av det er helt vanlig, det er ikke alltid så enkelt med hverken valp eller unghund, og da er det veldig greit å se/lese/høre at andre vet hvordan det er, og at det kanskje ikke er så uvanlig.

Og nå har freden senket seg for i kveld, og kosedyret mitt har tatt natten, hun drømmer sikkert om neste kveld, og at vi skal nærme oss med en meter eller to…

Boerboel

Hund til pynt

Boerboel

 

 

Boerboel

 

 

Jeg og Amanda lå lenge i morges, og gjett om det var godt. Skulle egentlig rydde opp litt etter helgen i morges før jeg dro på jobb… men det ble i kveld isteden. Når jeg kom hjem fra jobb tok mannen med Amanda på tur i skogen, og en biltur etterpå, så da fikk jeg gjort unna det «grøvste», så lenge det varer… Det vises godt at det bor en hund her for å si det slik, nå hadde jeg tenkt å skrive at jeg ikke hadde hund til pynt,men jeg har jo det, Amanda pynter opp som bare det 😀

Sursøt svinegryte

2 kg svinekjøtt

2 grønne paprika

2 røde paprika

2 gulrøtter

2 stilker stangselleri

2 løk

3 ringer ananas

 

2 dl ananasjuice (fra boks)

1 glass tomatpure (ca 10-12 ss)

4 ss vineddik

3 ss sukker

 

3 dl buljong
(Jeg bruker 2-4 ss mørk buljong til 3 dl vann)

3 ss maisennamel

 

Skjær kjøttet i biter/strimler, skjær paprika, gulrøtter, selleri, løk og ananas i staver/biter.
Stek kjøttet raskt i stekepanne/gryte, ha grønnsakene i gryten og la surre til løken er blank.

Bland første del av sausen, ananasjuice, tomatpure, vineddik og sukker, og hell over i gryten.
Rør maisenna ut i buljongen, og hell litt og litt over i gryten.

La småkoke litt.

Server med ris.

sursøt svinegryte

 

Laget denne retten nå en dag, tror det er 10 år siden sist jeg laget den, så var litt spent på hvordan den var igjen. Men det er en enkel og god sursøt svinekjøtt gryte.
Utgangspunktet til denne oppskriften fant jeg i en bok som Wenche Andersen (God morgen Norge) hadde for mange år siden.
Oppskriften er nok til mange… Er bare å halvere den, eller dele den på f.eks fire (500 g kjøtt osv)
Svinekjøtt i sursøt saus var nok kanskje mer populært for x antall år siden, husker jeg ble litt lei etterhvert, men var så absolutt godt med en smak igjen

Valper

Amanda har det litt ugreit for tiden, med «valpene» sine, eller rettere sagt mangel på valper. Det er jo selvsagt helt typisk at hun skal få innbilt drektighet, men har man tispe så har man tispe, og da er sjansene også veldig store for at tispen får innbilt drektighet. Jeg skal ikke klage så mye på det, Amanda har det helt sikkert verre enn det jeg har… Nå vet jeg ikke hvordan Amanda har det slik egentlig, men håper det går fort over.

Vi hadde en periode med mildere vær, nå har vi vinter igjen. Fredagmorgen var det -19 grader, lørdag husker jeg ikke, og i morges var det -20. Og det skal visst holde seg kaldt til påske, hurra…
Nå blir det mye bedre utover dagen, når det blir sol, men så kommer kulden igjen,nå er klokken halv syv og er -13.

Tror Amanda kommer til å slappe godt av i kveld og i morgen, har vært en lang og «slitsom» helg for henne. Heldigvis er hun flink til å «trekke seg tilbake» når hun har behov for det, da går hun på soverommet og legger seg. Men er litt kjekt å få være med der det skjer også, spesielt om man får litt oppmerksomhet og kos, masse kos. Eller om det er en liten sjanse for en smakebit av noe, i dag ble det Frutti solfrukter… (slikker boksen), Babykjeks er heller ikke det verste å få… (plukke opp fra gulvet).

Mikrobølgeovnen takket for seg i helgen, vil si den ga et lite forvarsel for noen få uker siden.  Nå bruker vi den ikke så mye, egentlig. Men når vi ikke har, så ser jeg at det er noe som er veldig kjekt å ha. Så må vel se etter en ny bare jeg får «ork» til det.
Skjedde noe «merkelig» her i dag, jeg satt alene i stuen, og så kom det er lyd fra kjøkkenet, jeg gikk for å se hva det var, det samme gjorde mannen og Amanda, som hadde vært i et annet rom. Vi så ikke noe uvant, slik bare med å kikke oss rundt, jeg åpnet oppvaskmaskinen, kjøleskapet osv, men der var alt normalt. Mannen åpnet en skapdør… der var det ikke normalt, det ramlet pulverisert glass ut av det. En stor glassbolle hadde «eksplodert», bare slik helt uten videre. Det var bittesmå, små og store glassbiter alle steder i skapet. Og jeg var veldig glad det skjedde i skapet, og ikke på benken, kjøleskap eller andre steder, så noen kunne blitt skadet. Nå hadde jeg en viss oversikt over hvor glasset var spredd.
Jeg synes slik er skummelt, har vært borti det en gang før, men det er vel 25 år siden, et drikkeglass som sto på benken eksploderte, heldigvis var det ingen som fikk noen skader da heller.

Har tatt en del bilder i helgen, så kommer noen av de her

Først ut er Duke, som forøvrig har logret litt i helgen…

Miijaou
Miijaou

 

Jeg tror han ønsker seg større hule snart

Miiao
Miiao

Jeg ble da faktisk bekymret, trodde han kom til å få problemer med å komme seg ut igjen, men det gikk helt greit.

 

Og som skrevet oppe her, det er greit å være med litt det «ting» skjer

Sitter pent i matkø
Sitter pent i matkø

 

Og er med å hjelper til med å rydde…

Hva skjer
Hva skjer

 

Så var det dette med oppmerksomhet og kos da

BoerboelBoerboel