Det har vært noen veldig begivenhetsrike mnd, disse siste 10 mnd. Jeg hadde vel aldri for 1 år siden trodd jeg skulle sitte med en Boerboel på 1 år i dag, eller kjøpe en valp!
Nå er Amanda 1 år, og vi har vært gjennom mye. Amanda har ikke vært, og kommer nok heller aldri til å bli den enkleste Boerboel å leve med. Men hun har forandret seg enormt på disse mnd, og det til det «bedre».
At en Boerboel kan være reservert kan jeg skrive under på, men det forandrer seg etterhvert, bare en gir hunden tid. Skal ikke skrive så mye om det her nå, men hadde jeg ikke visst hvordan en Boerboel kunne være så hadde jeg kanskje undret litt selv også.
Det er vel ingen hund som har fått meg så sint, så frustrert og til tider nesten oppgitt som Amanda. Hun har satt min (manglende) tålmodighet på prøve en rekke ganger, og har en sterk mistanke om at det ikke er slutt på det enda.
Amanda er sta, god, kosete, bøllete, valpete, sta, blid, snill, sta og egenrådig.
Siden hun fyller år i dag så tenkte vi å veie og måle henne… Joda, veie henne var forholdsvis greit, hun er 46 kg, men høyden…. Kjente jeg ble veldig usikker på hvordan en måler høyden på hunden, for Amanda er etter vår måling ca 54 cm. Og det er litt lavt etter Boerboel tispe å være, tror jeg. Men så vet jeg ikke hvor lenge en Boerboel vokser på høyden, trodde de var ferdig utvokst på høyde når de er omkring 1 år. I såfall har jeg en slik liten mini Boerboel.
Idealhøyden er visst 61 cm på Boerboel tisper, det vil selvsagt si at en del er lavere, og en del er høyere. Og i bunn og grunn synes jeg Amanda er grei slik hun er nå, hun passer godt i kroppen sin. Så lenge hun ikke er tykk er jeg igrunn fornøyd med min lille kompakte pels 😀
Vet ikke om det finnes noen idealvekt på Boerboel tisper, tror det står 45-60 kg et sted, men husker ikke hvor.
Da er det å se fram til ett år til med valpete oppførsel… Det skal bli veldig spennende å se hva jeg skriver om ett år, hvordan utviklingen har vært da.
Bilder fra i dag
Må jo ha med et bilde fra forrige kveld også, så vi får med litt Kaos, og så håper Amanda at Kaos husker på å ta med en liten pakke når han kommer igjen neste gang 😀
Så ble det «kaldt» igjen, -17 i morges når jeg sto opp, da er vi raske ute…Tror ikke Amanda har så store problemer med de gradene bortsett fra føttene, de blir fort kalde.
Og når jeg da er inne på føtter… jeg blir mer og mer overbevist at Amanda har en eller annen form av fotfetisj
Eller, så er det jeg som liker å vise fram mine lekre føtter, og benytter enhver anledning til å legge ut mange bilder av mine føtter… 🙂
Tror det egentlig er noe med hundene og nærhet (eller lukt….)
Ene hunden vi hadde for lenge siden var ikke slik at han skulle ha kos, han var overhode ikke interessert i kos og klapp, men å ligge med hodet på foten (spesielt til mannen) det gjorde han. Han lå også alltid på dynen vi hadde på gulvet som babyen lå på, alltid på avstand, men likevel nær.
Og han beskyttet meg mot «skumle» menn, jeg gikk høygravid og fikk besøk en gang jeg var alene, Lufsen (ja, han het det… en Hamiltonstøver) sette seg på skrå ved siden/foran meg, og der satt han å knurret alt mens mannen var inne, noe som forøvrig ikke ble så lenge…
Det gikk heller ikke å gi han godbiter og lokkemat osv, bortsett fra når ungene gjorde det, da kunne han aller nådigst ta en bit.
Lufsen ble ikke så gammel, husker ikke helt hvor mange år han ble, men han ble borte på jakt…
Litt rart, uansett hvor mange hunder en har eller har hatt, så er de alle veldig spesielle på en eller annen måte.
Fra det ene til det andre…
Jeg er veldig glad jeg har en mann (på mange måter… 😉 ) Men nå har han funnet igjen så mange ting jeg har «mistet».
La fra meg linsebeskyttelsen til kamera en dag i forrige uke, og har lett «alle» steder. Jeg visste jeg hadde lagt det fra meg et sted, men husket bare ikke hvor, og som jeg har lett! Har gått å mumlet om det etterpå, så ungene var jo klar over det også.
Plutselig i helgen så sa mannen min «hva er det der» og tok opp noe fra tv-skjermen. Der oppe på den tynne tv-skjermen lå linsebeskyttelsen. Og, det var flere som hadde sett den, uten å vite hva det var, men ingen hadde sagt noe, neida! Men jeg var bare glad jeg, for at den ble funnet igjen.
Så samme kveld så hørte jeg mannen sa «er det ikke du som ikke finner igjen laderen til mobilen»? Jo, sa jeg. Da fant han den i en skuff. Altså!
Det er laderen til den gamle mobilen, men jeg tenkte jeg skulle ha den liggende på jobb, eller i vesken… greit å ha, og nå har jeg den.
PH jobber borte for tiden, så da bor Kaos her. Amanda girer seg så opp, og klarer ikke «lande», så de får ikke være sammen. De er inne «sammen» på kveld og natt, men er skilt med en grind. Og jeg håper at Amanda klarer å roe seg såpass ned etterhvert at vi kan ha de sammen hele tiden. Nå bor Kaos i campingvognen på dagtid, men tror egentlig ikke han klager så over den, har dobbeltseng, dyne, teppe, puten ble borte…Han har også veldig god utsikt ut.
Før var det jeg som hadde hunden som var rolig og ikke brydde seg (Chakira) og Kaos var den som var helt gal så fort de var i samme hus. Var ikke problem å snakke til Chakira om å oppføre seg, nå er det omvendt.
Ikke det at noen av de blir sinte eller «slik», de leker bra, men Amanda klarer jo ikke å stoppe, hun hyperventilerer nesten, men å gi seg med leken, neida.
Så da satser jeg på at det går seg til etterhvert som de får vært mer «sammen» nå 🙂
De er nå søte sammen 😀
Da vi hadde Chakira så var det fleipet med at det hadde blitt noen flotte valper, blanding mellom Jämthund og Boerboel, jada… Det hadde vært et mareritt å fått 10 stk 50-60 kg’s Kaoser sa jeg. Gjett om jeg nå skal passe på som en hauk, samme blanding av Amanda og Kaos hadde også vært et mareritt, men da med Amanda i tankene… Ikke galt ment 😆
En skal alltid ha i tankene hva resultatet kan bli, og blande raser slik er ikke bra. Hadde det blitt noe uhell her, hadde veien til veterinær og sprøyte vært kort. Jeg vet egentlig ikke så mye om det, men har fått med meg at om det er noe uønsket parring så kan tispen få en abortsprøyte.
Var på butikken i går, det var jeg lørdag også… men lørdagskveld var vi likevel tom for tabletter til oppvaskmaskin, ketchup, og tennbrikettene jeg bruker…
Det finnes så mye dårlig tennbriketter (og poser). Hjelper jo ikke at de er billige når en må bruke 10-15 stk. Nå er jeg ikke verdens beste til å tenne i når jeg skal fyre i ovn, men likevel! Når jeg av ett slag klarer meg med en, og alltid får fyr, og med noen andre bruker 20 uten at det brenner, ja da er det ikke bare meg. Har jo opplevd at tennbrikettene har sluknet også, ikke bare en gang…
Det skulle vært test av tennbriketter.
Etter en hektisk uke er det helg 🙂 Og vi har fått snø, så nå er det vinter for alvor her. Det kom litt snø torsdagskveld, men så i morges hadde det kommet mye snø, igrunn nok snø for hele vinteren, om det hadde vært opp til meg (noe det merkelig nok ikke er)
Amanda var ute å lekte i går kveld, det var morsomt. Så var vi ute i morges, det var enda mer snø, og enda mer morsomt. Amanda lekte plog, dykket, og herjet. Ser ikke ut som annet enn at hun liker snø, godt gjort av en Boerboel, Sør-Afrikansk hunderase. Hun elsker jo også å tygge is, er bare så fråden står om kjeften når hun driver på.
Har ikke blitt noen bilde av Amanda med kamera ute i snøen, bortsett fra i går kveld, får se hva det blir til senere i helgen.
Men har et annet «flott» bilde
Nå får ikke Kaos lov å gjøre slik, men jeg var «heldig» å fikk knipset før han ble kommandert ned (i motsetning til en viss dame går det som oftest an å snakke til Kaos…) Fikk ikke noe skikkelig bilde av de i går heller, så da ble det med dette.
Er forresten spent på hvor lenge Amanda finner seg i at Kaos er «sjef». Slik som det er nå så fungerer det utmerket, så hadde vært lettvint om det hadde fortsatt slik.
Jeg er jo så stor fan av hundbur, så nå har jeg kjøpt nytt bur til Amanda
Nå er det ikke Amanda sitt, og er heller ikke noe bur, men det må jo sjekkes synes Amanda. Er en tykk og god madrass i bunnen av den, som jeg av naturlige grunner tok ut da Amanda skulle prøve den…
Skal se om det blir bilde av brukeren senere i helgen, for vi har jo «besøk» 😀
Ble litt storøyd da jeg plutselig oppdaget blodige spor over kjøkkengulvet i går, og hadde jeg ikke vært så rask i tankegangen…
Det var lett å skjønne hvem som hadde etterlatt de blodige potesporene, Amanda. Og jeg tenkte jo ikke å ta bilde av de, lempet ut hunden og vasket gulvet.
Forklaringen til de blodige sporene var enkel og helt ufarlig (men så litt ekkelt ut) Amanda hadde fått et skikkelig godt (ferskt) elgbein, og det var jo litt kjøtt osv på. Så etter å ha ligget og «tråkket» på det for å få spist det så ble labbene noe blodige.
Hun var forresten et studium verdt når hun fikk det
Hva ER det der for noe, og i min seng?Får lukte litt på det, men ikke ta på detKanskje smake, uten å ta på det, kan jo bli skitten på labbeneDet smakte ikke så verst
Og etterpå var det ikke snakk om å ikke bruke labbene på det nei, hun koste seg så godt, godt som hele beinet forsvant.
Hun er jo så «snill» med mat, bein, leker og alt. Da det var igjen bare en liten del av beinet så var det bare å ta det, hun fikk en pølsebit i bytte da 😆
Beinet var etter en av elgene de på jaktlaget til mannen (og ene sønnen) fikk tak i, og Amanda kan bare skrive under på at den smakte fortreffelig, selv om hun var noe skeptisk til å begynne med, men det er jo ikke så rart, Boerboel kommer fra Sør-Afrika, og hvor mye elg er det der.
Hadde mobilen innen rekkevidde da Amanda la seg, så da ble det mobilbilder, og kvaliteten deretter, men pyttsan.
Ikke rart jeg er glad i koseklumpen 🙂
Og det her viser bare at en Boerboel passer til alt, stor og tøff som vokterhund / vakthund i ene øyeblikk, og en liten myk kosehund av dimensjoner i andre øyeblikk. Altså, en variert hund.
Amanda (og jeg) var så plaget av at hun røytet så enormt i høst, har nesten ikke ord for hvor mye hun røytet. Og det etter å hatt så flott en pels like før. I dag gikk det plutselig opp for meg at røyting har avtatt mye, er nesten mindre en normalt, når en tenker på at hun er en «innehund». Igrunn bare såvidt jeg tør å skrive det, i tilfelle det begynner igjen…
Sannsynligvis var det «høst»røyting hun drev på med da det var som verst, men jeg begynte med en olje til henne, som jeg hadde på maten, med omega ditt og datt… Så kan hende det har hatt innvirkning også. Pluss at en del tisper kan ha varierende røyting pga hormoner i kroppen i forhold til løpetid osv.
Har hatt en rolig dag, bakt eplemuffins, yummi 🙂
De ble gode, men så merkelige å se på…Var helt sikkert noe galt med den oppskriften altså!
Så har jeg gått å samlet inn penger, dagens gode gjerning.
Så ellers har det vært bare daffing, Amanda har vært megarolig, bortsett fra en skikkelig tullraptus inne her i kveld. Hun løp og spant, tullet med teppe, lekte og løp osv, så ut som hun hadde det bra 😆
Min nydelige Boerboel.
Og så har vi funnet igjen ballen 😀
Den lå under en stol i stuen, som jeg har sjekket minst to ganger før! Men samme hva, nå er den ihvertfall i bruk igjen.
Her har saker det med å forsvinne. De fleste dukker opp igjen etter kortere eller lenger tid, men noe så irriterende.
Nå er det den grønne ballen til Amanda som er borte, den ble borte fra en dag til en annen. Og nei, hun har ikke spist den. Hun får ikke være alene med den pga slike ting (hun har aldri spist noe slik før heller, men hun kan om hun vil) Og vi savner ballen. Fra før er den lilla kongen hennes borte, den har vært borte i flere mnd. Det er den med stoff rundt og «føtter», ett av første lekene hun fikk, men den har vært borte så lenge at jeg har gitt den opp.
Og ikke har dyrebutikken her slike baller heller, har sjekket tidligere. Finnes mange forskjellige godbit baller, men denne var god å bite på (har da ikke prøvd, men…) pga hvordan den var bygget så var det ikke superenkelt å få ut godbiter, og den spratt så fint omkring. Lurer på om Kaos har sin hjemme hos seg…
Jeg hadde engang en dressjakke som forsvant, jeg sjekket der jeg hadde brukt den sist, ringte rundt osv, men jakken var og ble borte. Det var en slik jakke som jeg brukte til «pent», og den hadde jo kostet litt også, og hadde ingen annen jakke som jeg kunne bruke på samme måte.
Etter lang lang tid så fant jeg ut at det var bare å glemme den, for borte var den. Så en dag åpnet jeg skapdøren og skulle hente noe klær, det første jeg så var jakken, den hang så pent og pyntelig på hengeren. Snakk om å ikke se…………………
I helgen har jeg store planer 😀
Med tanke på at vi får ny sofa en eller annen gang i nær eller fjern fremtid, så er det greit at det er ferdigvasket der den skal være. Så da skal jeg (i utgangspunktet) vaske litt av stuen i dag…
Jeg spiste så veldig gode muffins på jobb en dag, så da skal jeg bake eplemuffins i helgen. Jeg skal lage middag… Nå er ikke det å lage middag så uvant, ikke om helgene ihvertfall. I ukedagene er det «verre», der må jeg si det har blitt lite… Skulle tatt opp igjen de ukemenyene, for de fungerte bra når en først hadde skrevet de.
Må få tatt noen turer med pelsen.
Vi gikk alle tre en kveld, det var lite spennende til vi kom ned igjen. Vi kom ned på samme sted som vi startet. Og når vi kom så langt ned at vi kom ned på der vi gikk oppover så ble det mye spor. Turen er ikke lang, ca 30 min opp og ned, og imens vi hadde vært oppe så hadde det gått elg etter oss, så tydelige fraspark. Nå er jeg jo ikke redd elgen…. men vil jo ikke møte den i full firsprang mot meg. Så var det en del rådyrspor, som også hadde kommet etter vi gikk, og så til slutt noen spor som jeg håper er Amanda sine, for de var passe store.
Ulven driver inne i fjellet her, ettersom jeg forsto. Og der har den tid til å drive for meg. jeg har ikke tenkt meg på fjellet første tiden.
Etter den var sett like ved her, så hadde den krysset elven og ruslet rundt utenfor hagen til svigermor. Hun har hund, og bor dessuten på gård, så det er jo ikke morsomt. Var mange som så den der.
Etter den ble sett der, så hadde den tydeligvis vandret mange km, for neste gang den ble sett var på gården til en av svogrene mine, og det er retning vestlandet, så jeg følte meg litt tryggere på at den nå var på vei ut av bygda. men så hadde den snudd og gått tilbake.
Men i fjellet har den tid til å drive, den går vel tilbake til Lesja etter en stund.
Amanda er en Boerboel (noe helt sikkert de fleste har fått med seg) Og denne rasen er litt «utsatt» for sykdom som følge av størrelse og tyngd osv. Amanda har allerede begynt å tenke på forbygging. Hun har begynt å bruke pute på gulvet når hun ligger der og «tygger». Det er litt morsomt, for ved flere anledninger nå så har hun lagt seg på denne puten når hun skal tygge på tyggebein o.l
Tror også det er sterkeste stolputen jeg har vært borti, denne har ligget på gulvet nesten fra da Amanda kom her, og den har fått en del juling. Men nå gjør den jo stor nytte også
Og så lurer jeg på om Amanda har en eller annen form for fetisj, fotfetisj. Hun er veldig glad i føtter, og benytter enhver anledning til å ligge helt inntil, eller helst på en fot. Slik har hun vært siden første stund.
Det nederste bildet er mobilkvalitet… og tatt under bordet…På mobilen ser bildene ut som om de er mye klarere og finere… og vil du se flere bilder av pelsen er det bare å følge oss på Instagram (boerboelheidi), da en del bilder blir lagt ut der.
Og når jeg snakker om puter, må legge inn en link til noen fantastisk flotte puter fevril De er kjempeflotte, og Amanda ønsker seg en slik 😀
Nå tror jeg Amanda kan se langt etter en slik pute, for de er litt dyre, men er flott som gave. Jeg hadde vel kommet til å satt min øverst oppe på sofaen… Det finnes garantert billigere utgaver av lignende puter, men er ofte slik at en betaler for hva en får, og disse er da litt mer eksklusive, de er store, og de er morsomme med at mange av de har tekst på baksiden. Det var dagens reklame, og nei, jeg har ingen anelse om hvem som står bak disse putene, synes bare at de var så flotte.
Det hender jeg ser etter videoer på youtube med hunder, og spesielt Boerboel. Det er morsomt å se på, hvordan hundene er osv.
Men, nå i morges kom jeg over en video jeg ikke liker. Nå risikerer jeg vel å få mange mot meg, men dette er min mening, og jeg synes heller ikke at det er greit med de som «skryter» over at ungene kan «gjøre hva de vil med hunden». Unger skal IKKE gjøre hva de vil med en hund!
En liten unge er ikke ansvarlig for sine handlinger, det er det vi som voksne som må lære de. Og hvordan lære en unge å respektere og håndtere hunden på skikkelig vis når den kan rive og slite i den som den vil. Det er dessuten ikke alle hunder som finner seg i å bli kravlet på, og slitt i ørene. Ikke alltid så lett for en liten unge å skjønne at man ikke kan hoppe opp å plage alle hunder, når man får lov til å gjøre slik med hunden hjemme.
Med «alle hundesakene» i media siste tiden så var sikkert tanken bak videoen god, og ser nå at det står tekst under videoen: Slik skal en ekte Boerboel håndtere medlemmer av flokken sin.
Men jeg tror videoen virker mot sin hensikt, jeg blir bare oppgitt over at folk kan være så tankeløse at de utsetter hunden og ungen for slik.
Er det noe Amanda liker så er det massasje. Skulle ta bilde av det i kveld, men ble et litt merkelig uttrykk på henne…Ikke pent av meg å forstyrre de midt i massasjen, men ble et morsomt bilde. Skal ligge langt unna med kamera neste gang, tror jeg…
Kos
Etterpå var det full avslapping
Sover
Hundemassasje må da være en fin ting for å få hundene til å slappe av, rotrening 😀
I morgen skal vi til Hundorp igjen, hundeutstilling. Alltid morsomt å se på hunder, tror til og med det blir Kaos der…
Nå er det igrunn ikke så mye vits med annonser fra for eksempel finn.no og slik i blogginnlegg, for annonsene blir jo borte etterhvert. Men må bare ta med en annonse jeg så i dag, trykk her Jeg har jo alltid sagt at jeg liker best Boerboel med sort maske osv. Denne har brun nese, men er så kjempeflott ellers, at nesen ble helt uvesentlig. Jeg falt så for denne med det samme jeg så bildet.
Nå har jeg jo Amanda, og som sagt før, to BB kan jeg bare drømme om, og knapt nok det. Men hadde det ikke vært for Amanda så hadde fristelsen vært stor, selv om jeg bare skal ha tispe av BB. Prinsipper er en fin ting 😆
Nå har vi hatt to kjempeflotte sommerdager 😀 Det er helt fantastisk, og håper det fortsetter slik.
Lite klær, grilling, spise ute, osv, rett og slett Sommer!
I går gjorde vi vel lite…I dag var vi først på tur, så grillet vi hjemme og hadde «middaggjester», og nå etterpå har vi gjort ingenting igjen, en flott dag.
Jeg har jo for litt siden skrytt så av at Amanda plutselig har fått så flott pels, myk, tykk, tett og tilnærmet røytefri pels, akkurat slik pels en Boerboel skal ha.
Jeg synes jo at Amanda har nydelig farge, den heter vel rødbrun eller gulbrun, jeg er igrunn ikke helt sikker…men uansett er det en nydelig farge med sort maske. Jeg har jo alltid trodd at Amanda var tilfreds også… men nå viser det seg at hun har hatt et ønske om å prøve en pels med annen fargevariant, brindle / brindel. Jeg er igrunn usikker på hva jeg synes om den fargevarianten, se her en brindelfarget Amanda
En veldig blid Amanda
Det var ikke så vanskelig å få ny pels heller, slik gikk det til
Hurra, gjørme!Flater ut
Hun storkoste seg i gjørmehullet, men vi var vel egentlig enige om det etterpå, at hun kunne beholde sin opprinnelige pelsfarge, siden hun i bunn og grunn kler den best. Så etterhvert begynte hun å skifte over til normal pels igjen
Pelsen 🙂
Nå vi var nesten nede igjen var pelsen nesten normal
Snill som hun er så sjekker hun om alle er med 🙂
Det finnes mange Boerboel som er brindel, men jeg foretrekker den fargen som Amanda er. Det som er litt «morsomt» med brindel er at den finnes i veldig mange varianter, på samme måte som piebald. Jeg er ikke vant til piebald varianten på Boerboel i det hele tatt, og har vel sett bare en (to?) i virkeligheten, men har sett bilder av flere. Noen av de er veldig søte, men ikke alle som jeg synes ligner Boerboel, er vel fordi de da ikke alltid har den sorte masken.
Hadde mine første møter med BB vært med brindel eller piebald hadde det sannsynligvis vært den fargen jeg hadde likt «best» 😉
Alene og alene, vi er da tre stykker her, men ble litt stille (hører dere det, dere bråkebøtter 😆 )
Vel, stille og stille… Vi gikk en liten tur i kveld, når vi kom hjem var det tid for mat for Amanda, og etterpå sovnet hun…og det skal jeg love dere høres!
Amanda har igrunn veldig godt av å ha flere folk i huset i perioder, siden jeg og mannen min stort sett er veldig rolige av oss. Kan bli litt for rolig, men har «unger» som kommer innom ellers også, selv om de ikke bor her over flere dager. Og titter da innom noe ellers også, i ny og ne.
Amanda begynner å bli veldig flink til å takle «fremmede» som kommer, som hun ikke har hilst på før, slik nå i helgen også.
Jeg har jo «mast» om det før også, men er så godt å se forandringen på Amanda, og spesielt siden så veldig mange har syntes hun har vært så «merkelig» i oppførsel. Jeg har forklart og forklart til jeg har vært nærmest blå. Må innrømme at jeg har vært oppgitt til tider, når jeg for nte gang har sagt at hun er slik, gi henne tid, la henne få hilse på sine premisser, og at hun kommer til å forandre seg når hun blir eldre. Nå har jeg jo ikke hatt noen garanti for at hun kom til å forandre seg, men siden jeg i utgangspunktet visste mye om Boerboel, så hadde jeg et håp om at det ble bedre, og det ble det. Amanda er fortsatt veldig reservert av seg, og hun må ha føringen over hvordan situasjonen skal være, men hun går nå rett bort til folk, og snuser, ser på de, snuser litt til, og så etter enda en liten stund så kan de faktisk klappe henne. Og når hun har kommet så langt er det egentlig best at folkene drar med det samme for da begynner hun å bli såpass godt kjent at hun skal leke med de, og en BB som tror hun er 5 kg og hopper på alle fire for å leke….
Før så sto hun på mange meters hold, boffet og var veldig tilbakeholden, prøvde folk å nærme seg (er jo alltid noen som ikke hører!) så rygget hun boffende tilbake, etter langt om lenge kunne hun nærme seg, men ikke alltid hun gikk nærme heller. Var noen få hun gikk bort til nesten med det samme, men det var ikke mange. Og å klappe henne var nærmest utenkelig.
Nå er det slett ikke alle Boerboel valper / hunder som er slik, kanskje heller fåtallet, men det er uansett veldig viktig å sette seg inn i hvordan rasen er / kan være om man tenker på å skaffe seg hund. Og til større hunderasen er, og «spesiell» til mer viktig er det. Man skaffer seg ikke Boerboel for å tøffe seg, da har man feilet i utgangspunktet. Dessuten, Boerboel tøff??? Pøh, de er da bare søte og sjarmerende!
Men nå skulle jeg egentlig ikke skrive så mye i dette innlegget, bare noen ord, og så bilder.
Så her kommer bilder fra uken som har gått, svært få eller ingen av bildene har vært planlagt, så da ble de deretter, og alt rundt de… 🙂
Duh, du har lært at vi skal dele? Du har snart spist opp alt du.
Var nok en veldig spennende westernfilm på tv
Kos og klapp er viktig
Ikke forstyrr da Amanda, vi ser på tv!
Opptatt? Neida, her skal vi leke, selv om noen skal sove…
Sjarmør, med riktig stor S 😉
Det har vært riktig koselig å ha barnebarn på besøk over tid, ja datteren også, hehe. Og det er veldig bra for Amanda å ha så små barn rundt seg litt. Vi er selvsagt veldig påpasselige alle sammen, Amanda er stor, og hun er veldig «nufsende». Hun bruker nesen og ansiktet å dytte med, for å få kontakt, og for å få kos…Og det blir veldig til kraft bak en slik liten nese…Og jeg kan dessverre ikke skryte av at Amanda er verdens beste barnevakt til små barn. Hun har ikke begrep om at det er små barn, og at hun er kraftig, hun «nufser» i vei, og vi må sette grenser. Det er vel ikke så mange hverken små barn eller voksne som liker å bli dyttet på, og rundvasket.
Vi har hatt baby og hund, vi har hatt små barn og hund, store barn og hund, og en ting er felles: stol aldri på en hund i forhold til barn, uansett rase eller størrelse!
Alle våre hunder har vært snille gode familiehunder, som aldri har vist noe tegn på motvilje / aggressivitet mot ungene (ett unntak, ene hunden vi hadde visste tydelig at han ikke likte små unger, ungene her i huset var «store», ikke at han ble sint, men han gikk unna, og oppsøkte aldri unger), de var bare verdens beste hunder, men unger er unger, og hunder er hunder. Poenget er at man ikke vet og kan garantere, hverken unger eller hunder og deres oppførsel. Det kan være episoder som slettes ikke var galt ment, men som kan oppfattes galt av unger eller hund, og vi har vel alle lest / hørt om episoder hvor ting har gått galt, og ingen skjønner noe, for hunden har vært verdens snilleste hund hele tiden. Paralleller kan sees også blant folk, uten at jeg skal gå nærmere inn på det nå, siden mine få ord allerede har blitt litt mange.