Kos

Man blir aldri for stor til å kose «på» fanget

Hadde mobilen innen rekkevidde da Amanda la seg, så da ble det mobilbilder, og kvaliteten deretter, men pyttsan.
Ikke rart jeg er glad i koseklumpen 🙂
Og det her viser bare at en Boerboel passer til alt, stor og tøff som vokterhund / vakthund i ene øyeblikk, og en liten myk kosehund av dimensjoner i andre øyeblikk. Altså, en variert hund.

Amanda (og jeg) var så plaget av at hun røytet så enormt i høst, har nesten ikke ord for hvor mye hun røytet. Og det etter å hatt så flott en pels like før. I dag gikk det plutselig opp for meg at røyting har avtatt mye, er nesten mindre en normalt, når en tenker på at hun er en «innehund». Igrunn bare såvidt jeg tør å skrive det, i tilfelle det begynner igjen…
Sannsynligvis var det «høst»røyting hun drev på med da det var som verst, men jeg begynte med en olje til henne, som jeg hadde på maten, med omega ditt og datt… Så kan hende det har hatt innvirkning også. Pluss at en del tisper kan ha varierende røyting pga hormoner i kroppen i forhold til løpetid osv.

Har hatt en rolig dag, bakt eplemuffins, yummi 🙂
De ble gode, men så merkelige å se på…Var helt sikkert noe galt med den oppskriften altså!
Så har jeg gått å samlet inn penger, dagens gode gjerning.
Så ellers har det vært bare daffing, Amanda har vært megarolig, bortsett fra en skikkelig tullraptus inne her i kveld. Hun løp og spant, tullet med teppe, lekte og løp osv, så ut som hun hadde det bra 😆

 

Min nydelige Boerboel.

Og så har vi funnet igjen ballen 😀
Den lå under en stol i stuen, som jeg har sjekket minst to ganger før! Men samme hva, nå er den ihvertfall i bruk igjen.