Kategori: Hverdagsblogg

Første ferie turen vår skulle vise seg å bli svært så spennende.
Vi brukte lang tid på første etappe, såpass lang tid at vi endret litt på reiseruten, men ble noen cacher. Ble selvsagt noen DNF også, spesielt en som vi lette etter bra lenge. Nå er jeg litt usikker på om den er der, etter Tore fikk forklart hvor den skulle være. Eller, vi har bare oversett den 😁
Andre kvelden var vi plutselig et helt annet sted enn planlagt, og vi bare fant en plass å parkere på, som så grei ut. Var et godt stykke inn i skogen, men det er jo greit.. Var en del bråk fra fugler der, og Jen var til tider litt slitsom.. Tore var ute av bilen en tur, og jeg og Jen satt inne i bilen med åpne vinduer (myggnetting). Jen murret og var veldig intens noen ganger, og jeg hysjet på henne. Vi hadde parkert slik at man ikke så bakover, bare foran og til siden. Om man ikke satt som Jen, som satt i passasjersetet foran, og blant annet så i speilet.. Tore kom inn igjen, og kunne fortelle at han skremte bort en flokk villsvin 😲 Jeg rakk akkurat å se noen få løpe over en bakketopp i skogen. Og i den skogen hadde vi gått å cachet i flere timer om dagen, både med og uten Jen 😲 Vi visste jo at det var villsvin i området, men ikke så nært! Og ikke så stor en flokk! Det var 30-40 dyr totalt.
Det var litt skummelt, litt morsomt, og litt spennende. Og jeg skjønte plutselig hva Jen hadde reagert på i bilen.
Vi satt i bilen etterpå, og snakket, bl.a om villsvinene. Så hørte vi det grynte, og snøfte. Og jeg tok opp myggnettingen i ene vinduet, så jeg kunne få hodet litt ut.. se ut og bakover. Og for et bråk det ble, mer og mer grynting og snøfting, og så mye andre lyder, av trakking og annet de drev med. De var ca 20 meter bak for bilen vår 😲 det som var litt dumt, var at vi hadde bakdelen av bilen inn i noe buskas/treklynger, så det gikk ikke å åpne vinduene bak.
Jeg fant ut at om jeg gikk rett ut sidedøren, og lot den stå åpen, så skulle jeg prøve å få tatt bilde.. Dessverre var villsvinene litt lettskremt, vil si, kanskje det var like greit.. For så fort de hørt noe særlig lyder fra oss, så løp purkene med ungeflokken sin avsted inn i skogen.
Det vi så var fire voksne purker, og unger i ihvertfall to forskjellige aldre.
Jeg fikk et litt dårlig bilde av ene purken, med det samme jeg tok bildet så gryntet hun høyt, og blikket hennes så ikke så vennligsinnet ut. Jeg nærmest hoppet inn i bilen til Tore sin fornøyelse 😂 og dro døren igjen. De forsvant alle sammen. De kom tilbake etter en liten stund, da bjeffet Jen en gang inne i bobilen, og dyrene løp sin vei. Virket som de ble mer lettskremt etterhvert.
Det begynte å ble sent også, men hadde så lyst til å prøve å få tatt ett bilde til.
Og  etter en stund kom de tilbake enda en gang. Det må være noe ekstra akkurat med den plassen, det så ikke ut der heller, tydelig at de har jobbet hardt.
Vi sto på «veien», og det var ikke aktuelt å gå nærmere skogen for å få tatt bedre bilde, jeg utfordrer ikke skjebnen. Tore fikk ikke prøve heller.. Han sa at de ikke var farlige så lenge man ikke gjorde de noe, og at man sjelden kom over de i skogen, fordi de trakk seg unna så fort de hørte noen. Det så jo ut til å stemme, men disse kom jo tilbake gang på gang, selv om bilen sto der den sto, med oss inni bilen.
Fikk tatt ett siste bilde, men da ble bare noen av ungene med. Resten er lenger til ene eller andre kanten. Det viste seg at buskaset der vi sto tok fokuset når jeg tok bilde. Det burde jeg ha sett, men var så opptatt av å få tatt bilde, så da ble buskene med, og de ble jo klare og tydelige å se på..

Flere andre steder så vi tydelige tegn etter villsvin, og jeg kjenner at det skal mye til før jeg blir redd elg igjen.
Ene stedet vi var å fant en cache dagen etter, så brukte vi litt tid på å finne den, på vei tilbake hadde villsvin gravd og herjet med skogsveien. Men vi hverken så eller hørte noe til de, så Tore har nok rett i at de forsvinner fort om de hører noen.

Vi fant ca 140 cacher tilsammen, bl.a en hel GeoArt 😃 Vi hadde selvsagt ikke løst hele den alene, men prøvd oss på flere av oppgavene. Jeg begynner å komme over litt av den motstanden mot de blå ❔

Målet med turen var å besøke noen venner, som bor i Halden. Og der ble det caching både i Norge og Sverige, shopping i Sverige, og mange koselige timer med skravling 😃
Kjersti har en virtual-cache i Halden, så den måtte vi bare ta. Vi parkerte et stykke fra, og jeg sa » jeg tar på Jen halsbåndet, hun er så flink til å gå pent når hun bruker halsbånd og kobbel. Det har vi trent mye på». Men da kom beviset på at man så absolutt trenger å trene hele tiden.. Jen var hit og dit, dro og peste, og skulle sjekke alt! Hadde vært mye bedre å tatt på henne selen. Så gjett om vi skal trene på å gå pent framover ja. Når jeg sier/skriver «gå pent», så mener jeg å gå med slakt band, ved meg. Ikke ved fot og slik.. Men slik at det går an å gå med henne i byer og der det er mye folk osv. Det har vært så greit hele tiden, siden hun kunne det, trodde jeg. Men det begynner å bli lenge siden, så det får bli på min kappe, ikke Jen.

 

Jeg glemmer ofte å ta bilder når vi er på tur, men det blir mange snap, veldig mange til tider 😂
Her er noen bilder fra turen

Jeg griller, og Jen får «tyggeting» å kose seg med

 

Jen blir ferdig før maten vår er ferdig..

 

Hun prøver å overbevise Tore om at hun bør få en smakebit

 

Vi møtte på stor-elgen 😀

Og lille-elgen 😂

En del kirker i Sverige (kan hende det er slik i Norge også, men tror ikke jeg har sett det) har ikke klokketårn på kirken, med ved siden av, eller et stykke fra. her var det et stykke fra

Det er sikkert en grunn til det, men jeg vet ikke hvorfor.

 

Vi ble med på en vedlikeholdsrunde 😃 

Det ble en flått tur! Hvor mange flått Tore børstet av Jen vet jeg ikke, men det var i hopetall. Ikke bare Jen som ble utsatt forresten, ble noen på oss også.
Men en slik runde som dette er akkurat slike runder vi ser etter når vi er på tur, en runde bostavelig talt, og passe antall cacher. Tror runden er på 3.5 km, så er ikke store runden, selv om vi brukte to timer 😁

Jen trives heldigvis bra i bobilen, men er litt trøtt når vi står opp tidlig. Hun ligger rolig til jeg drar fram skuffen hennes, da vet hun at det er tid for frokost

Det var ikke jeg som kjøpte blåbær til Jen, så det er sagt 😂 (selv om jeg kan finne på å gjøre det) 

Vi kjørte tilfeldigvis forbi gårdsbutikken når vi var i Sverige, og da måtte vi innom igjen.
Jeg skulle bare se.. men de hadde slike tyggeting Jen kan få, og så hadde de lilla 💩poser

Ble selvsagt litt til 😂
Nå bruker vi ikke hundeposer så mye, er noe med hvor vi er, og hvor vi går. Men jeg tar alltid opp etter Jen når vi er på slike steder som er mer «sentrale». Nå kan jeg legge en rull i begge bilene, og enda ha poser her hjemme, så vi har vel hundeposer for noen år nå 😛  Oh, shit.. nå kom jeg på to små hauger jeg skulle ta opp, men som ble glemt bort 💩💩

Vi hadde 33 års bryllupsdag på turen 😍 Det føles ikke som i går.. men det føles ihvertfall ikke som 33 år heller, det er lenge!

 

Det var en fin tur, alltid koselig å innom Kjersti og Eileif 😃 Kjersti «reddet» oss med en av cachene vi ikke fant, men det skulle nå egentlig bare mangle.. Det forplikter litt når cachen hadde navnet hennes, og hun var FTF. Helt merkelig at vi fant alle 67, bortsett fra den ene med nicket hennes. Det ble en liten omvei så vi fikk tatt den, og Kjersti fant den, igjen 😂
Vi kjørte nesten rett hjem, tok en liten avstikker for å utsette oss for noe virus.. (cacherelatert). Vi kjørte E6 hjem, gjennom Oslo, det tror jeg ikke vi har gjort før. Men har vel ikke brukt så kort tid hjem før heller 😂
Hjemme ble Jen veldig glad over å komme inn i hagen igjen, nabohunden måtte gå tilbake noen meter så Jen fikk hilse på, før de gikk tur. Så ble det å løpe vilt i hagen, før det var å gå inn å spise sen middag.
I morges var det kloklipping som sto på plan så fort som frokosten var spist. Etterpå var det tilsyn av «cachehelvete», så jeg var ferdig med den.
Har noen andre blogginnlegg som ligg på «vent», og et par som skal skrives, så må få gjort det med det første også.