Vi dro til Otta på barnedåp i går morges, var skikkelig drittvær når vi dro litt over åtte om morgenen. Det snødde og blåste, så var bare å ordne seg å dra.
Jeg ordnet til Amanda, og hadde med maten hennes. Når vi kom fram på Otta hentet jeg vann i vannkoppen til Amanda, og hadde den inn i buret i bilen, og da smatt Amanda ut fra buret.
Hun overrasket meg totalt, og jeg kjente bare panikken komme. Amanda løs på Otta, ja det var jo en fristende tanke, og vi som skulle til kirken.. Det hjalp ikke at Duke mjauet nå og da heller. Jeg fikk jo tak i Amanda med det samme hun hadde hoppet ut av bilden, og da sto jeg der pyntet og flott (tja..) med en hund som ikke ville inn i bilen igjen.
Båndet lå selvsagt i bilen, for jeg skulle jo ikke ha henne ut av bilen… Jeg prøvde jo å overtale henne til å gå inn i bilen igjen, men det hadde hun slett ikke lyst til. Jeg prøvde nokså bestemt å fortelle henne at hun måtte inn i bilen igjen, dermed la hun seg på bakken, ikke så rart, det er jo Amanda.
Jeg var inne på tanken om å dra henne bort til bilen for å få på henne båndet, men så min begrensing. Så det ble plan B.. Alle de andre var selvsagt inne, så jeg ropte på Tore, og håpet ingen andre i nærheten het det.. Tore kom ut nokså fort, så da fikk vi på henne båndet, og inn i bilen med henne, og jeg kunne puste lettet ut.
Det var nå litt lite smart å åpne døren inn til buret slik uten videre, men jeg tenkte ikke engang på at hun skulle hoppe ut, det har aldri skjedd før, men en gang må jo være den første. Hadde jeg hatt båndet til henne bak der hadde det ikke blitt noe problem heller. Eller om hun hadde vært veldig lydig av seg, noe hun slettes ikke er. Hun er lydig så lenge det passer henne, eller noe slik..
Hun oppførte seg pent resten av dagen da..
Amanda hadde jo gave denne gangen også, kan ikke gjøre noen forskjell siden hun hadde dåpsgave til første barnet også, ble elg og vin denne gangen også
Dåpsbarnet med storebror og foreldre
Det ble en fin dag 🙂
Når vi kom hjem var det til å brøyte (ja jeg gikk inn og satte meg..) Nå håper jeg været er rolig litt, men ser ikke slik ut nå heller.
I natt våknet jeg og var kvalm og dårlig. Måtte opp til slutt (når jeg er kvalm er jeg ikke bare litt syk, jeg er veeldig syk!) Ikke før kommet inn på badet så hører jeg noen som snøfter, og når jeg ikke gir noen respons på det så kommer det et boff. Joda, Amanda må jo selvsagt stå opp når jeg er oppe, selv om klokke er bare to om natten. Heldigvis så legger hun seg bare rett ned på badegulvet og sover videre.
Når jeg finner ut at jeg kan gå å legge meg igjen så står Amanda opp og ut i gangen. Hun går noen skritt mot soverommet, stopper opp, snur på hodet og ser på meg, akkurat som hun sier *kommer du*, hun er jo til å smelte av noen ganger 
Jeg var heldigvis nesten bra igjen i morges, så dro på jobb som vanlig, tenkte at jeg heller kunne dra hjem igjen om det ble verre. Men det gikk jo bra.
Så litt matprat 🙂
Nå «slipper» jeg jo lettvint unna julemiddagen, til beste for alle parter.. Neida, men har bare blitt slik at Tore lager middag den dagen, og ser ingen grunn til å forandre på noe som fungerer veldig bra.
Og nå har jeg klart å få en kokk til å lage middagen nyttårskvelden, menyen er nokså klar også: Kalkun, ovnsstekte poteter, waldorfsalat, løkkompott og estragonsaus.
Jeg har tatt på meg ansvaret for desserten begge kveldene, har bare et par-tre desserter jeg skal holde meg unna, bl.a lune bær..
Rart hvor godt maten smaker når det er andre som lager den, men tror nok jeg får laget noe mat i julen jeg også.
Nå skal jeg på kjøkkenet for å lage spagetti i den nye boksen min fra Tupperware, må si jeg er litt spent. Ikke så lenge siden jeg fikk den, så har ikke prøvd den enda.
Boerboelheidi 