Skulle inn på fb siden til bloggen for å legge inn et kveldsbilde, men det gikk ikke. Jeg var midt i en samtale på chatten tidligere, som plutselig stoppet, så jeg og fb er ikke helt på talefot. Håper det er andre som har problem også..
Men, her kommer bildet
Og nå er det klart for sengen både for to og firbente her 🙂
.. sier Amanda
..og jeg forstår henne godt. Men hun er en tålmodig sjel, ikke mye mas fra henne, litt mye energi om ettermiddag/tidlig kveld, ellers går det bra.
Jeg tok av henne skjermen, og vasket den skikkelig i kveld, og hadde på ny «sportstape», ikke til å komme fra at den blir litt skitten.
Men begynner å lure på om Amanda har smittet meg.. Det var jo hun som gjorde at jeg ende opp med blå negl på stortåen, hun tråkket på meg. Det har igrunn ikke skjedd så mye mer med neglen/tåen, men nå begynner den å gjøre vondt.. Søkte litt på lignende på nett, og man skal være veldig forsiktig med slike ting, her er noe av det jeg leste:
..Tok bare noen dager. Men tåa var blå i flere måneder før den datt av.
Det er ikke småtteri dette her ser jeg 😆
Jeg fikk pakke i dag.. noe så spennende som kontaktlinser, et nødvendig «onde».
Har skrevet om det før, hvor stor forskjell det er på priser, nå har lenson 20% og fri frakt, finner de med rabattkoden her 20 % utgjør jo en del, og med 11 % kickback blir det enda bedre.
Jeg var å tok synstest i sommer, var noen år siden sist. Var selvsagt kommet mye nytt innen kontaktlinser også, blant annet noen som heter dailies total1. De skulle være så mye bedre enn de jeg brukte fra før, så jeg fant ut at jeg skulle prøve de, bare for å se… De kostet forresten ca det dobbelte av de jeg bruker til vanlig.
Jeg har vel ikke strevd så med linsene nå, som siden første uken når jeg startet første gang med kontaktlinser.
Disse linsene her ville ikke slippe taket, de satt fast, helt fast.
Trodde det var tilfeldig første gangen, og andre gangen, men tredje gangen begynte jeg å lure.. brukte de gamle igjen, og da gikk alt greit, merkelig.
Jeg trodde jo at det var meg, men så nevnte jeg det for noen andre, og var tydeligvis ikke alene om problemet med innpåslitne linser. Jeg ga bort en del av de, klarte ikke å bruke de, gikk jo å gruet meg for å ta de av, og det var ekkelt å drive å ta på «øynene» på den måten.
Nei, holder meg til de gode gamle jeg, de blir jeg kvitt når jeg vil, og de fungerer veldig godt på meg.
Solskjerm, skjermbeskyttelse osv 😆
Stakkars Amanda, vi har mye morsomt med parabolen hennes, men er vel ikke igjen så mange dager med skjerm nå, får se hvordan det går.
Tok bilde av foten hennes nå en dag, og det begynner jo å se «pent» ut.
Hvor lenge det tar før klokapselen vokser ut igjen vet jeg ikke, annet enn at det tar lang tid.
Amanda har vært å «slikket sol» på verandaen noen ganger, da ble tilværelsen straks mye bedre
Man kan da å kose seg.
Vi har «besøk» i helgen, så Amanda har fått nok oppmerksomhet, hun har prøvd å inkludere Duke i skjermen sin, men han ville jo ikke bli med, kom bare noen merkelige lyder fra han.. Bilder fra helgen kommer senere 🙂
Og siden det er lørdag,..
Ha en fin lørdagskveld 🙂
Skulle ordne så mye i kveld.. men fant ut at det sannsynligvis ikke drar noe sted noe av det, så da kan det like gjerne vente til i morgen kveld.
Vi var i skogen i dag, jeg og Amanda skulle gå en lang fin tur, men det ble ikke noe av, det ble en kort tur.
Det var 11-12 grader og lett regn, flott turvær med andre ord.
Ikke lenge etter vi hadde gått så vi helt fersk kumøkk, jeg vet at det er kyr i området, men ble litt mer oppmerksom etterpå. Vi gikk i så stort område at det var greit om vi skulle se kyr.
Amanda har et ikke forhold til kyr tror jeg, og det er det greit om hun fortsetter å ha også. Det er slik med sauer også, stort sett.. så lenge vi har litt avstand til de så bryr hun seg ikke, noe som er veldig godt.
Vi fortsatte å gå, og etter en stund oppdaget jeg at Amanda haltet noen ganger. Etter litt satte vi oss og jeg tok labben hennes for å se om jeg kunne se noe, da var det en klo som var skadet. Heldigvis var ikke de andre så langt unna, så ringte Tore som kom å hentet oss. Vi skulle jo være borte en stund, og ble kjedelig om vi måtte hjem pga noe slik, men Amanda la seg rolig i bilen, og lå der flere timer 🙂
Vi grillet pølser etterhvert, ble noen godbiter på Amanda også..
Får ringe veterinæren i morgen ang kloen, kjedelig når det blir slik, og nå blir det ikke noen tur første tiden heller. Søren at jeg ikke har funnet skikkelige store nok potesokker til henne, tror jeg må lete litt til.
Amanda insisterte på å sitte oppe å se film sammen med oss i går kveld, var en film som gikk på tv norge, sluttet like før midnatt, om bankran og slik.. Ikke bare var jeg usikker på om det var en passende film for Amanda, det ble jo sent før den var slutt også, men ok hun fikk se.
Det var ikke så skummelt når man fikk «ligge» på fanget
Men det ble nok litt sent, Amanda sovnet
Og da var det bare å skli pent ned på gulvet
Slik går det når man insisterer på at man er «stor nok» til å sitte oppe om kvelden og se på film. Filmen var forøvrig av de bedre jeg har sett.
Jeg er storforbruker av post-it lapper (og lignende, kaller alle sammen post-it uansett hvordan de er) Slike lapper har «reddet» meg mang en gang, men nå har jeg noen som driver å saboterer.
Hadde en lapp liggende med 5-6 stikkord på, og når jeg skulle sjekke noe på den i morges var lappen borte. De blir sjelden borte av seg selv, og jeg hadde en sterk mistanke om hvem som sto bak. Mistanken ble ikke mindre av at jeg oppdaget to bittesmå rosa papirbiter på gulvet (lappene kommer i alle farger, blokken jeg har nå er rosa..) Når jeg så bedre etter kunne jeg se et par bokstaver på ene papirbiten. Resten av lappen er vel historie.. eller rettere sagt i magen til en på fire føtter, og jeg er unnskyldt for hva enn jeg måtte glemme de første dagene..
Så har bloggen forandret seg, ikke noe dere ser, men når jeg skriver innlegg.
Først kommer dette bildet
Etterpå kommer en litt annerledes side enn jeg er vant til.
Første gangen rotet jeg fælt til jeg fikk det tilbake til det gode gamle. Andre gangen oppdaget jeg at det sto en setning øverst:
«Welcome to an easier way to create on WordPress.com! Missing the old editor? No worries, just switch to classic mode»
Da var det å trykke på classic mode. Det er jo ofte slik at det gode gamle er best, tryggest osv. Men så fant jeg ut at jeg kan da prøve denne nye måten, er sikkert den som kommer til å bli etterhvert, og da forsvinner den gamle måten. Og etter en stund er det knapt nok jeg husker hvordan den gamle måten var..
En boerboel er en stor og kraftig hund, og som jeg har skrevet før, ikke en hund for alle og enhver uten kjennskap til rasen og spesielt interesserte.
Derfor er det så veldig synd når det skjer noe som er med å skade rasen sitt rykte, spesielt slik som aggressivitet.
Nå er det en ny artikkel om den svenske boerboel oppdretteren jeg skrev om for litt siden, her står den nye, og her den første.
Om det er riktig at han avler på aggressiv boerboel så er det veldig alvorlig, ikke bare for rasen, men for de skader hundene kan gjøre. Er man oppdretter så har man et veldig stort ansvar. Men det ser ut som denne svenske boerboel oppdretteren aldri har hatt tillatelse til å drive med oppdrett, noe som ikke gjør saken bedre.
De fleste innenfor boerboel miljøet vet hvem dette er, og valper er solgt også til Norge. Om jeg ikke tar feil så begynner det å bli noen år siden jeg hørte om denne hunden første gangen, så om det er sant det som står i artikkelen så har den mange mange avkom etter seg.
Nå kan man faktisk få til en aggressiv hund uten at det ligger i genene, og foreldrene/besteforeldrene kan være så snille og gode som bare det, og likevel dukker det opp en og annen hun som ikke er helt «god».
Men å være oppdretter (selv om man ikke har tillatelse til å drive oppdrett) og avle på hunder som er aggressive er idioti, da kan man lure på hva som ligger bak, og hvilken kunnskaper man har, for å ikke snakke om de som forsvarer noe slik.
Tidligere i sommer begynte jeg å se etter ny postkasse. Vi hadde «stor» postkasse fra før, men den ble ofte for liten. Og skal man bort over flere dager, spesielt uten å planlegge så mye, så er det greit med litt stor postkasse, om det skulle komme mye post eller pakker.
Jeg så litt rundt på nettet etter postkasse, og det var utrolig mange varianter, de heter: ukepostkasse, ukespostkasse, pakkepostkasse, bakkepostkasse, stor postkasse.
Jeg måtte ha en jeg kunne kjøpe i nærheten her, eller en som kunne sendes, valget falt på en ukepostkasse som var fin å se på (veldig viktig..), funksjonell (enkel å bruke både for de som leverer post og for oss som skal hente posten).
Det følger med gratis skilt, som man skyver inn i en «lomme», og man får designe skiltet helt selv, kan velge mellom forskjellige dekorer, egne bilder (laste opp) hva som skal stå osv osv.
Jeg valgte etternavnet vårt øverst, gatenavn under og gatenr nederst, noe lign. dette
Her er bilder av postkassen vår, har sladdet navn osv 🙂
Postkassen har en bunn som er flyttbar, ettersom hvor mye post man skal ha plass til.
Postkassen finnes i mange farger (7), det samme gjør skilt til å ha på.
Jeg kjøpte postkassen her, fant den tilfeldig på nett og har betalt postkassen selv.
(Bilder nederst)
Jeg og datteren min var på Stølsevent på Beitostølen i helgen, noe som var veldig koselig. Vi hadde leid hotellrom for å få med oss «mest mulig» og ha litt god tid.
Vi dro lørdagsmorgen, og det tok noen timer over fjellet til Beitostølen, det ble noen cacher på veien, tror det ble ti. Rart hvor fort tiden går når man har det morsomt.
På en av de første vi tok så begynte jeg å tenke på at det kanskje ikke var så lurt å stå å rote på et slik sted vi gjorde.. ved en bro like ved veien, på en plass man egentlig ikke har noe å gjøre.. Men det gikk bra, cachen ble funnet, og ingen bil med blålys kom..
Vi fant en del greie cacher, og fikk oss et par lenger spaserturer enn vi i utgangspunktet hadde tenkt.. Var bra varmt å gå, men hva gjør man ikke for en cache!
Stier var det bra med, de gangene vi så etter det, men jeg har nok en tendens til å ta «raskeste» og rett fram «veien» når jeg skal finne en cache, det blir å brøyte seg fram gjennom busker og kratt.
En setning jeg hørte et par ganger «mamma, her er en sti..»
Vi var ved Ridderspranget, der tok vi en ekstra rundtur, ikke bare busker og kratt, men gjennom en del myrer også. Utrolig hvor mye man lærer av slike turer..
Senere ved en annen cache skulle vi bare rett ut ved bilen, men der bommet vi begge to, og måtte gå litt. Siden vi skulle bare rett ut.. så hadde vi ikke med annet enn GPS og penn, fotoapparat lå igjen i bilen. Etter å ha gått litt fikk vi øye på en ørn som sirklet et stykke fra der vi var, og utsikten fra der cachen lå var flott.
Vi har nok lært en del både om cacher og kart på GPS og GPS i helgen, morsomt!
Siste cachen vi skulle ta før Beitostølen var på en liten haug bortenfor veien. Nå ble ikke haugen så liten likevel syntes jeg etter å ha gått litt, og ikke var den like bortenfor veien heller!
Vi brukte ikke så lang tid, men var utrolig varmt med strålende sol, det hjelper ikke så mye oppover berget..
Og selvsagt, da vi var nesten ved cachen så oppdaget vi at det satt to mugglere der! Litt lenger oppe satt noen andre.
LB så cachen når vi gikk forbi mugglerne, så da var det bare å fortsette til toppen, og bruke litt tid der, mens vi håpet at de andre skulle forsvinne fort.
Etter å ha strevd meg oppover der i den varmen så var jeg klar for å vente bra lenge for å se om de gikk. Heldigvis slapp vi å vente så veldig lenge, men da de to mugglerene flyttet på seg så gjorde selvsagt de andre folkene lenger opp seg klare for å gå også.. vi somlet litt slik at de gikk før oss, og når vi kom til cachen satt det noen å logget 😀
Etterpå var det å fortsette ned til Beitostølen, sjekke inn på hotellet og finne ut hvor stølseventet skulle være.
Vi kom oss på eventet etter å ha gått en liten æresrunde.., og hadde en koselig ettermiddag der. Var morsomt å høre historien bak powertrailen som ble lagt ut i forbindelse med stølseventet. Det er 18 cacher i trailen, så vi fant ut at det ble for langt for oss å ta alle, men tenkte vi skulle ta noen dagen etter.
Etter eventet dro vi på Peppes og spiste en kjempegod pizza, og delte en veldig god flaske vin. Etterpå var vi å fant en cache som ikke lå så langt unna, og da var det å gå tilbake til hotellet, i regn.. Og det ble et forferdelig tordenvær.
Morgenen etter var det frokost, og frokosten var utrolig bra, stort utvalg av alt, og god mat, akkurat slik en hotellfrokost skal være.
Vi satt å snakket om dagen og hvordan vi skulle legge det opp, fant ut at vi skulle gå opp et stykke, og ta en liten «runde», for å få med noen av cachene i trailen.
Vi smurte oss godt inn med solkrem, og la i vei. Det var litt bratt og litt varmt oppover alpinbakken.. når vi gikk oppover så vi noen installasjoner høyt oppe og var glad vi ikke skulle så langt.. Det hører med til historien at vi endte langt over de etterhvert 😛
Vi kom fram til der første cachen lå, og begynte å lete.. Vi lette og lette, og så lette vi litt til. Under all denne letingen begynte det å regne litt, så fortsette det å regne lit mer, til slutt så høljregnet det. Men man blir ikke våtere enn klissblaut! Vi måtte bare gi opp cachen til slutt, vi hadde noen til vi skulle sjekke..
Den vi ikke fant hørte ikke til trailen, men var den første på «runden» vår. Når vi ikke fant denne, hoppet vi glatt over neste også, og snudde litt om på runden vår. Så vi gikk lenger opp.. når vi nærmet oss cachen som hørte til trailen ble vi meget spent på om vi skulle bli FTF. Siden den ble publisert over et døgn før vi kom så hadde vi vel ikke så stort et håp om å bli FTF, men man vet jo aldri, det var bratt (joda) og ikke så flott turvær..
Kjente spenningen stige et par hakk ekstra når vi åpnet cachen og fant fram loggboken, der var ingen logg! 😀 Vi ble FTF.
Dette var et nr ut i «rekken», så det ble litt ekstra spennende på neste.. vi ble FTF der også, og den neste, og den neste. Men da var vi kommet å langt ned på nummer og vi kom nokså langt ned i «bygda» igjen, så der hadde vært folk kvelden før. Morsomt ble det likevel å få fire FTF på kort tid. Var da vi nesten angret på at vi ikke tok flere… Etter å ha logget et par til ble vi FTF på enda en, litt merkelig, men desto morsommere.
Anbefaler Powertrailen Gjetarstig/Gjetartrail på det varmeste, flesteparten av cachene vi fant var fantastisk flotte og forseggjort. Trodde ikke cacher kunne være slik, så ble veldig imponert, spesielt siden de lå i en trail. Her er det noen som har lagt ned utrolig mye arbeid og virkelig jobbet for at vi skal få en fin opplevelse.
LB sa underveis at det måtte være midt i blinken for barn, og det kan jeg skrive under på.
Nå sitter jeg å lurer på hvordan de var de som vi ikke tok 
Hadde jeg visst hvordan cachene var så hadde det kanskje blitt flere av de, regnet ga seg underveis, så vi var tørre når vi var ferdige!
Nr 1 av powertrailen er en mystery, og det er jo morsomt. VI løste den enkelt, og trasket i vei for å finne den. Fant riktig plass og begynte å lete… og vi fortsatte å lete… Etterhvert begynte vi å lure litt på hva det var vi drev på med… Oppgaven var enkel, og vi mente nokså sikkert at vi skulle være på riktig plass, men ingen cache var å finne. Vi følte oss litt beglodd av noen hyttefolk etterhvert også, så vi ga opp. Litt surt å måtte gi opp en mystery når vi hadde funnet koordinatene, men slik er det bare noen ganger.
Vi dro ned til Peppes for å spise lunsj, og mens vi var der sjekket vi loggen på cachen, og oppdaget at pga faren for å bli mistolket som terrorister så hadde cachen blitt flyttet (noen hyttefolk syntes det var mistenkelig med to menn som drev å lusket i buskene, og hadde sjekket nærmere etterpå, da fant de en mystisk gjenstand..) og koordinatene justert litt. Vi la inn riktige koordinater og tenkte vi skulle prøve igjen etter lunsjen. Vi kjørte opp, parkerte og gikk til koordinatene, men når vi kom fram så var det noe som sa oss at dette ikke stemte, så da dro vi igjen og tok fatt på kjøreturen tilbake til Skjåk.
Det sto i loggen at oppgaven til mysterycachen var justert, men når vi sjekket når vi sto oppe der så var oppgaven lik, bare et/to tall som var forandret. Nå når jeg skulle gå inn for å se om det var kommet flere logger så ser jeg at oppgaven er litt annerledes, så flaks for oss at vi ikke begynte letingen på det andre stedet, som da tydeligvis hadde blitt helt feil.
Vi var tydeligvis ute på helt feil tid, midt i flyttingen av cachen, og forandring av oppgaven, så det var litt «surt»
Dette var en liten oppsummering av turen vår 😀 Og nå er det tid for bilder..
Her er etter en fiin rundtur ved Ridderspranget, og jeg oppdaget at batteriet til kamera mitt var tomt..
Ved en fin rasteplass
Og vi fortsette å gå..
Imellom gåturene våre så kjørte vi litt
Plutselig måtte vi betale for å finne cacher, heldigvis var det to stk innenfor området
Det blåste litt.. men noe måtte vi finne på mens vi ventet
Vi var heldige med utsikten mange steder
Her er vi på toppen.. langt oppe..
Og vi fortsette med å ta bilder
Langt der nede kan man se bilen
Toppen fra veien
Her er en cache
BIG Broom! Denne cachen måtte vi selvsagt ta, den lå litt nedenfor (?) Beitostølen
Verdens største sopelime må man selvsagt fotograferes ved, og når det da også er en cache her er det et stort pluss!
Ikke alt går som man tenker.. her fortograferer jeg nedover mot Beitostølen.. 
Enda mer flott utsikt
Og vi fortsetter..
Langs en sti vi gikk var det mange skilt, her er ett av de. merkelig nok så møtte vi ingen på stien, det kunne kanskje ha noe med været å gjøre..
Sent i går kveld ble det en merkelig «during» her, når jeg gikk for å sjekke så klarte jeg å lokalisere lyden til ett soverom, soverommet vårt.
Inne på soverommet i en «liten» seng lå en hund, som kom med så høye lyder at noen andre mente det var å høy tid med eget rom til henne.
Amanda er en hund som lager lite lyd, hun er ikke en hund som står å bjeffer, hun sier ifra, og så er hun ferdig. Hun snorker ikke så mye heller, men i sommer har det vært litt mer høylydt snorking, tror det kommer av varmen, og at hun blir sliten. En annen kveld lå hun så lenge at jeg «dultet» borti henne for å få henne til å slutte med snorkingen, da la hun seg på ryggen for å få kos, er hunden sin det..
Hun er usedvanlig rolig for tiden, er sikkert redd for å måtte på tur igjen om hun gjør for mye utav seg..
Hun er med noe ute, og leker med barnebarnet.. Har tatt på seg oppgaven med å passe på lekene..
I dag hadde hun såpass til vett at hun gikk fra alle sammen og fant seg en plass i skyggen litt fra oss, og der sovnet hun. Men før det hadde hun vært veldig flink til å bære leker ut av bassenget..
Det er godt å slappe av i sofaen om kvelden, og her i huset har vi jo ikke hund i sofaen.. men det var dette med myke tepper..
Siden vi har barn i hjemmet for tiden er vi litt mer nøye med maten, og det blir middag hver dag, i dag ble det bacon og blomkål med hvit saus, og hvitløksbaguetter, yummi!
Så fikk jeg pakke i posten
Var litt «heldig», er en god stund siden jeg bestilte varene, og pga av det fikk jeg bl.a med fire gratis TB’er 😀
Tenkte jeg skulle ha en av de som FTF i en av cachene jeg skal legge ut, det vil si at den ikke er aktivert, at den som får den får med aktiveringskoden og aktiverer den selv.
Nå har roen atter senket seg over Skogheim, barnebarnet sover, Amanda sover, mannen er reist på jakt igjen (jerv) og jeg sitter og lytter etter lyder..
Og sommeren fortsetter..
Fant ut jeg skulle ta med Amanda på tur i går kveld, nå har vi vært rolige lenge, så en liten tur utpå kvelden gjorde godt..
Jeg burde skjønt det før vi gikk, Amanda var liksom ikke i turhumør. Vi hadde ikke gått mer enn 1 meter før jeg måtte begynne å dra henne, og slik fortsette det. Amanda som stort sett hele tiden går foran på tur, gikk så langt bak meg som det gikk an pga båndet, og det stoppet stadig opp, Amanda sto bom stille!
Det var varmt ute, veldig varmt selv om solen hadde gått ned. Skogen er nok ikke riktig plass å gå tur på i denne varmen. Turen vi skulle gå tar 20-25 min, vi brukte 35-40 min, og gikk ikke halve turen. Når vi kom opp et stykke så Amanda sitt snitt til å gå bortover isteden for å fortsette oppover, og da gikk hun også, for å ikke snakke om farten hun kom opp i når vi gikk nedover..
Når vi kom hjem lå hun å peste for å virkelig understreke hvor fryktelig dette var, så det får bli lite eller ingen tur framover.
Nå har vi «besøk» også, så hun har nok mer enn nok å ta seg av uten tur.
Hun fikk plutselig «sløyfe» på båndet sitt i kveld, det skjedde fort..
Det har aldri skjedd før, og kommer nok til å passe på at det ikke blir flere sløyfer..
Vi dro tidlig i morges, og like borti veien her møtte vi en søt liten rev, så ut som vi forstyrret den i matfatet.
Jeg hadde selvsagt glemt noe, så vi måtte snu og hjem igjen. Når vi dro igjen sa jeg at det var synd vi forstyrret reven igjen, og den var på plass igjen andre gangen vi for der, denne gangen hadde den det ikke så travelt heller, bare ruslet sakte.
Det fikk meg til å tenke på ene stedet vi overnattet i Lofoten, der kom en rev helt bort til bobilen om kvelden, selvsagt et sted Amanda hadde vært ute å luftet seg i. Jeg håper reven i Lofoten ikke har skabb! Og at reven vi så i dag er frisk, og resten av familien til den, for denne reven er i hageområdet her. Men skal nå mye til for å bli smittet av skabb flere ganger håper jeg..
Jeg var å tok ny synstest i dag, det var elendig. Minus 4 komma noe og minus 7 komma noe. Er stor forskjell på øynene, og det gjør det litt vanskelig når øynene skal samarbeide. Men er enklere å justere med linser enn briller, så flaks for meg som stort sett bruker linser.
Var å shoppet litt, veldig mye interessant..
Først så måtte jeg ha nye sluker, skal jo selvsagt fiske, og da er det viktig å ha riktig type sluk
Tredje fra venstre er rosa og ikke rød/kobber farvet (som maskinen min viser) den er nydelig. Men var litt merkelig, når vi kom bort til kassen så lurte personen i kassen på hvor man brukte slike sluker…
Så fant jeg en veldig flott turkopp
Det er en stor foldekopp, vi har noen små av samme type, men denne tar 1/2 liter når den er oppbrettet, perfekt til fjellturer.
Jeg er jo alltid på utkikk etter bokser og lignende som man kan bruke til forskjellig, og i dag kom jeg over disse
De kan vaskes i oppvaskmaskin, de er vanntette, de er ca 10 cm høye, så de er veldig anvendelige 🙂
Thats it, men ikke verst etter å ha vært på bytur.
Boerboelheidi 
