Kategori: Geocaching

 

(Bilder nederst)
Jeg og datteren min var på Stølsevent på Beitostølen i helgen, noe som var veldig koselig. Vi hadde leid hotellrom for å få med oss «mest mulig» og ha litt god tid.

Vi dro lørdagsmorgen, og det tok noen timer over fjellet til Beitostølen, det ble noen cacher på veien, tror det ble ti. Rart hvor fort tiden går når man har det morsomt.

På en av de første vi tok så begynte jeg å tenke på at det kanskje ikke var så lurt å stå å rote på et slik sted vi gjorde.. ved en bro like ved veien, på en plass man egentlig ikke har noe å gjøre.. Men det gikk bra, cachen ble funnet, og ingen bil med blålys kom..

Vi fant en del greie cacher, og fikk oss et par lenger spaserturer enn vi i utgangspunktet hadde tenkt.. Var bra varmt å gå, men hva gjør man ikke for en cache!
Stier var det bra med, de gangene vi så etter det, men jeg har nok en tendens til å ta «raskeste» og rett fram «veien» når jeg skal finne en cache, det blir å brøyte seg fram gjennom busker og kratt.
En setning jeg hørte et par ganger «mamma, her er en sti..»

Vi var ved Ridderspranget, der tok vi en ekstra rundtur, ikke bare busker og kratt, men gjennom en del myrer også. Utrolig hvor mye man lærer av slike turer..
Senere ved en annen cache skulle vi bare rett ut ved bilen, men der bommet vi begge to, og måtte gå litt. Siden vi skulle bare rett ut.. så hadde vi ikke med annet enn GPS og penn, fotoapparat lå igjen i bilen. Etter å ha gått litt fikk vi øye på en ørn som sirklet et stykke fra der vi var, og utsikten fra der cachen lå var flott.

Vi har nok lært en del både om cacher og kart på GPS og GPS i helgen, morsomt!

Siste cachen vi skulle ta før Beitostølen var på en liten haug bortenfor veien. Nå ble ikke haugen så liten likevel syntes jeg etter å ha gått litt, og ikke var den like bortenfor veien heller!
Vi brukte ikke så lang tid, men var utrolig varmt med strålende sol, det hjelper ikke så mye oppover berget..
Og selvsagt, da vi var nesten ved cachen så oppdaget vi at det satt to mugglere der! Litt lenger oppe satt noen andre.
LB så cachen når vi gikk forbi mugglerne, så da var det bare å fortsette til toppen, og bruke litt tid der, mens vi håpet at de andre skulle forsvinne fort.
Etter å ha strevd meg oppover der i den varmen så var jeg klar for å vente bra lenge for å se om de gikk. Heldigvis slapp vi å vente så veldig lenge, men da de to mugglerene flyttet på seg så gjorde selvsagt de andre folkene lenger opp seg klare for å gå også.. vi somlet litt slik at de gikk før oss, og når vi kom til cachen satt det noen å logget 😀

Etterpå var det å fortsette ned til Beitostølen, sjekke inn på hotellet og finne ut hvor stølseventet skulle være.
Vi kom oss på eventet etter å ha gått en liten æresrunde.., og hadde en koselig ettermiddag der. Var morsomt å høre historien bak powertrailen som ble lagt ut i forbindelse med stølseventet. Det er 18 cacher i trailen, så vi fant ut at det ble for langt for oss å ta alle, men tenkte vi skulle ta noen dagen etter.

Etter eventet dro vi på Peppes og spiste en kjempegod pizza, og delte en veldig god flaske vin. Etterpå var vi å fant en cache som ikke lå så langt unna, og da var det å gå tilbake til hotellet, i regn.. Og det ble et forferdelig tordenvær.

Morgenen etter var det frokost, og frokosten var utrolig bra, stort utvalg av alt, og god mat, akkurat slik en hotellfrokost skal være.
Vi satt å snakket om dagen og hvordan vi skulle legge det opp, fant ut at vi skulle gå opp et stykke, og ta en liten «runde», for å få med noen av cachene i trailen.
Vi smurte oss godt inn med solkrem, og la i vei. Det var litt bratt og litt varmt oppover alpinbakken.. når vi gikk oppover så vi noen  installasjoner høyt oppe og var glad vi ikke skulle så langt.. Det hører med til historien at vi endte langt over de etterhvert 😛

Vi kom fram til der første cachen lå, og begynte å lete.. Vi lette og lette, og så lette vi litt til. Under all denne letingen begynte det å regne litt, så fortsette det å regne lit mer, til slutt så høljregnet det. Men man blir ikke våtere enn klissblaut! Vi måtte bare gi opp cachen til slutt, vi hadde noen til vi skulle sjekke..
Den vi ikke fant hørte ikke til trailen, men var den første på «runden» vår. Når vi ikke fant denne, hoppet vi glatt over neste også, og snudde litt om på runden vår. Så vi gikk lenger opp.. når vi nærmet oss cachen som hørte til trailen ble vi meget spent på om vi skulle bli FTF. Siden den ble publisert over et døgn før vi kom så hadde vi vel ikke så stort et håp om å bli FTF, men man vet jo aldri, det var bratt (joda) og ikke så flott turvær..
Kjente spenningen stige et par hakk ekstra når vi åpnet cachen og fant fram loggboken, der var ingen logg! 😀 Vi ble FTF.
Dette var et nr ut i «rekken», så det ble litt ekstra spennende på neste.. vi ble FTF der også, og den neste, og den neste. Men da var vi kommet å langt ned på nummer og vi kom nokså langt ned i «bygda» igjen, så der hadde vært folk kvelden før. Morsomt ble det likevel å få fire FTF på kort tid. Var da vi nesten angret på at vi ikke tok flere… Etter å ha logget et par til ble vi FTF på enda en, litt merkelig, men desto morsommere.

Anbefaler Powertrailen Gjetarstig/Gjetartrail på det varmeste, flesteparten av cachene vi fant var fantastisk flotte og forseggjort. Trodde ikke cacher kunne være slik, så ble veldig imponert, spesielt siden de lå i en trail. Her er det noen som har lagt ned utrolig mye arbeid og virkelig jobbet for at vi skal få en fin opplevelse.
LB sa underveis at det måtte være midt i blinken for barn, og det kan jeg skrive under på.
Nå sitter jeg å lurer på hvordan de var de som vi ikke tok
Hadde jeg visst hvordan cachene var så hadde det kanskje blitt flere av de, regnet ga seg underveis, så vi var tørre når vi var ferdige!

Nr 1 av powertrailen er en mystery, og det er jo morsomt. VI løste den enkelt, og trasket i vei for å finne den. Fant riktig plass og begynte å lete… og vi fortsatte å lete… Etterhvert begynte vi å lure litt på hva det var vi drev på med… Oppgaven var enkel, og vi mente nokså sikkert at vi skulle være på riktig plass, men ingen cache var å finne. Vi følte oss litt beglodd av noen hyttefolk etterhvert også, så vi ga opp. Litt surt å måtte gi opp en mystery når vi hadde funnet koordinatene, men slik er det bare noen ganger.
Vi dro ned til Peppes for å spise lunsj, og mens vi var der sjekket vi loggen på cachen, og oppdaget at pga faren for å bli mistolket som terrorister så hadde cachen blitt flyttet (noen hyttefolk syntes det var mistenkelig med to menn som drev å lusket i buskene, og hadde sjekket nærmere etterpå, da fant de en mystisk gjenstand..) og koordinatene justert litt. Vi la inn riktige koordinater og tenkte vi skulle prøve igjen etter lunsjen. Vi kjørte opp, parkerte og gikk til koordinatene, men når vi kom fram så var det noe som sa oss at dette ikke stemte, så da dro vi igjen og tok fatt på kjøreturen tilbake til Skjåk.
Det sto i loggen at oppgaven til mysterycachen var justert, men når vi sjekket når vi sto oppe der så var oppgaven lik, bare et/to tall som var forandret. Nå når jeg skulle gå inn for å se om det var kommet flere logger så ser jeg at oppgaven er litt annerledes, så flaks for oss at vi ikke begynte letingen på det andre stedet, som da tydeligvis hadde blitt helt feil.
Vi var tydeligvis ute på helt feil tid, midt i flyttingen av cachen, og forandring av oppgaven, så det var litt «surt»

Dette var en liten oppsummering av turen vår 😀 Og nå er det tid for bilder..

 

Her er etter en fiin rundtur ved Ridderspranget, og jeg oppdaget at batteriet til kamera mitt var tomt..

 

Ved en fin rasteplass

 

Og vi fortsette å gå..

 

Imellom gåturene våre så kjørte vi litt

 

Plutselig måtte vi betale for å finne cacher, heldigvis var det to stk innenfor området

 

Det blåste litt.. men noe måtte vi finne på mens vi ventet

 

Vi var heldige med utsikten mange steder

 

Her er vi på toppen.. langt oppe..

 

Og vi fortsette med å ta bilder

 

Langt der nede kan man se bilen

 

Toppen fra veien

 

Her er en cache

 

BIG Broom! Denne cachen måtte vi selvsagt ta, den lå litt nedenfor (?) Beitostølen

 

Verdens største sopelime må man selvsagt fotograferes ved, og når det da også er en cache her er det et stort pluss!

 

Ikke alt går som man tenker.. her fortograferer jeg nedover mot Beitostølen.. 

 

Enda mer flott utsikt

 

Og vi fortsetter..

 

Langs en sti vi gikk var det mange skilt, her er ett av de. merkelig nok så møtte vi ingen på stien, det kunne kanskje ha noe med været å gjøre..