De som har fulgt oss lenge eller lest litt på bloggen her vet at jeg har strevd «litt» med å klippe klør på Amanda. Fra å kunne klippe klør på vanlig måte når hun var liten, ble det rett å slett umulig å klippe klørne hennes.
Jeg har skrevet om det flere ganger på bloggen her, både før, underveis, og trening fram til å kanskje kunne klippe en gang… Jeg så ærlig talt ikke noen løsning på å kunne klippe klørne selv, så vi har vært hos veterinæren for å klippe klør i lang lang tid. Er jo ikke slik at vi drar til veterinæren og så klipper han/hun uten problemer, Amanda måtte dopes ned. Det er ikke en bra løsning, men har man ikke noen valg så må man bare gjøre det. Var greit å kunne klippe klørne om hun var inne for andre ting som hun måtte dopes for uansett. Det er jo aldri risikofritt å dope ned en hund, men er ikke så mange ting som er risikofritt her i verden.
Amanda reagerte på at vi tok på føttene hennes, nesten uansett hvordan vi gjorde det. Var ikke slik at hun ikke ville klippe klør, ble sint eller redd, hun friket helt ut og ble hysterisk. Jeg har aldri vært borti noe lignende hos hund, og har aldri hatt problemer med å klippe klør på noen hund før, så dette ble en ny opplevelse.
Nå er det sikkert flere måter å takle slike problem på, noen riktig og noen feil. Vi valgte å ta tiden til hjelp, og begynne forsiktig.
Vi var veldig bevisst på hvordan vi gjorde det, og at vi skulle bruke den tiden som trengtes, og jeg tenkte faktisk at det ikke var sikkert jeg noen gang kunne klippe klør på henne mer.
Amanda er en hund som er veldig glad i kos og klapp, så det var å klappe og stryke over henne, og såvidt stryke over en fot nå og da. Vi var veldig raske, så hun rakk ikke å reagere før vi klappet et helt annet sted. Slik gikk det nå… Etterhvert kunne vi stryke på føttene uten reaksjon, og da var det å begynne å ta på tærne, det gikk så som så, men det gikk framover. Kunne stryke henne mellom tærne noen ganger, og «klemme» på føttene.
Når hun ligger i sengen sin så slenger hun alltid en labb eller to oppi til meg, og da tåler hun mye mer av berøring av føttene, har flere ganger kunne bitt på klørne hennes uten at hun reagerte, klø henne mellom tærne, og massere. Så det gikk da framover.
Men fra alt dette til å begynne å klippe, tja… det føltes som en lang vei. Nå begynte Amanda å få lange klør igjen, og jeg så for meg ny time hos veterinæren, og tenkte på nå før helgen. Men, jeg tenkte jeg prøver en gang selv igjen. Og det gikk så fantastisk bra, fikk klippet alle klørne på bakføttene uten problemer. Måtte snakke «til» henne et par ganger, men det var slik vanlig tilsnakk, slik som er helt normalt og for at hun skulle stå rolig. Da jeg klippet første kloen vet jeg ikke hvem som var mest forbauset av meg og Amanda. Hun reagerte ikke i det hele tatt.
Det jeg hadde gjort bortsett fra å ta på føttene osv, var at jeg begynte å trene på å ta føttene bakover, på samme måte som man gjør med hester, først tok jeg bare opp foten, og roste mye, så holdt jeg foten en stund, og det ble mye ros og godbit. Senere gikk jeg over til å «pirke» litt i foten, ta på klørne osv, og alt gikk veldig bra.
I går tok jeg også opp ene bakfoten hennes, og hun bare sto der… så jeg tenkte at nå skal jeg jammen prøve å klippe, så får det bare stå til. Gikk å hentet klotangen, stilte meg over Amanda, en fot på hver side av henne med hodet ned mot baken hennes… tok opp ene bakfoten, holdt den og klippet en klo! Amanda reagerte ikke i det hele tatt. Det ble litt ros og godbit da ja 😀
Da gikk resten nesten som en lek, fikk klippet alle klørne på bakføttene hennes, gikk med noen godbiter underveis for å gjøre det til en positiv situasjon.
Vi ga oss mens leken var god, og alt gikk forholdsvis greit. Blir litt mer vanskelig å ta framføttene for der får jeg ikke samme «tak» på henne, og det nytter fremdeles ikke å klippe med å ta labben for å klippe mens hun sitter/ligger på «vanlig» måte. Tenkte å ta de to andre føttene i kveld, men nå har vi vært borte mesteparten av kvelden, så da ville jeg ikke stresse med det. Ser for meg at det kan bli litt mer problematisk med de to føttene som er igjen, men skal nok få det til.
Hva som gjør at Amanda reagerte så sterkt osv vet jeg fremdeles ikke, har vært inne på så mange ideer, men alt blir bare gjetninger. Nå er jeg så optimistisk at jeg faktisk tror at vi skal få klippet klørne selv framover.
Her er første kloen fra i går
Det er ikke bare en måte på hvordan man skal klippe klør, før har jeg brukt at hunden har ligget på siden, ligget på ryggen, sittet foran meg og «gitt» meg labben, sittet på fanget. Og nå bruker vi «hestemetoden», tenkte jeg skulle få tatt et bilde for å vise, men det ble litt så som så..
Jeg holdt foten med venstre hånd og klippet med høyre. Får et skikkelig bra tak på bakføttene på denne måten. Og Amanda forsto jo ikke hva som skjedde, noe som sier meg at det ikke er selve kloklippingen hun reagerer på.
En ting som er viktig når man skal klippe klør hos hunden er at klotangen er skarp, og at den klipper og ikke klemmer. En del hunder kan føle ubehag om kloen klemmes når den klippes.
Amanda reagerer ikke på å se klotangen, hun lukter på den og thats it.
Nå er jo klørne til forskjellige hunder forskjellig også, en boerboel har tykke klør, misunner litt de som har hunder med tynne og lyse klør.
Jeg har klotang for store hunder, men har også millers klotang, millers klotang er en favoritt hos mange, mye pga den skal være veldig skarp og tynn, slik at den nærmest skjærer gjennom kloen og ikke trykker/klemmer.
Nå har Amanda gått å lagt seg, og jeg føler vel egentlig for å gjøre det samme selv, hvis ikke kommer vel Amanda snart opp igjen for å se hva jeg driver på med 😀
Boerboelheidi 