Og da var Micro solgt!
Dere som har fulgt meg gjennom bloggen over tid husker sikkert Nano, og etter Nano ble det Micro. Vi syntes bobil passet oss så bra at vi ble helt «frelst», og fant ut at istedenfor å ha Nano noen år, så solgte vi den og kjøpte en nyere en.
Vi var så tilfredse og glade da vi kjøpte den nye bobilen, selv om den ikke var helt ny (2007/2008(?) så var det ny nok for oss, og flott!
Vi hadde vurdert mange biler før vi fant en slik en vi ville ha, og som passet til vårt bruk.
Det var spesielt tre ting vi var opptatt av, nyttelasten måtte være størst mulig, det måtte være fukttest som ikke viste over godkjente verdier, og det måtte være god plass til Amanda. Og for å ikke glemme, vi gikk for bobil solgt av forhandler, ikke privat, for å sikre oss selve og være sikker på å få en bra bobil..
Vi fant en bil som så bra ut, nyttelasten var mer enn bra nok, god plass til Amanda (køyesenger) og fukttest skulle forhandler ta.
Vi avtalte og ordnet alt, og forhandler tok fukttest, den viste at bilen var «knusktørr», var visst sjelden at bobiler var så tørre. Så da dro Tore oppover for å kjøpe bilen, og tok den med hjem.
Vi har brukt den på noen få turer (står om det her på bloggen), jeg var litt nervøs før service nå i vår, men alt gikk greit, og på EU kontroll også, og da følte jeg at yes, da er bilen helt i orden, da er det bare å nyte det.
Tore brukte bilen på en jakttur i vår, bever! Og når han kom hjem så skulle vi vaske og ordne bilen på alle mulige måter, slik at den var helt klar for sesongen.
Vi hadde planer og avtaler ferdige framover, og gledet oss.
Men, det var da det startet, Tore sjekket under bilen, hadde kjørt på noen grusveier, og skulle sjekke den og rengjøre den under. Og den som hadde vært så pen tidligere visste seg å være mindre pen nå.
Jeg fikk vondt i magen når Tore fortalte meg hvordan det så ut der, og han prøvde å berolige meg med å si at det var ikke noe stort problem, det var ikke verre enn at vi kunne fikse det.
Men siden han allerede hadde sett at det var noen «skader», så sjekket han videre, og det ble ikke positivt. Bilen så ut til å være mer eller mindre råtten under. Man kunne trykke fingeren opp i gulvet.
Vi sende mail til forhandler ang hva vi hadde funnet ut, og skrev også at det ikke var noen grunn til å nevne at garantien var gått ut, dette var ikke garanti sak, men reklamasjon.
De svarte forbausende raskt, og tok på seg å reparere bilen vederlagsfritt for oss, om det visste seg å stemme dette med råteskadene.
Vi begynte å ane at det kanskje kunne være greit å få noen utenforstående til å se på gulvet, vi kontaktet forsikringsselskapet vårt, og de sende oppover en til å sjekke bilen under. Det ble mildt sagt deprimerende
«Gulv under lasterom bak ble besiktiget og fukt testet (se foto)
Både besiktigelse og fukt test viser stort utslag av fukt, spesielt ut mot sidene (h\v side), og tildels store råteskader.»
Vi fikk bildene av målingene også, som viste mellom 70% og 80% på det verste om jeg ikke husker feil.
Pga at det var så alvorlig så hadde vi ikke lenger så høyt ønske om å reparert bilen, men kunne gå med på det på noen vilkår, eller så ønsket vi å heve kjøpet.
Men forhandler var ikke så enig.. her er litt av svaret vi fikk (saken gjaldt egentlig noen andre saker også, som var mer til irritasjon)
«Du påstår bobilen har vesentlige fuktskader, dette stemmer ikke. Vi har lest
rapporten du sendte. Den 7 år gamle bobilen har vært i trafikk i mange år,
og når man kjører i regnvær spruter det under bobilen og trekker opp i
platene.
Dette er en kurrant jobb for oss å reparere. Vi har drevet med slike
reperasjoner siden****. Vi gjorde om****. Jeg vil
også opplyse deg om at du har skrevet under på kjøpekontrakt at du er
pliktig til å levere bobilen til ****sitt lokale ****ved eventuell reklamasjon.
Etter å ha forhørt oss med jurist med spesialfelt på forbrukerkjøpsloven har
**** har oppfylt alle forpliktelser med det tilbudet du fikk. Om
du ønsker å prøve saken til retten er det opp til deg.»
Jeg har slettet årstall, firmanavn og adresse, men f som det frister å skrive det, og tagge det!
Ja, så sto vi der igjen da, og jeg bannet opp og ned. Vi var forberedt på at vi mistet hele sesongen pga dette. Skulle vi ta det til forbrukerrådet, og det ikke løste seg der, så var forbrukertvistutvalget neste, og da tok det fort noen mnd, forbrukertvistutvalget hadde en behandlingtid på ca 4 mnd, og før det måtte vi gjennom forbrukerrådet og prøve å finne en løsning der. Da sa det seg selv at sommeren kom til å gå.. og høsten også. Men det fristet ikke å «gi seg».
Vi klagde det inn for forbrukerrådet, og vi fikk svar fra selger etterpå..
«Vi stiller oss uforstående til at denne saken kan havne hos Forbrukerrådet, da vi fra første dag har tilbudt kunden
å reparere bilen kostnadsfritt for ham.
Dette tilbyr vi ham atter en gang.»
«Vi kan også komme med en annen løsning hvis kunden ikke liker bilen.
**** tilbyr kunden at vi kjøper bilen av kunde for kr. ****
Dermed har kunden fått to valg av oss, enten levere bilen inn for reparasjon, eller at vi kjøper bilen.
Dette er det eneste og siste tilbud fra oss.»
Nå må jeg innrømme at jeg ble veldig fristet til å selge de bilen tilbake, men pga «Hvis kunden ikke liker bilen» så var det ikke aktuelt, beløpet var også latterlig lavt, men for å ble ferdig med saken og ikke minst forhandler så var det nesten verdt det.
Men, vi gikk for å få den reparert, og det viste seg at vi sannsynligvis ikke kom så dårlig ut av.. Men da ble det litt mye om og men igjen.
Vi likte jo egentlig ikke bilen lenger, vi likte bilen vi kjøpte, og den bilen vi kjøpte var fri for fukt! Vi ønsket ikke å kjøpe en råtten bil!
Tonen fra forhandler var hele veien med en undertone syntes jeg.
Det lureste vi gjorde var å melde det inn til forbrukerrådet, der fikk vi utrolig god hjelp. Litt mer skuffet over NAF og advokaten der, vil ikke akkurat påstå at de hjalp oss så mye.
Vi fikk nytt tilbud fra forhandler ang. gjenkjøp, de økte prisen med noen tusen og skulle komme å hente bilen. Da var det avgjort, i dag kom de og hentet bilen.
Det jeg har lært av denne saken er at en som selger bobil kan selge så råtten og ødelagt bil han/hun bare vil, de har nesten alltid rett til å prøve å utbedre skaden to ganger, før man kan heve kjøpet.
Nå skal ikke jeg påstå at selgeren/forhandler som vi kjøpte bobilen av visste om hvordan bilen var, de hadde forøvrig glemt å ta fukttest under bilen (om jeg ikke husker feil) av ett av svarene.
Men å drive med salg av bobiler, og ha gjort dette i mange år, og ikke kunne se at en bil er så fuktskadet/råtten er for meg merkelig.
Saken vår er ikke unik, jeg har sett (lest) så mange lignende saker om forskjellige selgere/forhandlere at jeg nesten blir stum!
Det har jo gått så langt at folk er takknemlige og nærmest roser selger/forhandler opp i sky, fordi han/hun gjør jobben sin.
Leste om et tilfelle nå en dag, var noen som hadde kjøpt i fjor høst, hadde den rett på vinterlagring, nå i vår tok de fukttest på den, og det ble da avdekket en gammel fuktskade. Forhandleren fikk så mye ros, fordi de selv om garantien var gått ut (folk vet jo ikke forskjell på garanti og reklamasjon) tok ansvaret og betalte reparasjonen, de hadde jo ikke så mye valg. Så har du de forhandlerne som til og med la kjøper reparere bilen hos noen andre, og betaler for det. Slike saker er ofte der kjøper bor langt fra selger, og kjøper er selger evig takknemlig. Det kjøper da ikke vet/tenker over er:
Forbrukerkjøpsloven § 30.Gjennomføring av avhjelp
Avhjelp skal skje uten kostnad og uten vesentlig ulempe for forbrukeren innen rimelig tid og uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren.
Noe å tenke over for de som bor langt fra selger/forhandler.
Jeg synes det er så mange saker ang bobiler, fukt/råteskader, andre skader osv, og forstår ikke hvorfor ingen tar tak! Hadde man fjernet det at selgeren har to muligheter til å prøve å utbedre skaden, så hadde kanskje mange forhandlere tatt det litt mer seriøst. Og finner man ny skade, så har faktisk forhandler to nye forsøk. Ny skade, nye forsøk.
Hadde det vært slik at om bobilen har så store skader at selgeren burde visst om det og ikke opplyst om det, så hadde man hatt rett til å heve kjøpet med det samme, uten å gå rettens vei: Da tror jeg mye av de råtne bilene hadde blitt reparert før de ble solgt, og at det ble utrolig mindre klager.
Siste tiden har vært mye frustrasjon, sinne, oppgitthet, håp om løsning osv. Nå er jeg lei av det hele og bare glad vi er ferdige med bilen og selger.
Hele våren og alt av planer/avtaler ble ødelagt, det er bittert. Vi kunne sikkert ha brukt bilen, men det føltes ikke riktig, og var på en måte ikke bilen vår, den vi kjøpte.
Alt dette om bilen vår er bare deler av saken, men har i grove trekk fått med det viktigste, hadde blitt for mye å skrive alt.
Så hva gjør vi nå, tør vi prøve en gang til?
Boerboelheidi 