Striden om hjortegeviret i Skjåk

Jeg har ikke kommentert eller delt noe om denne saken før nå. Mest fordi det veldig tidlig ble klart at saken kom til å havne i retten om saksøker ikke fikk geviret. Thomas har heller ikke sagt eller skrevet noe særlig om dette, i motsetning til noen andre. Vi har hørt den ene versjonen etter den andre, spesielt like etter hendelsen. Noen av de var faktisk nesten så de var morsomme..


Etter rettsaken ble det skrevet en del om saken, både i aviser og blader. Den har også vært flittig delt på forskjellige grupper/sider på facebook. 
Hovedtrekket i saken står i linkene Her dn.no, her njff.no og her gd.no Jeg valgte bare ut noen få tilfeldige linker. Dommen er også offentlig, og link finnes bl.a i kommentarfeltet til DN (jeg kan ikke legge ut hele dommen her)

Er mange ting jeg reagerer på av det som er skrevet rundt omkring om saken. Kommentarfeltet i DN var interessant.. 
Først, man kan ikke gå ut i skogen og skyte et hvilket som helst dyr. Det er heller ikke slik at alle store flotte dyr bør spares så de kan spre sine gener til videre generasjoner av dyr.  
Er ikke sikker på hvor mange jaktlag som jakter elg og hjort i Skjåk, men det er mange. Hvert lag får sin kvote av både elg og hjort. 
Vi har mye hjort og elg i Skjåk, både av små og store dyr. Det er ikke slik at det finnes en eller to kronhjort/elgokse som må spares for å bygge opp en flott stamme. I fjor ble det til sammen skutt 130 elg og 140 hjort i Skjåk, og enda er det igjen noen her og der.. 

Dette var ikke noe ettersøk, det var en jaktsituasjon. De fleste kommentarer ang ettersøk og gevir osv er bare merkelig.
Et ettersøk med en ettersøksekvipasje er noe helt annet enn det som var i denne situasjonen. At folk som ikke driver med jakt eller ettersøk ikke helt vet hva som er hva kan jeg på en måte forstå. Men er man jeger eller driver med ettersøk, da bør man vite forskjellen. 

Thomas har fra første dag hatt samme forklaring. Den har ikke blitt endret ut i fra hva andre ting som har blitt sagt eller skrevet.
Denne saken startet før jaktsesongen i fjor var slutt. Jeg er enig med mange som synes det (av mange grunner) ikke burde vært noen sak i det hele tatt. Synd ikke den andre parten i saken hadde noen rundt seg som kunne råde han litt bedre.
Så det var opprettet spleis for å anke saken. Nå er vel ankefristen ute, tror jeg.  Ikke så galt at det ikke er godt for noe, det vil da si at barnekreftforeningen får noen kroner? Fra spleis: «..Alle pengene som samles inn vil uavkortet gå til dekning av saksomkostninger i neste rettsinstans. Skulle det bli penger igjen, så blir de donert til Barnekreftforeningen«

Om man ser bort fra avtalen de hadde om at den som hadde det dødelige skuddet skulle ha geviret, så var det i denne saken også  flertallet av de som var på jakt enige i at Thomas skulle ha geviret, noe som burde telle mye. Noe annet som burde ha vært enda mer avgjørende var at jaktleder sa at Thomas skulle ha geviret.

Så at det var kommentert  at Thomas hadde svart «har ikke peiling», på spørsmål om hva han skulle gjøre med hjortegeviret. Nå har Thomas aldri vært den som har vært så opptatt av størrelsen på gevirene på det han har skutt. Men om man blir saksøkt nærmest etter «får jeg ikke geviret så saksøker jeg deg», ja da kommer det noe som heter prinsipp inn. 

 

Thomas har skrevet noen ord om denne saken, det kommer under her (kopiert fra Thomas sin fb:

Uttalelser som gjelder sak om eiendomsrett til hjortegevir.

Lovet å komme med en uttalelse etter at ankefristen på denne saken var ute, og her kommer den.
Det som er litt ironisk i det hele er at jeg aldri har gjort krav på noe gevir. Men det var flertallet i jaktlaget og jaktleder som bestemte hvem som skulle være den rettmessige eieren av geviret. Selv broren til saksøker mente at jeg var den som hadde det dødelige skuddet, han var med oss og jaktet i to dager etter avgjørelsen var tatt. Hva som gjorde at han skiftet mening etterpå vil eller skal jeg ikke spekulerer i.
Saksøker kunne eller ville ikke akseptere flertallets bestemmelse, enda han var med å bestemme at reglene skulle være slik kort tid i forveien (den som har det første dødelige skuddet i dyret er rettmessig eier).
Ved skuddundersøkelse på den felte hjorten som ble fortatt av jaktleder pluss en uhildet person i laget. Ble den konstatert to kuler i viltet, den ene (saksøkeren sin) satt i bogen uten å ha vært i nærheten av vitale deler (de dødelige områdene). Den andre (min sin) var et godt treff i lungene, så her er det ikke tvil om hvem som hadde det dødelige skuddet.
Gir ikke noen nærmere forklaring om selve situasjonen for det kan alle se og lese i dommen.
Ser at det blir pratet mye om ettersøk i sosiale media i denne saken, men dette kom aldri så langt at det ble et ettersøk. Men det kunne fort ha blitt det, hvis vi ikke hadde fått stoppet dyret tidsnok.
Forundrer meg også om hvor skråsikre folk kan være uten å kjenne hele saken. Greit å ha prinsipper, men man bør sette seg inn i sakene før man uttaler seg altfor bombastisk.
Jeg ble som en uskyldig part saksøkt for noe som jeg mener var helt urimelig. Kunne selvfølgelig gitt fra meg geviret uten videre. Men er det rett å la trugsmål om rettsak vinne frem uten videre?
Nei jeg synes ikke det. Her var det en regel internt i laget som ikke ble respektert av en enkel, når den ikke var til fordel for han selv.
Synes tingretten gav en god og rettferdig dom.
Er glad jeg nå er ferdig med denne saken og ser frem imot nye og spennende jaktopplevelser å dele med andre i vakre Skjåk fra den 25.sep og utover.

Jeg håper alle får en fin høst:) Skitt jakt!

 

 

På spor etter hjorten

Det er fremdeles jakt, og jaktlaget som Tore er med på har fremdeles igjen noen dyr. I morges var Tore og noen til på jakt, og PH skjøt en hjort. Det var «like oppi her», så Tore dro hjem etter Jen. PH gikk med Jen, og hun sporet opp hjorten uten problem 😃
De visste jo hvor hjorten lå, og at den var død. Men ingen som hadde sagt det til Jen, så hun trodde jo selvsagt at hun var på jobb 😏 Neida, men det er litt annerledes å gå et slik spor, enn et vanlig treningsspor. Utrolig verdifull trening, og flott erfaring.
Jeg var på jobb 😦 Men jeg fikk full beskrivelse, og både film og bilder.

edf

edf

 

 

 

 

 

 

 

Spennende opplevelser på jakt

Ble mange turer på oss i høstferien, og så fikk vi vært med på å gå flere drev (drivjakt). Og det aller beste med alt er at Jen fikk gå sporet etter en hjortbukk som var skutt 😀 Mer om det (og video) lenger ned i innlegget.

Jen er klar til å gå

DSC06985 (800x533)

Men vi må vente litt.. Jen er rosa strek 😂

wehunt1

WeHunt er bare så urolig bra! Jeg har hørt om den før, men ikke før i sommer vi kjøpte hundeenheten. Det er så mye bra med den, både med og uten hund. Man ser hvor alle er til enhver tid, om de går eller sitter på post, og mye mye mer. Kan også lese om den inne på Njff her

Jen så nok mer enn meg

DSC_2316 (1) (450x800)

Senere møtte vi Nanook 😀

DSC06993 (800x533)

Vi møtte på de andre også, men de tok jeg ikke bilde av..

Senere var vi flere som skulle være med å gå, både store og små. Den dagen var det nokså hvitt ute, og det kom mer. Jeg håpet det skulle være bare da, så jeg syntes egentlig det var litt morsomt med snø 😀

DSC_2333 (523x800)
DSC_2342 (800x431)

DSC_2345 (450x800)

Det ble litt mer kronglete å gå, spesielt etter vi kom fram og skulle nedover.. det ble en del nye blåmerker den dagen 😄

Dagen etter var det på’n igjen, da var heldigvis det meste av snøen borte. Var fremdeles litt «dårlig» vær, så Jen tok på genseren igjen den dagen også. Minuset med genseren er at den ikke har hull til sele, og at selen er sydd etter kroppen til Jen, ikke med genser under. Men Zero selen satt veldig godt når Jen fikk på genseren, så da ordnet det seg.

DSC_2355 (800x450)

DSC_2385 (800x450)

Smil sa du? DSC_2356 (670x800)

Det ble litt å vente for oss før alle var ferdige, heldigvis hadde jeg med noe å sitte på..

DSC_2360 (450x800)

Flaks for meg (?) at den var stor nok for både meg og Jen 😄 Etterpå fant Jen ut at det gikk greit å sitte på fanget mitt også

DSC_2374 (600x800)

DSC_2364 (800x450)

Så hadde vi matpause og bål, Jen fikk i seg litt mer mat enn beregnet, og jeg litt mindre.. 😲😂 Ungene (barnebarna) ville bli med på et drev til, så da var det bare å starte på nytt. De imponerte stort når de var med, og har et veldig naturlig syn på dette med dyr, jakt og mat.
Selvsagt håper jeg på at det skal bli skutt dyr når jeg er med, men det er ikke bare det som er opplevelser med jakt. Jeg synes alt det andre er veldig spennende, og ofte mye morsomt også.

Det ble heldigvis skutt en elg før de dro, så de fikk vært med å sett på den.
Jen fikk være med å se på elgen også, jeg trodde hun skulle være litt tilbakeholden, men neida. Etter hun ble løftet ned på bakken så skulle hun bare opp til elgen igjen.

DSC_2408 (450x800)

Og så, det mest spennende med alt (for meg og Jen), det ble skutt en hjortbukk. Og vi fikk komme å gå sporet etter den 😃 Jeg var veldig spent på hvordan Jen skulle reagere.
Vi gikk opp til området der det var, Jen vimset litt hit og dit, det hadde vært flere hjort der samtidig. Men så synte jegeren fram hvor han sto, og tydelig blod. Da Jen luktet det, så kom hun i et helt annet modus, og sporet helt fantastisk! Hun var bittelitt forsiktig når hun oppdaget hjorten, ikke så rart, det har vært bare en fot i enden av sporet tidligere, og nå lå det et helt dyr i enden av sporet. Men så gikk hun over til litt mer interessert

 

Det var mye lyd en stund, og mer ble det.. De tok hjorten og dro den med seg, jeg og Jen gikk bak. Det var ikke noen lydløs ferd nedover skogen.
Det var en fantastisk opplevelse for både meg og Jen, og jeg er så glad vi fikk vært med på det. Så lærerikt, og vi er en erfaring rikere.
Dette var om morgenen, og jeg hadde tenkt meg hjem med Jen etterpå. Men så skulle de et sted de ikke ville slippe hund, så jeg og Jen ble med på det også. Det ble et drev med mange dyr. Jeg og Jen drev på med øyhopping, og fikk ut tre hjort, en av de ble skutt. Så fortsatte vi, og vi fikk ut fire elg! Det er utrolig spennende når det «kryr» av dyr på den måten. Det ble ikke flere treff den dagen, så vi gikk opp til hjorten, og skytteren

43439979_1558691240943973_2588362698064396288_n – Kopi (600x800)

Jen fikk hilse på også

Snapchat-1049472787 (450x800)

Etterpå dro jeg og Jen hjem, mens de andre fortsatte. Jen måtte rett i dusjen, det luktet ikke akkurat godt av henne etter slike opplevelser. Resten av dagen var hun usedvanlig rolig 🙂

Høstferien er over, men forhåpentligvis er det igjen mer av høsten, og enda flere fine opplevelser.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Amanda på hjortejakt

Nå er nok ikke Amanda noen jakthund, og tvilsomt om hun blir det… men er morsomt å være med i skogen.
Siden det ikke skulle jaktes på elg ble Kaos hjemme, og Amanda ble med.
Nå hadde ikke jeg så store forhåpninger om at det ble noe hjort i dag, og mannen var tvilende til om jeg og Amanda klarte å være såpass rolige at vi fikk se noen hjort. Men vi hadde en kjempeflott tur, og for meg var det viktigst.
Var vel omkring 0 grader når vi gikk i morges, og duskregnet litt.

Vinterveden til Amanda, hun var nesten i ekstase over så mye ved….

Leker litt

Harepusen Amanda

Amanda på jakt

Jaktkamerater

Var veldig dårlig lys for fotografering i dag (les: fotograf som ikke har peiling)

Jeg sa til mannen at neste år er Amanda litt mer voksen, så da kan vi være med mer på jakt, vi kan være med å sitte på post, og når den store elgoksen kommer kan Amanda brumme litt, og jeg kan rope opp om den svære oksen, da blir vi vel mektig populære…
Jeg fikk faktisk lov å bære geværet på tilbaketuren i dag… og fikk bilde av det, det var vel stas 😀

Vi var jo ute å gikk i går kveld, og første meterne går vi i rekke… Amanda først…mannen og så jeg. Så sier jeg «shit, jeg glemte å ha på sko», mannen snur seg og sier «det skulle ikke ha forundret meg». Hm, hva tror han egentlig om meg?

Jeg har sydd potesokk i helgen! En… Den ble ikke så pen å se på, men praktisk. Problemet er at jeg ikke har muligheter for å få den på Amanda, det hadde ikke jeg tenkt på. Nytter ikke å få gjort noe som helst med føttene hennes, ikke engang dra på henne en sokk. Så vi får håpe på en forholdsvis mild vinter… dumme hunden!

Det var ikke engang vanskelig å sy potesokk selv, jeg la stoffet dobbelt (som en U), og sydde kantene på siden med sømmen ut (så det ikke skulle gnage på innsiden) så brettet jeg stoffet oppe to ganger og sydde fast, trekte elastisk snor gjennom, og satte på en stopper. Konklusjon: veldig enkelt å sy potesokk selv, og billig. Jeg kjøpte et tykt ullstoff (merinoull) ca 240 kr/m, jeg kjøpte 1/2 m, og det hadde jeg fått mange høye potesokker av, fordelen med å sy selv er jo at en får de så brede og så høye som en vil selv.