Striden om hjortegeviret i Skjåk

Jeg har ikke kommentert eller delt noe om denne saken før nå. Mest fordi det veldig tidlig ble klart at saken kom til å havne i retten om saksøker ikke fikk geviret. Thomas har heller ikke sagt eller skrevet noe særlig om dette, i motsetning til noen andre. Vi har hørt den ene versjonen etter den andre, spesielt like etter hendelsen. Noen av de var faktisk nesten så de var morsomme..


Etter rettsaken ble det skrevet en del om saken, både i aviser og blader. Den har også vært flittig delt på forskjellige grupper/sider på facebook. 
Hovedtrekket i saken står i linkene Her dn.no, her njff.no og her gd.no Jeg valgte bare ut noen få tilfeldige linker. Dommen er også offentlig, og link finnes bl.a i kommentarfeltet til DN (jeg kan ikke legge ut hele dommen her)

Er mange ting jeg reagerer på av det som er skrevet rundt omkring om saken. Kommentarfeltet i DN var interessant.. 
Først, man kan ikke gå ut i skogen og skyte et hvilket som helst dyr. Det er heller ikke slik at alle store flotte dyr bør spares så de kan spre sine gener til videre generasjoner av dyr.  
Er ikke sikker på hvor mange jaktlag som jakter elg og hjort i Skjåk, men det er mange. Hvert lag får sin kvote av både elg og hjort. 
Vi har mye hjort og elg i Skjåk, både av små og store dyr. Det er ikke slik at det finnes en eller to kronhjort/elgokse som må spares for å bygge opp en flott stamme. I fjor ble det til sammen skutt 130 elg og 140 hjort i Skjåk, og enda er det igjen noen her og der.. 

Dette var ikke noe ettersøk, det var en jaktsituasjon. De fleste kommentarer ang ettersøk og gevir osv er bare merkelig.
Et ettersøk med en ettersøksekvipasje er noe helt annet enn det som var i denne situasjonen. At folk som ikke driver med jakt eller ettersøk ikke helt vet hva som er hva kan jeg på en måte forstå. Men er man jeger eller driver med ettersøk, da bør man vite forskjellen. 

Thomas har fra første dag hatt samme forklaring. Den har ikke blitt endret ut i fra hva andre ting som har blitt sagt eller skrevet.
Denne saken startet før jaktsesongen i fjor var slutt. Jeg er enig med mange som synes det (av mange grunner) ikke burde vært noen sak i det hele tatt. Synd ikke den andre parten i saken hadde noen rundt seg som kunne råde han litt bedre.
Så det var opprettet spleis for å anke saken. Nå er vel ankefristen ute, tror jeg.  Ikke så galt at det ikke er godt for noe, det vil da si at barnekreftforeningen får noen kroner? Fra spleis: «..Alle pengene som samles inn vil uavkortet gå til dekning av saksomkostninger i neste rettsinstans. Skulle det bli penger igjen, så blir de donert til Barnekreftforeningen«

Om man ser bort fra avtalen de hadde om at den som hadde det dødelige skuddet skulle ha geviret, så var det i denne saken også  flertallet av de som var på jakt enige i at Thomas skulle ha geviret, noe som burde telle mye. Noe annet som burde ha vært enda mer avgjørende var at jaktleder sa at Thomas skulle ha geviret.

Så at det var kommentert  at Thomas hadde svart «har ikke peiling», på spørsmål om hva han skulle gjøre med hjortegeviret. Nå har Thomas aldri vært den som har vært så opptatt av størrelsen på gevirene på det han har skutt. Men om man blir saksøkt nærmest etter «får jeg ikke geviret så saksøker jeg deg», ja da kommer det noe som heter prinsipp inn. 

 

Thomas har skrevet noen ord om denne saken, det kommer under her (kopiert fra Thomas sin fb:

Uttalelser som gjelder sak om eiendomsrett til hjortegevir.

Lovet å komme med en uttalelse etter at ankefristen på denne saken var ute, og her kommer den.
Det som er litt ironisk i det hele er at jeg aldri har gjort krav på noe gevir. Men det var flertallet i jaktlaget og jaktleder som bestemte hvem som skulle være den rettmessige eieren av geviret. Selv broren til saksøker mente at jeg var den som hadde det dødelige skuddet, han var med oss og jaktet i to dager etter avgjørelsen var tatt. Hva som gjorde at han skiftet mening etterpå vil eller skal jeg ikke spekulerer i.
Saksøker kunne eller ville ikke akseptere flertallets bestemmelse, enda han var med å bestemme at reglene skulle være slik kort tid i forveien (den som har det første dødelige skuddet i dyret er rettmessig eier).
Ved skuddundersøkelse på den felte hjorten som ble fortatt av jaktleder pluss en uhildet person i laget. Ble den konstatert to kuler i viltet, den ene (saksøkeren sin) satt i bogen uten å ha vært i nærheten av vitale deler (de dødelige områdene). Den andre (min sin) var et godt treff i lungene, så her er det ikke tvil om hvem som hadde det dødelige skuddet.
Gir ikke noen nærmere forklaring om selve situasjonen for det kan alle se og lese i dommen.
Ser at det blir pratet mye om ettersøk i sosiale media i denne saken, men dette kom aldri så langt at det ble et ettersøk. Men det kunne fort ha blitt det, hvis vi ikke hadde fått stoppet dyret tidsnok.
Forundrer meg også om hvor skråsikre folk kan være uten å kjenne hele saken. Greit å ha prinsipper, men man bør sette seg inn i sakene før man uttaler seg altfor bombastisk.
Jeg ble som en uskyldig part saksøkt for noe som jeg mener var helt urimelig. Kunne selvfølgelig gitt fra meg geviret uten videre. Men er det rett å la trugsmål om rettsak vinne frem uten videre?
Nei jeg synes ikke det. Her var det en regel internt i laget som ikke ble respektert av en enkel, når den ikke var til fordel for han selv.
Synes tingretten gav en god og rettferdig dom.
Er glad jeg nå er ferdig med denne saken og ser frem imot nye og spennende jaktopplevelser å dele med andre i vakre Skjåk fra den 25.sep og utover.

Jeg håper alle får en fin høst:) Skitt jakt!

 

 

2 kommentarer om “Striden om hjortegeviret i Skjåk

  1. Jeg har, av naturlige grunner, ikke hørt et ord om dette før. Garantert fordi jeg ikke akkurat vanker i noe jaktmiljø. Hva som er rett og feil skal jeg heller ikke uttale meg om, men jeg synes det er helt hårreisende å gå til sak for et gevir. Vi snakker om noen bein som stikker ut av hodet på et dyr, liksom. Ærre mulig?

    Liker

    1. Ja jeg synes også det er litt rart å gå til sak for et gevir, men folk er jo så forskjellige.. Om personen hadde gjort det igjen, eller angrer på alt sammen vet jeg ikke.
      Jeg synes en avtale er en avtale, selv de gangene man ikke kommer så «heldig» ut selv.

      Liker

Legg gjerne igjen en kommentar :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..