Jeg har ikke kommentert eller delt noe om denne saken før nå. Mest fordi det veldig tidlig ble klart at saken kom til å havne i retten om saksøker ikke fikk geviret. Thomas har heller ikke sagt eller skrevet noe særlig om dette, i motsetning til noen andre. Vi har hørt den ene versjonen etter den andre, spesielt like etter hendelsen. Noen av de var faktisk nesten så de var morsomme..
Etter rettsaken ble det skrevet en del om saken, både i aviser og blader. Den har også vært flittig delt på forskjellige grupper/sider på facebook.
Hovedtrekket i saken står i linkene Her dn.no, her njff.no og her gd.no Jeg valgte bare ut noen få tilfeldige linker. Dommen er også offentlig, og link finnes bl.a i kommentarfeltet til DN (jeg kan ikke legge ut hele dommen her)
Er mange ting jeg reagerer på av det som er skrevet rundt omkring om saken. Kommentarfeltet i DN var interessant..
Først, man kan ikke gå ut i skogen og skyte et hvilket som helst dyr. Det er heller ikke slik at alle store flotte dyr bør spares så de kan spre sine gener til videre generasjoner av dyr.
Er ikke sikker på hvor mange jaktlag som jakter elg og hjort i Skjåk, men det er mange. Hvert lag får sin kvote av både elg og hjort.
Vi har mye hjort og elg i Skjåk, både av små og store dyr. Det er ikke slik at det finnes en eller to kronhjort/elgokse som må spares for å bygge opp en flott stamme. I fjor ble det til sammen skutt 130 elg og 140 hjort i Skjåk, og enda er det igjen noen her og der..
Dette var ikke noe ettersøk, det var en jaktsituasjon. De fleste kommentarer ang ettersøk og gevir osv er bare merkelig.
Et ettersøk med en ettersøksekvipasje er noe helt annet enn det som var i denne situasjonen. At folk som ikke driver med jakt eller ettersøk ikke helt vet hva som er hva kan jeg på en måte forstå. Men er man jeger eller driver med ettersøk, da bør man vite forskjellen.
Thomas har fra første dag hatt samme forklaring. Den har ikke blitt endret ut i fra hva andre ting som har blitt sagt eller skrevet.
Denne saken startet før jaktsesongen i fjor var slutt. Jeg er enig med mange som synes det (av mange grunner) ikke burde vært noen sak i det hele tatt. Synd ikke den andre parten i saken hadde noen rundt seg som kunne råde han litt bedre.
Så det var opprettet spleis for å anke saken. Nå er vel ankefristen ute, tror jeg. Ikke så galt at det ikke er godt for noe, det vil da si at barnekreftforeningen får noen kroner? Fra spleis: «..Alle pengene som samles inn vil uavkortet gå til dekning av saksomkostninger i neste rettsinstans. Skulle det bli penger igjen, så blir de donert til Barnekreftforeningen«
Om man ser bort fra avtalen de hadde om at den som hadde det dødelige skuddet skulle ha geviret, så var det i denne saken også flertallet av de som var på jakt enige i at Thomas skulle ha geviret, noe som burde telle mye. Noe annet som burde ha vært enda mer avgjørende var at jaktleder sa at Thomas skulle ha geviret.
Så at det var kommentert at Thomas hadde svart «har ikke peiling», på spørsmål om hva han skulle gjøre med hjortegeviret. Nå har Thomas aldri vært den som har vært så opptatt av størrelsen på gevirene på det han har skutt. Men om man blir saksøkt nærmest etter «får jeg ikke geviret så saksøker jeg deg», ja da kommer det noe som heter prinsipp inn.
Thomas har skrevet noen ord om denne saken, det kommer under her (kopiert fra Thomas sin fb:
Uttalelser som gjelder sak om eiendomsrett til hjortegevir.
Jeg håper alle får en fin høst:) Skitt jakt!

Jeg har, av naturlige grunner, ikke hørt et ord om dette før. Garantert fordi jeg ikke akkurat vanker i noe jaktmiljø. Hva som er rett og feil skal jeg heller ikke uttale meg om, men jeg synes det er helt hårreisende å gå til sak for et gevir. Vi snakker om noen bein som stikker ut av hodet på et dyr, liksom. Ærre mulig?
LikerLiker
Ja jeg synes også det er litt rart å gå til sak for et gevir, men folk er jo så forskjellige.. Om personen hadde gjort det igjen, eller angrer på alt sammen vet jeg ikke.
Jeg synes en avtale er en avtale, selv de gangene man ikke kommer så «heldig» ut selv.
LikerLiker