Denne uken ble jeg oppmerksom på at det lå en cache i Lom med vanskelighetsgrad 4.
Det er vanskelighetsgrad 1-5 i geocaching, der 5 er den vanskeligste. Så når jeg så at det var en med 4 i nærheten, og at det gikk å ta den vinterstid ble jeg litt ivrig kan man si.
Jeg leste loggene og så at over halvparten av de som hadde prøvd (som hadde logget) ikke hadde funnet den, så var en smule spent på dagen i dag.
Jeg kledde meg godt, og reknet med at vi måtte bruke litt tid på leting. Har egentlig vært heldig hittil, men så har jeg ikke prøvd på noen vanskelige enda heller.
Det var tråkket helt opp til der cachen skulle være, og var enkelt å finne fram.
Cachen fant vi med det samme vi kom der, nesten en skuffelse at det gikk så fort.
Siden vi alle er nokså nye innen geocaching så var det jo litt morsomt å finne denne så fort, men jeg må nok vurdere gradene på et par jeg skal legge ut ser jeg.
På tur ned igjen
På tur hjem stoppet vi ved en her i Skjåk, var usikker på om det gikk an å finne den nå pga vinteren, men det gikk greit å finne den også.
Jeg kjøpte en haug med blyanter i dag, og en del «bytteting». Siden det er mange som har med barn på geocaching, så er det litt morsomt og spennende for de å finne «skatter» i cachene (boksene). Tar man noe slik ut av en cache skal man legge noe annet i, som bør være samme verdi eller høyere.
I morgen blir det nok en cache eller to til.. siden vi likevel skal til et annet sted 😛
Fra en hobby til en annen..
Fikk bok i posten i dag, og den er spennende.
Det er veldig mange flotte mønster, oppskrift og diagram i boken, mye dyr, fisk, natur osv osv.
Boken heter Hønsestrikk til folket, og er en av få strikkebøker jeg har. Har noen «grunnbøker» i strikking, med forskjellige måter å strikke på osv, kan ikke akkurat si at de er slitt… Det går ikke så fort med denne strikkingen, men noe blir det. Minner meg på en genser som er ferdigstrikket som mangler montering.
Laget enkel og god middag i kveld, skal se om jeg får lagt ut oppskrift i morgen
Til slutt men ikke minst.. den største, flotteste og beste hobbyen min
Da er Amanda godt som «friskmeldt» av alt det hun innbiller seg… Og nå har hun en energi og et humør som er i hundre.. For å få litt matro i kveld når jeg spiste middag (hun hadde selvsagt spist..) så puttet jeg noen biter tørrfisk inn i kongen og ga henne. Jeg var heldig.. hun brukte utrolig lang tid på å få ut alt, det satte seg «fast» en bit med skinn inne i kongen, og Amanda ga seg ikke. Det dundret godt i perioder her, siden hun i utgangspunktet har funnet noen bra teknikker for å få ut innholdet i kongen. Men hun fikk brukt litt både kropp og hode, og selvsagt fikk hun ut alt til slutt. Vi gikk en liten tur i kveld også, og nå var det ikke vind! Det var helt annerledes å gå, helt herlig, håper det varer slik.
Amanda har «rettutører»
Så fikk jeg pakke i posten i dag 😀 Det var mye tidligere enn jeg trodde, så det var morsomt.
Her er litt av det som var i den
(Fremst er Bernadette og Penelope, to reisevenner)
Fire cacher og to Travel Bug, og litt til… Jeg kan ikke ta bilde av alt som var der dessverre, men det blir fullt mulig å se resten for de som vil ut å lete, om et par uker eller noe slik.. Jeg skal nok si fra 😛
Nå har jeg også (etter mye om og men) fått til «linken» til profilen min hos Geocaching, du finner den nederst på bloggen, og den ser slik ut (denne går det ikke an å trykke på)
Er så lenge siden jeg har drevet med noe «slik» at jeg trodde jeg måtte gjøre alt selv, og plutselig fant jeg koden direkte til siden, hvorfor gjøre det enkelt når man kan streve vettet av seg isteden!!! Jeg kunne sikkert spurt «noen» også… men neida!
I går satt jeg å så gjennom noen bilder, og oppdaget at det er 2 år siden Amanda kom her, nå i disse dager. Nå burde jeg jo selvsagt sagt at det har vært en fantastisk tid, den har gått så fort, skulle hatt den opp igjen osv.
Det gjør jeg ikke!
Jeg er så glad Amanda er to år, og synes hun har blitt en fantastisk fin hund. Amanda ett år siden og Amanda i dag er nesten to forskjellige hunder. Mye er likt, men veldig mye er forskjellig. Det er nesten så jeg kan si at jeg forstår de som omplasserer, selger eller gir bort hunden før den er voksen.
Nå tror jeg at boerboel er hakket «verre» enn mange andre raser, ikke pga størrelsen men pga en utrolig stahet som mange har. Det blir ikke alltid borte når hunden er voksen heller…
Men, jeg synes det er mye enklere å forholde seg til en sta voksen hund, enn en sta valp/unghund.
Jeg har aldri tenkt tanken om å gi opp, men det er fordi jeg vet hvordan valper og unghunder kan være. Jeg vet også at hunder ikke er voksne når de er ett år, er der mange får sitt første sjokk.
Noen er så «heldige» at de har en enkel og ukomplisert valp og unghund, til og med jeg vet at de finnes, men det er ikke noe man bør forvente når man kjøper seg hund. Veldig mange hunder er ikke voksne mentalt før de er to år, en del ikke før de nærmer seg tre år. Og det kan bli noen lange år om man ikke er forberedt på det.
Amanda kom her midt på vinteren, og etter det jeg husker var det kaldt hele resten av vinteren. Det var nok ikke det, men var mye kalde perioder (–> -30) Det var nok ikke beste tiden å ha en boerboel valp på, men det gikk likevel forbausende bra.
Jeg ser så absolutt fordelene med å få valp om våren/sommeren, men det var heller ikke så dumt å ha en litt gamlere valp når våren kom, og vi fikk vært mer aktive pga alderen osv.
Jeg var jo så heldig at jeg hadde en jobb jeg kunne bestemme arbeidstiden min nesten selv på, noe som gjorde alt veldig enkelt i forhold til hjemme alene og alt dette. Å slippe å stresse med alene hjemme trening osv var gull verdt for oss, men vi har nok gjort Amanda til en gedigen kosehund.
Ikke noe bestemt jeg vil med alt dette, og alt har jeg skrevet tidligere også, men når jeg så de bildene av Amanda som liten valp var det første jeg tenkte «det var to lange år» 😆
Og så stikk motsatt av hva mange andre synes om valpetiden.
Det er ikke bare Amanda som har vokst på disse to årene, bloggen har vokst sakte, jevnt og trutt, og med noen små hopp..
Siden jeg valgte å blogge om noe som kanskje ikke er så populært i «bloggverden» så kommer nok ikke bloggen til å bli slik stor «stor», men jeg er tilfreds så lenge jeg har et sted å skrive ned stort å smått.
Ikke «kan» jeg å skrive heller, ser jo at mange innlegg blir litt rotete og merkelig formulert, men det er jo slik jeg er, og skulle jeg skrevet den annerledes hadde den ikke blitt «meg». Selvsagt liker jeg at folk leser bloggen, er glad for alle tilbakemeldinger på kommentarer, meldinger og mail.
Jeg skrev at bloggen har vokst sakte og jevnt, jeg har jo hatt den siden 2011, det er lenge det.. Og jeg synes fremdeles det er like morsomt, og siden i høst (2013) så har bloggen blitt litt større, og stabilisert seg på et litt annet tall enn tidligere, noe som selvsagt er veldig morsomt, og det gjør det jo ikke mindre moro og spennende å fortsette å blogge.
Jeg kommer til å fortsette på noenlunde samme måte og innhold.
Jeg liker å lage mat, så det kommer til å fortsette komme innlegg om mat jeg liker veldig godt, har allerede flere innlegg i tankene, må bare huske på å ta bilder osv når jeg lager maten. Det blir ikke noen matblogg, men litt slik nå og da ettersom det passer.
Håndarbeid har jeg (hittil.. ) skrevet lite om, men det har vært desto mer populært det jeg har skrevet. Steg for steg og bilde for bilde hvordan man strikker ull-labber har vært en stor suksess.
Har et håndarbeids-prosjekt liggende.. det er nesten ferdig, og har ligget i en pose siden før jul.. Får se om jeg får det ferdig en dag, det passer perfekt til bloggen..
Noe jeg har skrevet litt om som det kommer til å bli mer av er geocaching. Hadde det ikke vært for bloggen hadde jeg ikke blitt kjent med og møtt Kjersti, og hadde nok heller sannsynligvis aldri begynt med geocaching.
Og det kommer til å bli mye hund, veldig mye hund 😀
I går bestemte vi oss for at vi skulle på jakt i dag, «skattejakt» 😀
Et annet ord på «skattejakten» er Geocaching, som også kan sammenlignes med orienteringsløp, på en måte.. Kan lese om det her. Og når det er sagt, ordet skattejakt er ikke så populært å bruke om geocaching, det blir brukt mest til små barn, for at de skal synes det er spennende osv.
Veldig greit å prøve å forklare folk hva det egentlig er, og ikke «tulle» med skatter 🙂
Jeg har ikke funnet så mange cacher tidligere, tenkte å vente til våren og sommeren før jeg begynte for «fullt» igjen.
Jeg ønsket meg en Dakota til jul, men jeg må ha vært meget snill, det dukket opp en Montana under juletreet. Den ser slik ut
bilde fra garmin.com
Den er stor, men ikke for stor. Med tanke på alder og syn.. så ser jeg absolutt fordelene med stor skjerm. Nå syntes jeg den gamle vi hadde var grei å bruke også, og den var noe mindre enn denne her.
Jeg har lagt inn noen cacher på GPS’en, slik ca 30 stk.. Man vet jo aldri.. Der blir det nok flere, men er greit å begynne et sted.
I går håpet jeg at vi skulle få tatt minst tre cacher i dag, kom litt an på vær og føre. Var spesielt en jeg hadde lyst til å ta, men var usikker på om vi skulle «så langt».
Vi startet ved nitiden i morges, og kjørte til Lom, der skulle det være en veldig grei og enkel cache. Fant den uten problemer, og siden det var så tidlig så var vi helt alene i området, en stund.. Ikke før funnet cachen så dukke det opp en bil, og selvsagt så var det noen som skulle forbi akkurat der jeg sto med cachen og prøvde å late som ingenting. Å stå på bestemte steder å late som ingenting kan være en utfordring har jeg funnet ut, spesielt på det stedet jeg sto i dag.. Heldigvis kom det ingen bil med blålys for å sjekke..
Så var det å dra videre til neste, vi hoppet pent over en pga omvei og vanskelig kjøreforhold.
Så var vi i Vågå, og jeg brukte noen unødvendige minutter på å finne den første der, hadde jeg lest hintene så hadde den blitt funnet med det samme.
Neste vi dro til ble «bomtur», den er ikke tilgjengelig på vinteren, kan nok være lurt å lese litt mer før man drar. Så dro vi litt lenger opp, en cache vi egentlig hadde bestemt oss for å vente med, men tenkte vi skulle se hvordan det var. Når vi kom opp i området den skulle være, så var det bare å ta føttene fatt.
Denne gangen tullet jeg litt så ble en del unødvendig trakking i dypsnøen, men fant da fram og fant cachen veldig enkelt. På vei tilbake fant jeg ut at det sannsynligvis gikk en sti like ved, men vinterstid er den nedsnødd..
Vi bestemte oss for å kjøre litt videre, og se etter noen til.. Fant en som jeg i utgangspunktet viste hvor var.. men ikke alltid så enkelt å finne eller gjemme en cache igjen..
Neste var vanskelig, koordinatene førte meg på bomtur, og hadde ikke lest hintene her heller, så rotet et stykke fra. Flaks for meg så var det noen andre som hadde lest hint, og kunne lede meg på rett spor igjen. Var da det gikk opp for meg hvor viktig det er med veldig nøyaktige koordinater.
Stedet etterpå var en sann fornøyelse å lete etter cache, vil si det ble ikke noe leting i det hele tatt. GPS’en førte rett på cachen, på centimeteren. Det var en morsom opplevelse, spesielt fordi jeg trodde den lå i en helt annen retning pga hvilket sted vi var på.
Da hadde vi kommet så langt at vi like greit kunne ta den jeg hadde mest lyst til å ta, en meget spennende en.. Den fant vi veldig greit, er atmosfæren og alt rundt som gjør den litt spesiell, men veldig morsomt å ha tatt den.
Siste, var på Otta, den måtte jeg bare gi opp. Litt irriterende å ikke finne den, siden så mange andre har funnet den. Men skal nok prøve igjen ved en senere anledning.
Cachene vi tok i dag heter:
PPJ #67 Under Lomseggje
Lump of butter
Jutulporten
Rikssenteret for Hanggliding og Paragliding
Nesset Bru
Eidefossen
Ghost House
Siden jeg er veldig ny på dette med geocaching så lærer jeg noe for hver cache jeg finner, og lærer mye til jeg skal legge ut selv. Kan så absolutt anbefale hobbyen til andre. Og en av mange ting som er interessant med denne hobbyen er at man kan utøve den stort sett alle steder. Nå finnes ikke så mange cacher i Skjåk enda, men håper det kommer etterhvert.
Cacher finnes i skogen, på fjellet, i byer, i verdensrommet.. Det er bare å starte et sted 🙂
Jeg tok forresten med kamera i dag, men det lå pent igjen i bilen alle steder vi var. Fikk tatt ett bilde med mobilen.
Vinteren forsvant.. ihvertfall snøen. Det var igrunn en fordel for meg, som syklet hjem i dag også. I dag blåste og regnet det bare.
Ble ikke noe tur på Amanda i dag, jeg gadd bent fram ikke ut døren på tur etter jeg kom hjem. Noen dager det det greit å bare slappe av.
Fant fram doggiebagen til Amanda, og hun var opptatt en stund, etterpå fikk hun kongen med noe snacks oppi, og det tok sin tid å får ut det som var i den, til slutt kom hun til meg, da var det igjen bare litt i den. Når jeg tok kongen (ja, hun leverte den 😀 ) så satte hun seg foran meg mens hun ventet, snakk om bortskjemt hund.
Har begynt å se på diverse cache utstyr, og det er mye morsomt!
Hadde hatt så lyst til å hatt en «Log my dog tag» til Amanda, men ser at det ikke er gjennomførbart, hvem skulle logget den… For de helt spesielt interesserte, som har veldig veldig god tid.
Men jeg kan lure på Kaos en «Log my dog», vi får se..
Hadde tenkt å vente til våren før jeg gjorde så mye mer med cachingen, men det er lenge til våren… og er jo mange steder man kan legge ut cacher om vinteren også.
Og siden jeg er så ny med geocaching så er det morsomt og spennende å legge ut cacher, bare det å gjøre det på riktig måte, er liksom ikke bare å løpe ut i skogen med en boks, og legge den fra seg første og beste plassen.
Nå trenger det jo slettes ikke være skog heller da, er jo utallige muligheter her siden det nesten ikke finnes cacher i Skjåk.
Amanda må være trøtt og sliten, hun er ikke stått opp enda. Eller så er det for kaldt framme her, slik at hun venter til det har blitt godt og varmt før hun står opp.
Ble en lang og «slitsom» dag i går, men nå er vi de stolte eierne av en BB med fire hjul, og har fra før en BB på fire føtter.
BB med fire hjul er bobil, og den føtter er Amanda (boerboel) fant ut veldig tilfeldig at bobil ofte blir forkortet med bb, og det samme er boerboel.
Kommer innlegg om bobilen osv litt senere i dag (håper jeg) måtte bare innom for å legge inn et par (dårlig) bilde av vår lekre bobil, som heter Nano 😀
Nano ble det pga den er liten, husker ikke eksakt mål nå, men under 6 m, og den er jo perfekt for geocaching, innen geocaching er det «morsomt» med nano..
Når vi var på tur hjem
Etter en tur i skogen i går kveld
Nano er selvsagt en brukt bobil, for de som ikke la merke til det.. Og jeg er veldig «kresen» på alt brukt.. så i dag er det storrengjøring innvendig i bilen, alt av puter, tepper, vegger, tak og alt annet skal vaskes, renses osv.
Bilen er slik jeg ønsket meg innvendig med innredning osv, men skal skrive (bilder) mer om det etterpå.
Nå får jeg gå å vekke Amanda, det får da være måte på…
I dag ble det cache nr 5, og 2 nye sporbare gjenstander (trackable item) 😀
Vi har to som jeg ikke har tatt som ligger forholdsvis nærme, men valget ble en litt lenger unna, så ble det litt fisking også.
Jeg «strevde» litt når jeg kom hjem og skulle logge «alt», for var egentlig ikke klar over hvordan cachen var før vi dro, og ikke etterpå heller, da var det greit å ha tatt bilder av diverse, ellers hadde vi måtte tatt turen en gang til…
Har fått mannen med på geocaching også, så nå blir det konkurranse om å være raskest til funnene, vil si best til å navigere…
Ser ut som «valpene» til Amanda klarer seg litt bedre selv, hun er ikke fullt så opptatt av de lenger, bare litt når hun føler for å få litt oppmerksomhet.
Skulle få laget ferdig sengen til Amanda i helgen, som den nye madrassen skal oppi, men blir ikke før til uken. Så til da må nok Amanda finne seg i å ligge alle andre steder…
Nå har jeg noen jordbær i kjøleskapet jeg hører rope, så for å få slutt på maset så får jeg vel bare gå å hente de 🙂
Vi har vært å levert tilbake ene barnebarnet, og hilst på det nye barnebarnet, hun er da riktig så søt
Amanda begynner å bli «trasig», den innbilte drektigheten hennes har blitt verre, og jeg teller dager til den er over. Hun går å klynker og maser, og finner ikke roen, graver gjør hun også. Men hun er heldigvis rolig på kveld og natt, i går kveld gikk hun å la seg på soverommet, men siden vi satt oppe «så lenge», så var hun oppe to ganger, kom fram i stuen, så på oss, sukket dypt, la seg litt, og gikk så på soverommet for å legge seg der igjen. Nå er vi enda en dag nærmere at perioden er over.
I dag har jeg ryddet…, støvsugd og vasket, det var på tide, det så mildt sagt ikke ut her. Så nå kan freden bare senke seg, og jeg skal kose meg resten av helgen.
Vi rakk en liten tur etter molte også
Når vi var ferdige hadde vi disse boksene
Til å ikke være så veldig glad i molter så kan jeg egentlig si meg tilfreds med at jeg har nok, mer enn nok!
Var mye mer som slettes ikke var moden, så kunne nok tatt en tur eller to til, men gidder ikke. Amanda var slett ikke så grei å ha med på molteplukking, hun spiser jo alt av bær
Jeg sa hun fikk være forsiktig, så hun bare tok de modne moltene, vil ikke ha noe molte politi etter oss! Og for de som lurer på hva eller hvem moltepolitiet er, så tror jeg det er det samme som har med bunadspolitiet å gjøre…
Amanda må bare passe seg, så nemlig at hun spiste moltekart, så da kommer vel politiet i bunad og snakker med henne.
Amanda fant jo selvsagt en gjørmepytt, og var i himmelen noen sekunder
Heldigvis forsvinner gjørmen og skitt fort av Amanda, etter vi hadde gått en stund så var hun god som ren igjen, nesten ihvertfall…
Når vi var på tur i dag så hadde jeg på myggmiddel (slik mot myggen), kjøpte et nytt middel nå i sommer, som skal være bra. Det ser ut som den virker bra også, heter forresten Myggmelk MyggA roll on. Men på esken som flasken var i så sto det god lukt/lukter godt. Den lukter slettes ikke godt! Den er ikke engang i nærheten av å lukte godt, greit at den ikke lukter ille, eller fryktelig vondt, men fra det til å lukte godt er et veldig stort sprang. Jeg var på butikken etter turen i dag, og kan nok ikke tro det var så mange som snudde seg etter meg fordi jeg luktet godt.
Har tenkt å prøve å få tatt noen cacher i løpet av helgen, blir litt spennende å prøve seg helt selv.
Etterhvert som jeg lærer litt mer kommer jeg nok til å prøve å få lagt ut selv også, så antall cacher i Skjåk øker litt, det er ikke mange her, og er så mange flotte steder man kan legge cacher.
Og hadde jo vært litt morsomt om flere hadde fått interessen for geocaching rundt omkring her.
Og til de som måtte lure, det er ikke forbud mot å plukke moltekart, men bør heller ikke være nødvendig å gjøre det, mye bedre å vente til den er moden.
Nå hadde jeg håpet at noen andre skulle rekke å skrive et blogginnlegg før meg, slik at jeg kunne ta den lettvinte løsningen og bare linke dit… så slapp jeg å skrive så mye… neida, gjør jo ikke slik (joda, om anledningen byr seg)
Jeg har hatt besøk noen dager av Kjersti og Nairo det har vært kjempekoselig 🙂
Vi har skravlet «litt» 😆
Vært på fine turer rundt omkring, og ikke minst så har Kjersti lært meg om geocaching.
Nå kunne jeg skrevet side opp og ned om geocaching uten at noe hadde skjønt så mye, så for å gjøre det enklest for oss alle så kan du lese om hva geocaching er og litt til her
Den første cachen jeg fant var morsom, den andre spennende, og den tredje morsom igjen, fant også en fjerde cache.
En av de hadde jeg aldri i verden funnet om ikke Kjersti hadde vært med, jeg hadde gått der enda.
Det lærte meg veldig mye: hvordan en cache kan se ut (jeg så den jo, men hadde ingen anelse om at det var en cache), at ikke «beskrivelsen» alltid stemmer slik en tror det er, at det kan føles veldig smart å gå å lete etter en cache (jeg håper virkelig de personene som var inne i det bygget ikke så ut mens vi var der)
Jeg hadde lest litt hos Kjersti om geocaching, men trodde det var litt vanskelig å komme i gang, så tenkte det var greit å vente til hun kom. Det var veldig enkelt å starte, hadde registrert meg på geocaching.com for lenge siden, og da var resten egentlig greit.
Nå er det ikke så veldig mange cacher i Skjåk, men noen få er det. Og kommer nok til å prøve å få tatt de siste også…
Jeg kan gå litt i surr med ord og uttrykk innen geocaching enda tror jeg, men det kommer seg nok, det mest morsomme er muggler
Kjersti hadde også bestilt sommervær til hun kom, og må si hun har gode kontakter, været var knallbra, nesten litt for bra til tider, siste turen vår ble litt kortere enn planlagt, men vi fikk tatt cachen på tur dit.
Nairo koser seg på tur
Kjersti og Nairo blir fotografert i riktig øyeblikk
Jeg må selvsagt ta bilde av Kjersti og Nairo utenfor steinbua ved kulturstien på Aursjoen, det er jo obligatorisk 🙂
Min første cache noensinne, heldigvis var denne «enkel» å finne og nok en av de jeg alltid kommer til å huske.
Nairo kan å vinke, og det er da noe jeg synes er veldig veldig søtt, har ikke sett hunder gjøre det før. Han ikke bare står oppe, men vinker fysisk med labbene 🙂
Her hadde vi virkelig flott utsikt, men var greit å holde seg oppe på bakkenivå.
Har vært flotte dager med flott selskap, flott vær, flotte turer, nye interesser og ikke minst veldig mange timer med koselig skravling med noen som har mange felles interesser.
Håper virkelig vi kan gjenta noe lignende senere igjen, og det er jeg sikker på at vi får til også 🙂
Boerboelheidi 