Amanda i kamp

Dagen startet grytidlig for mann og eldste sønn, de dro på jakt. Hjemme satt jeg med en haug med unger, hund og katt, jadda! 
Vi andre sto opp senere, slik litt før syv… og da gikk det slag i slag utover dagen. Det har gått overraskende bra, igjen.

Vi har vært på butikken, vært ute å plukket bær, noen plukket samme bærene både to og tre ganger… laget mat, spist mat, og kost oss bra. 

Jegerne kom hjem igjen uten noe dyr, slik flaks at jeg allerede hadde laget middag, satt jo egentlig å ventet på reinskjøttet. Tror de har hatt en fantastisk dag på fjellet i dag, så ut som det hadde vært mye sol… Her nede har det vært fantastisk også, 

Man blir tørst i denne varmen, og når man ikke rekker opp til hyllen for å finne seg drikkeglass, og alle andre er opptatt, ja da må man ta pakken i egne hender

barn drikker litago
Det var ikke igjen så veldig mye der… og etterpå var det ihvertfall tomt 🙂

Fant ut at Duke var i så skummelt humør at det ikke var noen vits å kødde med han i dag

djevelkatt)

 

 

Og når så jegerne kom hjem i kveld, ble det liv i leiren…. Amanda hadde da vært så rolig hele dagen, og måtte da få utløp for litt energi, og tok en liten kamp, kan berolige alle med at Amanda kom fra hele kampen uten en eneste skramme, ikke så mye som en risp på henne….

hundekamp

 

IMG_9735 (800x539)

 

IMG_9739 (800x485)

 

IMG_9751 (800x490)

 

IMG_9752 (800x533)

 

 

Etterpå var det å roe ned litt, og så finne en godbit som avslutning på det hele

hund og godbit

 

En boerboel leker «hardt», det både ser og høres veldig voldsomt ut, lydene kan nesten høres ut som det er kamp på alvor og ikke lek. Er viktig å huske på at det ikke er hunden som bestemmer start og stopp på «kampene», og at stopp er stopp uansett! 

 

Pølser og blåbær

Kveldene bare flyr av sted her, enda vi er bare to voksne og en hund. Men det er jo greit at det er morsomme ting som får tiden til å fly.
I kveld var det diverse gjøremål og grilling som sto på programmet

grillpølser

 

Skal man grille pølser, ja da skal de være svarte!

 

Amanda fikk sin «rå», men tror hun var tilfreds med det, den gikk veldig fort ned… Ellers har hun vært tålmodigheten selv siste tiden, og da er det greit med pølse til belønning, og blåbær… må jo ha dessert også 😀

 

 

AD undersøkelse og diagnose

I sommer var vi å røntget Amanda, for både HD (hofteleddsdysplasi) og AD (albueleddsdysplasi)/(AA albueleddsartrose) , greit å ta begge deler. Vi fikk jo så utrolig hurtig svar på HD, den viste seg å være C, noe jeg igrunn bare var «glad» for, var utrolig redd for at det skulle være en bokstav lenger ut i alfabetet. C er ikke noe å tenke så mye på, annet enn å ha det i tankene pga trening, belastning osv, noe man burde uansett.

Ventetiden på AD er lenger enn HD, og de som avleser røntgenbildene  skal jo også ha ferie. Når jeg da er en veldig tålmodig person (joda, noen ganger) så venter jeg litt før jeg ringer. Etter 6 uker synes jeg at jeg hadde ventet lenge nok, og ringte de. Joda, bildene var avlest, men resultatet hadde ikke lagret seg. Hun jeg snakket med hadde ikke tilgang til resultatene, så hun skulle be de legge de inn på nytt, Så da var det bare å vente…

I morges kom det mail, og der var AD diagnose: A. Fri for albueleddsartrose . Nå hadde jeg ikke noen grunn til å tro noe annet heller, men var veldig godt å få resultatet.

Har fått spørsmål om hva AD og HD røntgen koster, siden Amanda er stor hund. Pris på AD og HD røntgen ser ut til å variere veldig mye, jeg spurte på forhånd hva det ville koste, for vet av erfaring at alt har en tendens til å bli dyrere ved store hunder, de må ha mer av «alt», og da stiger prisen. Men jeg betalte under 1500 kr for AD og HD røntgen, og det er billig!

 

Amanda er nå Amanda uansett hvilken bokstaver hun hadde fått, og hvem kan vel motstå dette søte ansiktet tidlig en morgen

Boerboel

 

Etter å ha fått ny seng klarer hun ikke å legge seg rett oppi sengen vår med hodet, så må ligge på kanten av sengen. Men får hun ikke respons nokså fort så står hun opp og bruker labben… Den er det tyngde i……………..

Vannhund, og litt om hørsel

Nå er ikke Amanda noen vannhund slik egentlig, hun er en Boerboel 🙂 Men hun liker vann, og jeg fikk så til de grader testet mine «nye» fjellsko sist vi var på fjellet.
Ser ut som hun liker best å vasse, men det er mer enn greit nok synes jeg…

boerboel i vann

 

IMG_9498 (800x533)

 

IMG_9502 (800x533)

 

IMG_9503 (800x533)

 

IMG_9558 (800x508)

 

 

 

Har jo gjennom tiden med Amanda lurt litt på om hun kanskje hører litt dårlig… vil si det kan nesten virke som hun har hatt perioder der hun har vært helt døv *host*
Det ser heldigvis ut til at hørselen er en sans som bedrer seg med alderen, litt merkelig men helt ok.
I dag hadde jeg rydde/vaske dag hjemme (urk), mannen var på jobb, så Amanda fant ut at det var best å gå på soverommet å legge seg. Hadde skiftet på både vår og hennes seng, så der var det fred og ro. Veldig godt å ikke ha henne rundt seg når man driver på også, så slipper jeg å snuble meg rundt her.
Etter langt om lenge så fant jeg ut at det kunne passe med 5 min, så hentet meg litt drikke og noen peanøtter. Når jeg gikk bortover stuegulvet så mistet jeg en halv peanøtt på gulvet, i neste sekund hørte jeg det ramlet på soverommet og der kom Amanda i full fart, gjennom gangen inn på kjøkkenet og inn i stuen, og snuste seg fram til peanøtten. Hurra for hund med god hørsel! Og jeg vil ikke hverken høre eller se et hæ? fra henne mer (hun har et veldig tydelig uttrykk for hæ?)

Siden Amanda fikk rent på sengen sin så fikk hun ren koseklut også, og etter hun hadde vært å spist peanøtt gikk hun på soverommet, hentet kosekluten og la seg i stuen

hund med koseklut

 

Hun lå jo godt… så var synd jeg måtte følge både henne og kluten på rommet igjen, siden jeg skulle vaske. Men det gikk greit, hun lå rolig til i ettermiddag, og da var både hun og kluten framme igjen.

boerboel koseklut

Gravet ørret àla Amanda

I går kveld var vi på en rask fjelltur, noe som inkluderte fisking for noen av oss. 
Det ble selvsagt fisk også, og Amanda ble litt interessert. 
Etter å ha sett og snust litt så kom hun fram til at gravet ørret måtte være veldig passende, nå er det kanskje gravet laks som er mest vanlig, men laks var det ikke i det vannet vi var ved.
Amanda skrider til verks, og graver ørret

 

Hund graver fisk, ørret

 

IMG_9523 (640x427)

 

IMG_9524 (640x427)

 

IMG_9525 (640x427)

 

IMG_9526 (640x427)

 

IMG_9528 (640x427)

 

IMG_9531 (640x427)

 

IMG_9533 (427x640)

 

IMG_9534 (427x640)

 

 

Vet ikke om det ble helt etter oppskriften… men fisken ble jo gravet, ned…
Resultatet etter turen ble forresten et par fisker til, men de ble ikke gravet…

 

Tok en del bilder fra turen, og satt å «lekte» meg med noen av de i går, her er ett resultat

Boerboel på fjellet

 

Sjelden eller aldri jeg har med Amanda uten sele på, så det var nesten så jeg synes hun ser naken ut… Det er så absolutt best å gå tur med sele på, men dette var ikke mange meter, og var så knallvær, så da fikk sele være sele. Fikk jo en del bilder utav turen, siden jeg ikke hadde med fiskeutstyr. Skulle prøve å hindre Amanda i å forstyrre han som sto å fisket også, så et lite øyeblikk sto vi så langt unna

fisking på fjellet

 

Men så kom vi litt nærmere etterhvert…

Laktosefri dessert, Yoghurtmousse

Siden den laktosefri yoghurten selges i 4 pk med to forskjellige smaker så blir det to desserter, en med vanilje og en med blåbær.

 

laktosefri dessert

 

2 plater gelatin

1 1/2 dl laktosefri kremfløte

1/2 dl melis

2 små bokser laktosefri yoghurt

Friske/frosne bær, sukker

 

 

Legg gelatinplatene i kaldt vann i 5 min

Visp kremfløten stiv med melis

Klem vannet ut av gelatinplatene og smelt de i en liten kjele på svak varme

Ha yoghurten opp i gelatinen, bland godt

Bland yoghurten med kremen

Sett til avkjøling i 2-3 timer

 

laktosefri yoghurtmousse

 

 

Serveres med friske bær, eller frosne bær som tines med ett lag sukker på.
Jeg liker veldig godt skogsbærblanding til denne desserten.

 

Må man ikke ha laktosefri dessert så kan alle typer yoghurter brukes, og får da litt flere smaker å velge mellom

Den kulturelle hunden

Amanda har gått kulturstien igjen i kveld, hun begynner å få noen turer der nå 🙂
Jeg var hjemme og gjorde ingenting, synes det var like greit, så fikk Amanda og mannen alenetid på fjellet, og en ny cache 🙂

Etter jobb i dag så gjøv jeg løs på plenen, puh!
Pga av regnværet som har vært en stund så har jeg ikke fått klippet den på lenge. Etter tre timer sammenhengende klipping kunne jeg si meg ferdig, og da var det ikke noen fjelltur som sto på kveldens gjøremål, heller en date med sofaen.

Amanda var inne/ute når jeg klippet plen i dag, ene gangen jeg skulle tømme gressoppsamleren (?) på gressklipperen hørte jeg noen mistenkelige lyder fra inne, gikk inn og der hadde Amanda plukket med en lastebil fra ute, båret den inn og ramponert den.
Når jeg skulle samle sammen delene så hadde hun en plastikkbit i munnen, og den skulle hun beholde tenkte hun… Hun slapp ikke, ikke fikk jeg åpnet munnen, vil si jeg fikk jo åpnet munnen hennes, men det hjalp jo ikke. Så da sto vi der da, og så på hverandre.
Etter å ha stått å sett på hverandre lenge og vel så åpnet hun munnen og slapp plastikkbiten ut. Den satt langt inne, og jeg lurte nok litt på hva i allverden hun tullet med. Hun pleier være flink til å slippe, og dette var ikke engang noe som smakte godt, tror jeg.
I verste fall så er det bare å lirke fingrene mellom jeksler bak i munnen, men vil gjerne at Amanda slipper det hun har i munnen selv.

Ellers er Amanda veldig livlig og leken, er hopp og sprett og tjooghei på henne utendørs, og litt innendørs… Jeg er rimelig sikker på at jeg har skrevet om det tidligere også, det virker veldig kjent. Virker nesten som hun har veldig markerte «perioder» i løpet av et år. Går jeg tilbake å sjekker på bloggen så finner jeg sikkert ut at de forskjellige periodene henger sammen med løpetid, innbilt drektighet og perioder imellom. Litt spennende igrunn. Nå er ikke Amanda voksen enda… er ca tre mnd til to-års dagen hennes, og da begynner hun vel å nærme seg voksen.

Så på bildene jeg tok av henne nå sist, at hun begynner å se ut som en mer voksen Boerboel, se da bort fra bildene i forrige innlegg…

Nor Amanda boerboel

Vi sover

I natt sov vi!
Amanda sov i sengen sin nesten resten av dagene i går etter jeg «ordnet» den, og om kvelden. Nesten så vi trodde hun hadde hvilt helt ut før natten, men hun lå i sengen sin og sov i natt også. Så da går jeg utifra at både madrass og seng er godkjent av en av de mest bortskjemte hunder jeg vet om!
Hørte at Amanda var «oppe» en gang eller to i natt, men det er vanlig. Hun er oppe å skifter liggestilling, eller bare for å flate ut på gulvet litt.
Passer på at Amanda har ett eller annet i sengen sin (se bilde i forrige innlegg) hun «må» ha kose/sutteklut ellers så bruker hun sengeklærne sine… Hun vokser vel fra det etterhvert…

Det regner for tiden, mye, ofte, hele tiden… Klærne jeg har ute har vel aldri blitt skyllet så godt før… Men har et håp om å få de tørre i morgen, skal ihvertfall ikke sjekke noe værvarsel, lever i håpet.

Her kommer en del forskjellige bilder av Amanda, hun er veldig slank for tiden, men så fort hun setter seg eller legger seg ned så ser hun ut som en «tykk» liten hund, fatter ikke hvordan hun får det til.

boerboel

boerboel

boerboel

boerboel

boerboel

boerboel

boerboel

Ny seng og madrass med litt problemer

Før sommerferien kjøpte jeg nye madrass, til Amanda, hundemadrass… Kjøpte slik tempur lignende madrass, som skal være veldig bra for folk og fe…
Hadde ikke tid til å ordne den før ferien, og ikke så mye tid til slik i ferien heller, så ble nå i helgen som var.
Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det, men løsningen ble ny seng også, jeg syntes den gamle var litt liten… Så med en mann som har smarte løsninger (og litt av en handyman) og et barn som er snekker, så ble det seng.
Nå husket jeg ikke på å ta bilder underveis, sikkert dumt, i forhold til hvordan sengen er laget, men jeg kan jo beskrive det…

 

Sengen ser ihvertfall slik ut

hjemmelaget hundeseng

 

hjemmelaget hundeseng

 

Hundesengen er laget i tre, med en liten ramme nederst, på den rammen er det skrudd på en treplate. Og så er det snekret sammen en ramme, som har noen «lister» i bunnen, som står på platen.
Eh, det var vel ikke så godt beskrevet, kan ta bilder en gang jeg tar den «fra hverandre», rammen er bare å løfte opp om det er behov for det. Hele sengen er tung, så den står stødig, men siden man kan ta den fra hverandre så er det greit likevel.
Jeg er ihvertfall veldig tilfreds med  ny hjemmelaget hundeseng til Amanda, den måler forresten 100×90 cm innvendig.
I går kveld ordnet jeg den til, og da var det bare å vente om den som skulle bruke den ble like tilfreds. Amanda prøvde den såvidt før vi la oss, men hun så ikke helt overbevist ut..

hund i hundeseng

 

 

Så gikk vi å la oss, og etter litt så det ut til å gå bra.
Så gikk Amanda ut av sengen og la seg på gulvet, det er egentlig ikke så rart, hender hun gjør det,spesielt om det er varmt osv.
Og slik fortsatte det hele natten! Amanda opp i sengen, lå kanskje 10 min, så gikk hun ut av sengen, gikk en runde eller to…, opp i sengen osv osv.
Til slutt gikk jeg ut med henne en tur, om det var det som skulle til, men det var det heller ikke. Når vi kom inn igjen lot jeg døren på soverommet stå oppe, slik at hun kunne legge seg i gangen eller stuen om hun ville, så fikk ihvertfall jeg sove… Men, Amanda fortsatte med opp i sengen, og ut av sengen, opp i sengen osv, resten av natten!!! Tror jeg sov sammenhengende 20 min på det lengste i natt. Fantastisk å ha første arbeidsdag etter ferien i dag…
Men, jeg måtte jo på jobb, så da fikk Amanda bare styre på selv hjemme her. Jeg tenkte hun kom til å legge seg i sengen sin når hun ble alene, siden hun også måtte være sliten etter natten.  Så når jeg kom hjem var jeg veldig spent, for så å oppdage at Amanda hadde funnet noen av sine gamle sengeklær og lagt seg på de, på gulvet… Den nye hundesengen med den nye flotte madrassen i sto urørt.

Så da var det å begynne å fundere på hva det var som gjorde at Amanda ikke ville sove i sengen, på madrassen. Var det madrassen som var «merkelig» slik at hun ikke likte å ligge på den? Var det den nye sengen som var så forskjellig fra den andre at hun ikke likte å ligge i den?
Det var jo bare å begynne å eliminere for å prøve å finne en løsning, og da begynner man med det enkleste først.
Jeg dro madrassen ut av sengen, og tok av trekket jeg hadde lagt på, for å beskytte madrassen. Hadde en gammel markiseduk som jeg hadde lagt på madrassen, før jeg la på lakenet. Fant et dynetrekk som jeg la madrassen i, og la så på lakenet igjen. Sa til Amanda at hun skulle opp i sengen igjen, og Amanda hoppet oppi. Jeg la meg på sengen vår litt, og lå der mens jeg snakket med Amanda. Så gikk jeg fram i stuen igjen, og Amanda kom etter. Etter litt så forsvant Amanda, og borte ble hun. Jeg gikk på soverommet for å sjekke, og der så jeg dette

 

hjemmesnekret hundeseng
Amanda lå å sov i sengen

Og så ikke helt glad ut over å bli forstyrret, stakkar hun var sikkert trøtt…

hjemmelaget hundeseng

 

 

Men, så bestemte hun seg tydeligvis for å gi f i forstyrrelser, og sove videre

hundeseng hjemmelaget

 

Må innrømme det var litt godt å se henne sove så godt på den nye madrassen i den nye sengen!
Da er det bare å vente til natten kommer… Tror jeg skal vurdere sofaen, om Amanda begynner på samme måte i natt *gjeesp* Jeg er for gammel til å ikke få sove om natten.
Markiseduken ga ikke noen lyd, men kjente at det ga en litt annen «følelse» i sengen selv om det var et laken over der, og Amanda er jo en frøken som er litt «vet hva hun vil ha», prinsessen på erten…………………

Jeg antar at problemet med hundesengen/madrassen er løst, jeg håper ihvertfall det! Hadde vært litt «kjedelig» om hun ikke ville ligge på den nye madrassen/nye sengen.

På flyttefot

Vi dro «mannsterke» nedover dalen for å kjøre flyttelass i dag, Amanda var selvsagt med.
Amanda er egentlig med på det meste vi er med på, At hun kan være alene i mange timer om hun «må» er kanskje vanskelig å tro, men det kan hun. Samtidig er det jo greit å ha henne med når hun kan være med, og er stort sett veldig greit å ha henne med også.

En eller annen «smart» person foreslo vi skulle starte tidlig i dag, slik ca syv… Så da alarmen på klokken min begynte litt før seks tenkte jeg nok noe mindre pent om den personen. Men på slaget syv var vi på veien, og var hjemme igjen ti timer senere, puh!

Når man har med barn på slik, så er det lett for at de kan finne på noe… T syntes det var en veldig god idé å sitte på en sofa på tur oppover, og da ble det ikke så trangt i bilen heller…

barn i henger

 

 

Jeg fikk lurt meg fra litt (egentlig ganske mye når jeg tenker meg om, men da fikk jeg sneket meg opp til barnebarna 😀

barn og sibirkatt

 

 

Jeg klarte det kunststykke å gå forbi det minste barnbarnet flere ganger uten å se henne, jeg trodde hun lå på et annet rom, og så lå hun i stuen i bagen på barnevognen, i samme rom som oss, jaja, hun sover godt ihvertfall 😛
Ville ikke forstyrre henne med å ta bilde før jeg dro, så da blir det et bilde fra forrige gang vi var nedover

barnebarn

 

Og før jeg glemmer det, T hoppet selvsagt ut av hengeren før vi dro

barn henger

 

 

Nå er ihvertfall datteren med sin familie litt nærmere oss, og det er kjempeflott, samtidig som de er så langt unna at vi må planlegge litt for å besøke de, det er også litt greit, ihvertfall for de 😆

Nå er det tid for middag, blir Gyros til middag, og frokost i morgen…