Når vi bestemte oss for å på tur i helgen så var det en eneste cache jeg skulle ta. Helt tilfeldig kom jeg inn på en cache på kartet tidligere i uken, i det området vi hadde vært i forrige helg.. Man måtte gå til cachen, men det skulle være helt greit å gå, ca 1/2 time hver vei. Jeg tenkte at det måtte være perfekt for en fin kveldstur om fredagskvelden, om vi kom der da. Det kom til å være mørkt, men man har da hodelykt (med elendige batteri!)
Fredagsskvelden kom, og vi dro avsted, med cachen som mål. Vi kjørte ned til Alvdal, innom å spiste på Jafs, og kjørte til bommen der veien til cachen starter.
Cachen ble lagt ut i 2008, og siste nettlogg var i 2013, den var logget 12 ganger siden 2008, så denne måtte vi ta!
Må innrømme at det kommer litt mer iver og spenning når det er snakk om «slike» cacher, det første og største spørsmålet er da: er den der?
Jeg hadde nok forberedt meg litt på at vi kom til å gå «forgjeves», men da hadde vi fått en fin kveldstur, ikke så verst bare det.
Vi parkerte ved bommen, hadde på oss ytterklær og Amanda tok på seg selen.. så trasket vi i vei. Det var veldig fin vei oppover der, og Amanda vrikket seg i vei.. hun var usedvanlig målbevisst. Heldigvis var det drikkestasjoner for hunder oppover veien

Det blåste litt, og var småkaldt. Det ble litt snø i luften, og så kom tåken, skikkelig fin stemning..
Vi nærmet oss, og jeg kjente spenningen steg. Kom fram til stedet cachen skulle være, og sirklet oss inn.. plutselig så så jeg cachen, den var så enkel som stjernene sa, 1 stjerne. Nesten litt for enkel, alle kunne se den, så ble litt i tvil om den lå på riktig plass, men la den på det stedet jeg fant den.
Jeg logget bare raskt, og glemte å sjekke hvem og når det var logget før meg, men er nokså sikker på at den var logget etter 2013. Var skrevet med blyant, så var ikke så tydelig å se. Og jeg var litt opptatt av å få signert så vi kom oss tilbake til bilen. Nå i ettertid så synes jeg bare det var veldig fin stemning der.. men om kvelden midt i skogen så syntes jeg vel ikke at det var bare koselig..

For de interesserte så er det GC1EFCK

Når vi kom nesten tilbake til bilen så tok jeg et nytt bilde, se hvor god hodelykt Tore har.. Jeg hadde også med min ( den er ikke like god, men god nok, spesielt om den har batteri.. gjett hvem som hadde glemt å kjøpe batteri? ) Men jeg hadde bare litt dårlig lys.

Vi kom oss nå nedover igjen, kjørte litt «lenger» og overnattet.
Dagen etter (i går) så oppdaget vi at vi kjørte jo forbi Hessdalen.. tok meg litt å komme på hvorfor navnet syntes så kjent.
Vi konkluderte med at det måtte jo bare være en cache der, og vi stoppet for å sjekke, joda, det var det, med det fantastiske navnet UFO!
Vi var litt i tvil om vi skulle kjøre tilbake og oppover, men så oppdaget vi at det var jo en kirke lenger inne der også.. og da var det bare å snu bilen, kjøre tilbake og oppover.

Det blir en del kirker, kapeller og lignende.. men det blir også utrolig mange togstasjoner, mange av de er nedlagt. Det er mange flotte stasjonsbygg rundt omkring, noen bor det folk i også. Ett av de vi kom til i går tror jeg ikke at det bor noen i, men det var da flott for det

Det blir en del merkelige situasjoner når man driver med geocaching, en av de vi lette etter i går måtte jeg under en trapp et par ganger, krøp fra ene kanten og under til andre.. trodde vi var veldig alene der.. men da vi gikk tilbake til bilen så oppdaget jeg plutselig at det kom en dame like etter oss, men pytt, jeg kjenner henne ikke.
Denne cachen var jeg litt oppsatt på å finne også, siden det var mange som hadde strevd litt, også folk jeg kjenner 😀
Det er litt morsomt å lese loggene, å se nickene til folk man kjenner, folk man vet hvem er, og folk man overhode ikke vet hvem er, men kjenner igjen nickene fra andre steder, også i loggene her i Skjåk. Er tydelig at mange drar både hit og dit pga denne hobbyen.

Jeg skremte opp en flaggermus i morges, når Tore etterlot meg alene på en stasjon.. Han måtte tilbake til cachen vi fant før stasjonen 😆
Så sto jeg der da, alene på en togstasjon med hodelykt, og håpet at alle rundt der sov.. Heldigvis kom Tore tilbake etter litt..

Vi kommer oss til veldig mange minnesmerker også, historiske steder, og flotte og spesielle steder. Det er utrolig lærerikt med en slik hobby, og vi har knapt nok begynt.. Det minner meg på at jeg er veldig etter med loggingen, har ikke begynt på forrige tur enda, så må ta et skippertak med logging i uken nå.

Et par bilder til (flere bilder i innlegget fra i går)

Amanda har som sagt også kost seg litt på tur, og finner seg veldig godt til rette både i bur og på gulv.
Jeg er så glad hun har skikkelig bur i bilen, og hun kan stå oppreist i det, sitte skikkelig og ligge så lang hun er.
Jeg vet det anbefales ikke for store bur i bil til hund, de kan jo bli slengt «veggimellom» ved en eventuell bråbremsing/kollisjon, men de må samtidig ha skikkelig plass når det er snakk om mange timer flere dager i strekk i bilen synes jeg. Samtidig som det er godt å kunne ligge rett ut utenfor buret også.
Amanda får ut av buret stort sett hver gang vi stopper for å ta en pause, spise litt osv.

Tror ikke jeg har gjort de helt store tabbene i helgen, hverken på den ene eller andre måten. Litt småtteri må man jo regne med..

Vi hadde stiv kuling over Dovrefjell på hjemtur i dag, det var ikke noe problem, men kjentes godt i bobilen, nesten så jeg satt å holdt meg fast 😛
Vi var hjemme igjen i god tid i ettermiddag også, veldig greit å slappe av litt etter en slik tur, man blir jo sliten..