Det rasles med sablene

Så rasler det i sabler igjen..

Det finnes en raseklubb for boerboel, og det finnes en forening. Foreningen ble laget av noen som var veldig misfornøyd med hvordan det var i raseklubben, ikke måte på alt som var galt.
Så da bestemte noen seg for å lage noe nytt og mye bedre, styre og ikke minst avlsråd skulle på plass, og det skulle jobbes for rasens beste.
Etter det har det vært en boerboel klubb og en forening. Med jevne og ujevne mellomrom har det blitt noe smågnissing og krangling, men vi kan kalle det diskusjon, det ser mye bedre ut.. Alle vet selvsagt best, alle vet mest, alle skylder på alle andre, osv.

Det som er litt pussig er at det ser ut som det ofte er de samme som starter diskusjoner, og de samme halene som henger seg på.

Nå har det vært rolig i lang tid, og det har egentlig sett ut som ting har roet seg, hva foreningen har drevet på med vet jeg ikke, men NBBK (norsk boerboel klubb) har hatt en veldig fin tone og atmosfære i lang tid på facebook gruppen sin. Det har vært arrangert treff, bedømming osv, og alt har sett ut til å gå bra.

Men nå begynner folk igjen å rasle, det siste er at flere (i begge «leirer») har funnet ut at det beste er at det er en klubb/forening, så alle kan dra nytte av ekspertisen osv. Noe som i utgangspunktet er en veldig god ide, hadde det ikke vært for at de starter drittkastingen igjen.
Hva er feil med folk? Skjønner de ikke at om man skal få samlet folk, få til en dialog og et godt samarbeid så misser man i samme øyeblikk man slenger dritt.
Normal folkeskikk, nettvett, diplomati og sunn fornuft er ord man bør bruke i slike sammenheng, da kommer man mye lenger, og får folk mye lettere med seg.

Når folk beklager at de må følge regler og nettvett så er det noe galt. Det bør være en selvfølge.
I hundemiljøer finnes både oppdrettere, valpekjøpere, hundeeiere og folk med stor interesse for hund. Skal det da være slik at man må tåle å bli hengt ut? Det er det faktisk folk som mener, samme hvor idiotisk det høres ut.

En sak har minst to sider, som oftest tre, «min side», «din side» og den «midt i mellom» der den siste som oftest er riktig!

Å ta part i en sak som en person surver og klager over på nett uten å ha noen annet innsyn i saken blir bare for dumt, men folk går i fella gang på gang.

Det hører ikke hjemme i en facebook gruppe eller på et forum å sitte å slenge dritt om andre.

Det hjelper jo mye å forklare barna om viktigheten av nettvett og mobbing, når man som forelder eller voksen person gjør det stikk motsatte. Er det greit for voksne å drive med mobbing på nett? Drive å hetse folk som ikke har mulighet til å svare? Og de fleste vet jo også at så fort man prøver å forsvare seg så kommer «halen» og alt blir mye verre.

Dette ble mye generelt, men ang BB og rasen så mener jeg at det er to veier. Ene veien er at man fortsetter som nå, og klubben og foreningen lar hverandre «styre på».
Andre veien, man slår sammen de to og starter på nytt. Og med nytt så mener jeg helt nytt, slår en strek over alt grums som har vært fra begge sider, får til styre, avlsråd og det som trengs av folk som ikke har vært innblandet i noe av spetakkelet, eller som driver personlig vendetta mot oppdrettere/privatpersoner.
Lag regler som alle må følge uansett om man er oppdretter, valpekjøper eller hundeeier.  Er man ikke villig til dette så kan man bare glemme å få til en klubb som skal være for de fleste.

Dette ble et pent innlegg, i forhold til hva jeg hadde tenkt å skrive, men jeg er rett å slett lei av at noen alltid må få til bråk, og som oftest med begrunnelsen «til rasens beste».

Boerboel er en kjempeflott rase, som fortjener mye mer enn alt dette bråket.

Oppdrettere som redder verden

En ting jeg aldri kommer til å bli, det er hundeoppdretter, eller oppdretter uansett dyr.
Nå er det katt og hundeoppdrett jeg har lagt mest merke til, kanskje fordi det er mest utbredt.
Det dukker stadig opp nye oppdrettere, og mange av de slår på stortromma, de skal avle på bare friske hunder, de skal tilføre rasen mye nytt, de skal ha bare friske valper, og de avler ihvertfall ikke pga penger.

Har man en frisk hannhund, parer den med en frisk tispe, ja da blir selvsagt alle valpene friske, noe annet er jo bare merkelig..

Samtidig er det som fersk og ny oppdretter veldig viktig å slå ned på de oppdretterne som har drevet noen år. Har man drevet noen år som oppdretter uavhengig av om det er hund, katt eller andre dyr, så må man nødvendigvis ha hatt sin del av valper, kattunger osv  som dessverre ikke vokste opp, noen vokste opp og ble syke, og noen døde eller måtte avlives pga sykdom.
.

Et tenkt eksempel, som fersk hundeoppdretter har man to kull på ett år. Ett kull på seks valper og ett på ti valper.
Etter ett år viser det seg at en valp fra det første kullet ikke vokste opp men døde, pga sykdom. To valper fra det andre kullet vokste opp, men måtte avlives pga sykdom før de var to år. Dette er noe som er veldig reelt, men det ser dårlig ut statistisk sett.

Har man drevet på som oppdretter mange år så vil man vanligvis ha hatt sin del av oppturer og nedturer. Ikke alle avlsdyr viser seg å være så bra som man trodde, noe som dessverre ikke alltid viser seg før det er «for sent», og det er en del etterkommere. Tar man bare antall syke etterkommere isteden for å se på helheten kan man få til mye interessant…

Selvsagt finnes det oppdrettere som aldri skulle vært oppdrettere, men de fleste tenker på dyrene og vil det beste både for foreldredyrene og etterkommerne.
Er man som f.eks valpekjøper uheldig å få en valp/hund som blir syk, som kanskje må gjennom operasjoner og behandling som koster penger og tar tid så er det vondt. Går det så langt at hunden må avlives pga sykdom eller skade så er det vondt. Men det hjelper ikke å være usaklig, og det hjelper heller ikke å komme med urealistiske krav mot oppdretter.

Det snakkes så mye om kommunikasjon, men det blir sjelden noen bra kommunikasjon eller oppfølging om man går i angrep og kommer med beskyldninger som ikke henger på greip.
Man kommer som oftest mye lenger med å være saklig, og holde seg til fakta.
Å  skrive med store ord, og slenge med fingrene på tastaturet over alt på nett om den slemme oppdretteren hjelper jo mye..

Men når man kjøper et dyr så må man ha i tankene at ting kan skje, både sykdom og skader. Den rasen som er 100% frisk finnes ikke, har aldri vært og kommer heller aldri til å komme, samme hva folk ønsker.

Mange raser er utsatte for spesielle sykdommer eller skader, selvsagt vil man helst ha ned prosenten mest mulig på antall tilfeller, men å få det helt bort det går ikke, samme hva nye oppdrettere tror.
En annen ting som er interessant er at det er mange «nye» sykdommer og plager på hunder nå «i dag». Her kunne jeg skrevet mange sider om sykdommer, mat, foring, miljø, oppvekst osv,  Hvor mange hadde f.eks allergiske hunder for 30 år siden.

En av grunnene til at man har forsikring er for å dekke opp hva som kan skje, og for at man skal kunne la dyret få den behandling det trenger og har behov for, uten at man trenger å bekymre seg for hva det vil koste.

Får man som oppdretter problemer med for mye drittkasting har oppdretteren ofte bra dyr og/eller er en stor konkurrent, det slår sjelden feil.

Jeg forstår egentlig ikke det store behovet for å skrive og slenge så mye dritt om andre oppdrettere, om det er så galt som mange vil ha det til. De starter jo bare sitt eget oppdrett og kan la tiden jobbe for seg. Da vil de innen kort tid redde rasen, og få bare friske og raske dyr.

Å møte seg selv i døra kan bli en interessant opplevelse etter noen få år, men da er det selvsagt en annen oppdretter som er skyld i at døra sto der..

 

 

 

Vurderinger for og imot

Nå synes jeg Amanda har gått lenge nok med innbilt drektighet, og at hun har det galt nok. Jeg hadde vel aldri trodd at det kunne bli ille, og enda er det sikkert noen som har det verre..
Hun har vel snart alt av symptomer, jeg blir like forundret når jeg sjekker om det er normalt med «ditt og datt» ved innbilt, og joda det er det.
Jeg vet jeg «klagde» tidligere når hun hadde innbilt, og mener jo at noe må man rekne med, både for hund og eier. Det går jo over, og er bare et par ganger i året. Men det var før denne gangen.. Amanda har det ikke godt, og ikke forstår hun så mye av hva som skjer heller ser det ut til.
Jeg vet jo hva man kan gjøre selv for at det skal gå raskere over osv, men det ser ikke ut til å noe virkning.

Mer mosjon og trim? Har ikke noe å si ser det ut til.

Mindre mat? Det hjelper kanskje, men Amanda hopper over måltider av seg selv plutselig, og det har vel knapt nok skjedd noen gang. Nå er ikke det noe jeg bekymrer meg så mye for uansett nå, hun tåler å gå over noen måltider.

Medisiner? Det har jeg ikke lyst til å gi henne, ikke vet jeg akkurat hva som finnes og som hjelper mot hva heller, så det er noe som skal sjekkes. Har hørt om negative bivirkninger som økt fare for kreft osv.

Kastrering? Det har jeg heller ikke lyst til, men har det i tankene..
Løpetiden til Amanda er jo veldig grei, den varer ikke lenge og hun blør lite. Ikke blir hun noe særlig påvirket av den heller, ikke negativt ihvertfall. Så løpetiden er ikke noe som kan forsvare kastrering.

Kos, kjærlighet og omtanke, det er noe som virker der og da ihvertfall.

Jeg tar konsekvent bort alt som Amanda finner og tar med i sengen. Til og med tyggebein er fjernet, da de også ble til «valper». Heldigvis går det greit å fjerne «valpene», Amanda ser bare på meg..

Jeg kan for lite om både innbilt og alternativene som er, nå synes jeg nesten Amanda har gått fra noe som har vært «ok» tidligere, til noe som er hakket for mye og sterke symptomer. Og blir det verre for hver gang? Hos Amanda har det blitt det ser det ut som, og jeg ser ikke for meg at det kan bli så mye verre.

*Sukk*

boerboel innbilt drektighet

På husjakt

Vi tenkte vi skulle gå en liten tur i dag, mye pga vi gikk en lang tur i går, og at det var samme iskalde været. Turen ble lenger i tid en den i går (som jeg og Amanda gikk) men tror den vi gikk i går var lenger på kilometer. Nå er jeg uansett mer opptatt av tiden enn lengden på turen, synes det er viktigst, og at turen er fin.

Amanda var ikke så lysten på å gå tur i dag, hun stoppet opp flere ganger og var liksom ikke i turhumør.
Men vi gikk nå, men mange pauser.. minner meg om turer med små barn..

Første pausen

boerboel

 

 

Så gikk vi videre, og da kom vi over noen hus.. eller det som kanskje har vært hus.. Jeg har jo gått der mange ganger og ikke sett restene etter bygninger eller hva det kan være. Nå var det to tydelige «husrester» men Tore mente det skulle være tre, han har sett de før, på en annen årstid. Jeg skal ihvertfall oppi her igjen til våren når det blir bart.

Tore og Amanda sitter ved døråpningen til ene «huset», og et annet «hus» er oppe til høyre

gamle hustomter

 

 

rester etter gamle bygninger

 

 

Så gikk vi videre, så ferske dyrespor denne gangen også, men nå var det ikke skummelt..
Det er jo veldig greit med mye dyr i skogen, de tråkker opp stier som man kan gå der snøen er dyp, kan bli en smule trangt om man møter på de som laget stien..

dyretråkk

 

 

Etter å gått litt til så stoppet vi opp, og så plutselig oppdaget jeg noen som bare ruslet forbi nedenfor oss. Vi gikk etter, og oppdaget 4 hjort (jeg så bare 3). Dessverre så oppdaget de at vi hadde sett de, så da forsvant de.
Like etterpå kom vi rett på soveplassen til de, de lå på en rekke, og var litt morsomt å se. Er ett foran Amanda, Tore står mellom to, og så er det ett bortenfor der igjen. De stemte veldig med de fire hjortene lenger oppe.

liggeplass til hjort

 

To av liggeplassene

hvilested til hjort

 

 

Men nå begynte det å bli såpass kaldt at det var greit å vende snuten hjemover. Vi måtte gå tilbake litt før vi gikk nedover, og da ble det så mye snø at Amanda frivillig gikk bak Tore et stykke, slik at hun fikk gått i sporene hans.

hund som går bak

 

 

Når vi kom hjem var nok Amanda både kald og sliten, så var godt å ligge framfor dynen ved ovnen og få i seg varmen litt.

Hund og blogging

I går satt jeg å så gjennom noen bilder, og oppdaget at det er 2 år siden Amanda kom her, nå i disse dager. Nå burde jeg jo selvsagt sagt at det har vært en fantastisk tid, den har gått så fort, skulle hatt den opp igjen osv.
Det gjør jeg ikke!
Jeg er så glad Amanda er to år, og synes hun har blitt en fantastisk fin hund. Amanda ett år siden og Amanda i dag er nesten to forskjellige hunder. Mye er likt, men veldig mye er forskjellig. Det er nesten så jeg kan si at jeg forstår de som omplasserer, selger eller gir bort hunden før den er voksen.
Nå tror jeg at boerboel er hakket «verre» enn mange andre raser, ikke pga størrelsen men pga en utrolig stahet som mange har. Det blir ikke alltid borte når hunden er voksen heller…
Men, jeg synes det er mye enklere å forholde seg til en sta voksen hund, enn en sta valp/unghund.
Jeg har aldri tenkt tanken om å gi opp, men det er fordi jeg vet hvordan valper og unghunder kan være. Jeg vet også at hunder ikke er voksne når de er ett år, er der mange får sitt første sjokk.
Noen er så «heldige» at de har en enkel og ukomplisert valp og unghund, til og med jeg vet at de finnes, men det er ikke noe man bør forvente når man kjøper seg hund. Veldig mange hunder er ikke voksne mentalt før de er to år, en del ikke før de nærmer seg tre år. Og det kan bli noen lange år om man ikke er forberedt på det.

Amanda kom her midt på vinteren, og etter det jeg husker var det kaldt hele resten av vinteren. Det var nok ikke det, men var mye kalde perioder (–> -30) Det var nok ikke beste tiden å ha en boerboel valp på, men det gikk likevel forbausende bra.
Jeg ser så absolutt fordelene med å få valp om våren/sommeren, men det var heller ikke så dumt å ha en litt gamlere valp når våren kom, og vi fikk vært mer aktive pga alderen osv.
Jeg var jo så heldig at jeg hadde en jobb jeg kunne bestemme arbeidstiden min nesten selv på, noe som gjorde alt veldig enkelt i forhold til hjemme alene og alt dette. Å slippe å stresse med alene hjemme trening osv var gull verdt for oss, men vi har nok gjort Amanda til en gedigen kosehund.

Ikke noe bestemt jeg vil med alt dette, og alt har jeg skrevet tidligere også, men når jeg så de bildene av Amanda som liten valp var det første jeg tenkte «det var to lange år» 😆
Og så stikk motsatt av hva mange andre synes om valpetiden.

Det er ikke bare Amanda som har vokst på disse to årene, bloggen har vokst sakte, jevnt og trutt, og med noen små hopp..
Siden jeg valgte å blogge om noe som kanskje ikke er så populært i «bloggverden» så kommer nok ikke bloggen til å bli slik stor «stor», men jeg er tilfreds så lenge jeg har et sted å skrive ned stort å smått.
Ikke «kan» jeg å skrive heller, ser jo at mange innlegg blir litt rotete og merkelig formulert, men det er jo slik jeg er, og skulle jeg skrevet den annerledes hadde den ikke blitt «meg». Selvsagt liker jeg at folk leser bloggen, er glad for alle tilbakemeldinger på kommentarer, meldinger og mail.

Jeg skrev at bloggen har vokst sakte og jevnt, jeg har jo hatt den siden 2011, det er lenge det.. Og jeg synes fremdeles det er like morsomt, og siden i høst (2013) så har bloggen blitt litt større, og stabilisert seg på et litt annet tall enn tidligere, noe som selvsagt er veldig morsomt, og det gjør det jo ikke mindre moro og spennende å fortsette å blogge.
Jeg kommer til å fortsette på noenlunde samme måte og innhold.

Jeg liker å lage mat, så det kommer til å fortsette komme innlegg om mat jeg liker veldig godt, har allerede flere innlegg i tankene, må bare huske på å ta bilder osv når jeg lager maten. Det blir ikke noen matblogg, men litt slik nå og da ettersom det passer.
Håndarbeid har jeg (hittil.. ) skrevet lite om, men det har vært desto mer populært det jeg har skrevet. Steg for steg og bilde for bilde hvordan man strikker ull-labber har vært en stor suksess.
Har et håndarbeids-prosjekt liggende.. det er nesten ferdig, og har ligget i en pose siden før jul.. Får se om jeg får det ferdig en dag, det passer perfekt til bloggen..

Noe jeg har skrevet litt om som det kommer til å bli mer av er geocaching. Hadde det ikke vært for bloggen hadde jeg ikke blitt kjent med og møtt Kjersti, og hadde nok heller sannsynligvis aldri begynt med geocaching.

Og det kommer til å bli mye hund, veldig mye hund 😀

 

Januar 2012

boerboel valp

 

 

Januar 2013

boerboel 1 år

 

 

Januar 2014

boerboel

Trimtur

Ble et fantastisk turvær i dag, kom litt snø i går, og i dag var det -9 grader, snødde litt og stille vær. Da var det bare å kle på seg og komme seg på tur.
Tore jobbet så jeg og Amanda gikk alene, og ofte når vi går alene så «trener» vi litt mer, siden vi ikke har så mange å snakke til.. vi har mer en nok med å puste..
I dag kom vi ikke langt oppi skogen før vi hørte at det kom noen, her er det så små forhold at jeg hørte på stemmen at det var ei fra nabobygda som kom. Jeg hørte hvem det var med det samme Amanda så hundene, så var ikke noen vits i å late som ingenting til henne, men vi sto noen meter fra (de så ikke oss :p) så Amanda klarte seg med et par hyl, før jeg fikk henne med videre. Hørte såvidt at hunden(e) svarte, tror Amanda ble forbauset, for det pleier ikke å skje at dyrene hun ser eller møter sier noe tilbake. Men når vi kom oss i fart igjen så var alt glemt.

Det var bare så flott å gå i dag, jeg hadde som mål å gå rett opp til «avsats» to i Aursjoveien, og være ute minst 1 1/2 time, helst 2 timer. Vi måtte gi oss nedenfor målet, ble så dyp snø at vi fikk problemer, og Amanda skal ikke gå mye i slik snø. Men vi fikk vært ute ca 1 t 45 m, så sier oss veldig fornøyd med det.
Når vi skulle ned igjen så kom vi til et sted jeg hadde likt å sett hva som var under snøen.. det ble plutselig brådypt, jeg gikk ned i snøen til rumpa, var noen meter fra til skogkanten på andre siden, så vi fikk «berget» oss dit. Amanda bykser og «flyter» litt bedre enn meg, jeg ble totalt overrumplet der jeg to. Det var ihvertfall ikke noe vann, siden jeg ikke ble våt.

Hadde med litt tørrfiskbiter, så Amanda fikk trent litt på leting imellom, greit å kombinere flere ting.
Amanda så ikke mye sliten ut når vi kom hjem, var like «lett» og spretten, men når vi kom inn og hadde hatt «av oss» så gikk hun på rommet og la seg i sengen sin. Hun var framme igjen et par ganger, men gikk tilbake til sengen.
Må innrømme at jeg kjenner det godt selv også, så tror jeg skal høre om muligheter for litt massasje i kveld 😀

Vi så forresten to nydelige hjort nå en kveld, vi oppdaget de på en høyde ovenfor oss i skogen når vi var ute å gikk tur. Og av en eller annen grunn så valgte de å komme ned og krysse framfor der vi gikk, og opp på andre siden. Amanda sto som paralysert, helt til de hadde «krysset», da våknet hun, og hylte! Det tok litt å roe henne ned, og vi måtte jo fram å krysse sporene for å komme videre (og hjem) da var hun ivrig, snakk om varme spor.

Ble jo selvsagt noen bilder, de flotteste.. er på fb.

Går man under busker får man snø på toppen

boerboel

Ikke helt tilfreds, siden hun hørte noe borte i skogen hun ikke likte, ikke fikk hun lov å sjekke hva det var heller, siden jeg ikke er spesielt modig av meg..

boerboel

Det var «såpass» kaldt at det ble litt rim etterhvert.

boerboel

Stemning 🙂

boerboel

Det skal bli kaldere, så jeg er spent på hvor mye. I dag gikk det veldig greit, men var ikke spesielt kaldt heller.

Jeg driver på med middagen, noe jeg ikke har laget på jeg vet ikke hvor lenge. Er veldig spent på resultatet, både utseende og smak. Bilder kommer, om det ikke blir for galt..
Ha en flott lørdagskveld 🙂

Litt små vaner i hverdagen

Har skrevet såvidt om det tidligere, Amandas forkjærlighet for sengeklær, og da spesielt mine :/
I går når jeg skulle skifte på sengen vår så oppdaget jeg et hull etter Amanda på dynetrekket (det som jeg skulle skifte til..) og tenkte hvor dumt det var at hun var slik, og litt irriterende å stadig måtte huske på å ta vekk dynen fra sengen hver dag. Så tenkte jeg litt videre, hun er jo alene en hel arbeidsdag, hun gjør ikke noe annet galt, ikke engang de gangene hun har hele huset for seg selv. Det er det ikke alle hunder som kan, vi har vært gjennom det selv, så vet hvordan det kan være. Så det å fokusere på det positive isteden for det negative kan være lurt. Og hva betyr vel noen sengeklær i ny og ne… (Amanda burde skaffe seg en sengetøysponsor!) Vi fikk jo skiftet til helt nye dyner på soverommet i vinter, der min forøvrig allerede har et hull..

Hjemme litt tidligere fra jobb i dag, og ser hvilket vanedyr Amanda er, hun er litt trøttere enn vanlig.
Hun har også en vane med at hun ikke bryr seg om den første som kommer inn, eller første og andre om det er tre, er alltid «sistemann» inn som får første hilsen, hun brøyter seg bare forbi de(n) første. I dag var det jo bare meg, og Amanda tittet stadig bak meg selv etter jeg hadde lukket døren ut til gangen, hun så tydelig etter Tore. Men så jo at det ikke kom noen flere, så da måtte hun bare godta at det var bare meg.

I dag som ellers ble det selvsagt Amanda som fikk mat først.. Har funnet ut at maten hennes tar kortest tid å ordne.. Jeg ordner alltid frokosten til henne kvelden før, og da ordner jeg ofte kveldsmåltidet også, slik at det står klart i kjøleskapet, og da er det bare å servere maten.
Maten vår bruker vi som oftest lenger tid på, og denne uken har vi spist middag fire av fem kvelder, selv om det har blitt middag halv ti på kvelden et par ganger. Prøver å planlegge slik at jeg vet hva jeg skal lage på forhånd, igjen..

I dag har det snødd litt, så er så nydelig ute, skal prøve å få gått en lang tur med Amanda i helgen, og håper det ikke blir for kaldt. Er vi heldige kommer ikke kaldværet før etter helgen.

Skal få med en oppdatering ang «hundemadrassen» i helgen også 🙂

 

boerboel

Lydighet og småplukk

Jeg og Amanda trente i kveld, det gikk hardt utover tærne mine.. Amanda er veldig flink og ivrig når vi driver med lydighet, når hun vil.. Hun har egentlig alltid vært flink, så lenge det ikke er noe som forstyrrer!
Vi får bare drive på, kanskje en dag..
Men i dag ble hun litt ivrig til å begynne med når jeg sa «hit», og med glatte gulv så ble det jeg som ble bremsen hennes et par ganger. Jeg er litt i overkant redd for ene foten min, så jeg la inn en endring etterhvert.

Etter vi var ferdige kom jeg på at jeg skulle hente brettet (dog brick) hun har (er vel egentlig Kaos sitt, men det er her) Nå har hun ikke prøvd det brettet på bortimot et år tror jeg, husker faktisk ikke når hun brukte det sist. Og denne gangen var hun veldig flink, brukte bare snuten for å dytte lukene til side.

Etter hun var ferdig med brettet puttet jeg en pølsebit i den nye leken hennes, så da ble hun opptatt litt til. Etter en stund så det ut som hun ble lei, og hun la seg ned for å vente til pølsebiten skulle komme ut selv..

boerboel og bionic bone

 

Det hjalp ikke så da var det på’n igjen

boerboel bionic bone

 

Til slutt «måtte» jeg hjelpe henne, så da ble alle tilfreds 😛

Amanda bruker denne leken på samme måten som kongen hun har ser det ut til. Så derfor får hun ha den liggende på gulvet til vanlig (om den ikke er til vask, jeg putter den i oppvaskmaskinen en og annen gang).
Amanda kan jo slike ting, Kaos derimot.. Kaos fikk jo maken til jul, og han ble visst veldig glad i det, litt for glad, såpass at han ødelegger det om han får drive på med det selv, huffhuff 😆

Jeg har bestilt noen cacher og travel tag (bug?) i dag, og gleder meg helt utrolig mye til det kommer. Blir nok ikke å vente til våren med å legge ut.. Kommer til å legge ut flere slik etterhvert, både noen enkle og greie, og så håper jeg å få lagt ut noen som er litt mer vrien. Får se på det litt etterhvert, men siden det er så få i områdene her, så er det greit å ha noen forskjellige, i tilfelle andre blir interessert.. Om ikke annet så får jeg vente til sommeren før noen finner de.

 

Demping og språk

Dempende signaler hos hund er noe som er veldig interessant, både å lese om og se i virkeligheten. Dempende signaler er hundens «språk», og noen er veldig tydelige og greie med sine signaler, andre ikke like tydelige.

Noen av de mest «vanlige» dempende signaler til hunden er gjesping, logring, slikking, gå i en bue, legge seg ned, gå ned med framlabbene, stoppe helt opp og stå rolig, snu seg vekk, snu hodet til siden, blunker, snuser i bakken mm.
Dette er jo ting hunden gjør «hele tiden» og helt uten mål og mening mener mange. Joda, det er det. Alle hunder gjesper, logrer legger seg ned osv, men om man vet hvordan en hund demper så er det ikke tvil.

Det er skrevet så mye om hvordan og hvorfor «alle» steder, så søk på dempende signaler,  så kommer det opp mye interessant, (så «slipper» jeg å skrive opp igjen det «alle» andre har gjort, og du får lest mye om det) Det finnes også en del bøker som tar for seg emnet.

Hunder bruker de dempende signalene i forhold til andre hunder, folk og seg selv. Er mange som ikke er klar over at hunden demper seg selv i noen situasjoner, men om man vet om det og følger med er det ofte veldig godt synlig.

Man kan si hva man vil om hundedressur og hvilken metode som er bra og/eller best, men hundens egen måte å kommunisere på er ikke så verst.

Jeg kan ikke «skryte» av at Amanda er kjempeflink med dempende signaler, men hun demper noe.
En som kan demping er Kaos, han har et fantastisk språk, det er veldig fascinerende å se på han.
Amanda har egentlig vært «flink» til å «lese» Kaos hele tiden, selv om hun bøller med han.

jamthund

Et «annet» språk hunden har er knurring, noe som for veldig mange blir sett på som veldig negativt. Jeg vil påstå at knurring også kan være  det motsatte (jada, jeg har lest/hørt mye om det så skal ikke påstå at det er noe jeg har funnet på eller lært uten videre) En hund som knurrer er ikke sint (vel, den kan jo være det, men det er ikke det den i utgangspunktet er), knurring er hunden sin måte å si fra på.
Å «ta» (straffe) hunden når den knurrer uten å vite noe om hvorfor hunden knurrer kan på sikt bli katastrofalt, fordi hunden da «mister» en måte å si fra på, og da kan gå rett på i angrep (bite) i stedet, noe som de fleste vil være enige i er litt verre enn knurring.

«Man presser en hund opp i en situasjon som den ikke liker eller kommer over hunden i en situasjon den blir presset –> hunden knurrer (den sier fra at den føler seg presset og vil ut av situasjonen)–> hunden blir straffet pga den knurrer –> dette gjentar seg en eller flere ganger i lignende eller forskjellige situasjoner –> hunden lærer at den ikke skal knurre –> hunden går direkte i angrep og biter –> eieren forstår ikke at hunden har bitt –> hunden blir avlivet»

Nå vet jeg at mange er veldig uenig med meg i mye/alt av dette, noe som er helt greit. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er riktig i alle tilfeller, eller at det alltid er en oppskrift å følge. Jeg har alltid sagt at jeg «plukker» litt fra flere steder i oppdragelse og dressur, veldig avhengig av hvordan hunden og situasjonen er.
Jeg har heller ikke opplevd at noen av hundene vi har hatt har knurret mot meg, så derfor vet jeg ikke 100% hvordan jeg hadde reagert om det hadde skjedd, men jeg håper jeg hadde klart å lese situasjonen.

 

Varsling

Etter turen vi gikk i går var jeg både stiv og støl i dag, så da ble det en rolig dag. Amanda har ligget å sovet hele dagen, bortsett fra når det har kommet folk her.
Datteren min har flere ganger prøvd å forklare Amanda at hun ikke trenger å varsle om en person går ut, blir ute i 30 sekunder for så å komme inn igjen. Til slutt ser det ut som Amanda har forstått dette.
Da hjalp det jo veldig mye at ene sønnen kom innom i dag, gikk ut, og så kom sønn nr to 30 sekunder etterpå. Kan trygt si Amanda ble litt forbauset, og synes nå at datteren her er litt dum!
Ellers klarte flere å komme inn her i går kveld, og helt inn på kjøkkenet der jeg og Amanda var uten at Amanda merket noe, det er vokterhunden sin. Nå var hun litt unnskyldt akkurat i går kveld da, siden jeg åpnet noen pommes frites pakker, det vil da si at Amanda får sin pommes frites, og mens hun venter sitter hun veldig pent og er konsentrert, da kan hun jo ikke la slike småting som at folk kommer forstyrre seg…

Jeg laget dessert i dag, suppe.. Kan vel trygt si at det ble totalt mislykket, er noe med dessert og meg som sjelden klaffer. Men trøster meg med at jeg som oftest liker middagen  bedre enn dessert 😛

Er jo bare først i januar og lenge til vår og sommer, men mye må jo planlegges. Tore fant ut hvor Amanda skal være i Nano og noenlunde hvordan vi skal sikre henne når vi skal ut på tur. Det var ikke så enkelt, ett av problemene er størrelsen på Amanda.. Skal legge ut bilder etterhvert som vi får det ferdig til våren.

Nå er det tid for middag her 🙂

boerboel

 

boerboel