Jeg gikk tur med Amanda i dag, og tenkte det kunne være moro å ga samme turen med Kaos senere på dagen. Spesielt siden Amanda virkelig var på tur i dag, hun hadde ikke dårlig tid, det var som å ha med sirup på tur.
Det skulle markeres, luftes, snuses, lytte, se og alt annet, så kunne vi gå litt imellom alt det der. Det hjalp jo ikke at det blåste heller, til mer lyder ble det av det. Jeg måtte både «dulte» til henne så hun gikk, og mase for å få henne til å komme etter meg.
Hun var ikke vanskelig slik egentlig, bare det at hun hadde så veldig god tid, og var like blid.
Så var vi bedt bort på middag, og det var jo midt i blinken 😀
Tok bildet før salatbollen kom på bordet, den kom etterpå 🙂 Biff er aldri feil. Amanda var med og oppførte seg helt ok… Hun fikk til og med smake litt biff, litt potet og litt salat.
Så etter vi kom hjem fant jeg ut at ja da går jeg og Kaos på tur. For en tur! Etter vi hadde gått litt oppover så jeg det kom noen på tur nedover, med hund. Det er jo ikke noe problem å møte andre hunder med Kaos, uansett hvilket kjønn det er. Men er jo greit å passe på at hundene ikke blir for nærgående for det, vet jo aldri hvordan den andre hunden er. Da de skulle passere oss, så gled jeg på isen (med hjelp av Kaos) , så da satt jeg der da, på båndet til Kaos. Så det var egentlig bare å sitte rolig til de hadde passert 😆
Vi fortsette turen etterpå, og det gikk bra unna. Men så kom vi på toppen… og etter å ha gått bortover litt skulle vi nedover igjen. Da startet trøbbelet, trodde ikke vi skulle klare å komme oss nedover igjen alene. Kaos drar, og ikke så rent lite heller. Oppover og bortover er det ikke så stort problem, men nedover på speilblank is… Jeg vurderte et øyeblikk å ringe mannen, så han skulle «redde» oss, men fant ut at det var da for galt, selv om det var fristende. Så vi strevde oss nedover centimeter for centimeter, og sto rolige lange tider av gangen.
Jeg kommer nok ikke til å ta med Kaos på noen som helst tur som innbefatter å gå nedover de første årene, eller så lenge jeg husker denne turen.
Amanda er ikke så voldsom flink til å gå i bånd på tur uten å dra litt hun heller, men hun er en drøm å gå med i forhold til Kaos. Så skal jeg ikke nevne marerittet med å møte andre hunder med henne på tur, denne gangen.
Vi har forresten vann igjen, en «reserveløsning» til sommeren kommer og det tiner opp igjen nedover fra brønnen vår. Må si det var en fantastisk følelse å se vannet komme når man skrudde på vannkranen igjen.
Det er veldig lite vann i elven for tiden, det er bare å tusle over på andre siden her mange steder. bare så synd den fylles helt opp og litt til i løpet av våren.
Slik er den nå
Skjåk tror jeg er det eneste stedet (eller ihvertfall ett av de få) der nord er vest, og sør er øst. Den var ikke så enkel 😉 Og tror nok at det kan bli noen forvirrede personer og episoder av det.
Og da er det vel heller ikke så rart at jeg har store problemer med å orientere meg, slik til vanlig. jeg kan gå meg bort hvorsomhelst.
Boerboelheidi 
