Munnkurv

Når Skye var yngre (som om hun er så gammel nå..) så tenkte jeg et par ganger når vi gikk tur at det hadde vært veldig fristende å brukt munnkurv når vi gikk tur. Mange steder vi går er det en del dritt etter andre dyr (slik er det i skogen og på fjellet, fint lite å få gjort noe med), og det synes tydeligvis en del hunder smaker helt fortreffelig. Jeg synes ikke så mye om en hund som skal kaste seg over alt slik, og tanken på munnkurv streifet meg. Heldigvis gikk det seg til etterhvert, og nå nøyer Skye seg som oftest med å snuse på slik. Jeg hadde nok ikke gått tur med munnkurv på Skye, men forstår de som gjør det om hundene blir veldig syke av det de spiser på tur.

Jeg kjøpte første munnkurv til hund for mange år siden, til Amanda. Det var bare for å ha den «i tilfelle». Hun brukte den aldri annet enn når vi trente på å bruke den, og det tok jo en stund.
Dessverre så er som oftest første tanke hos mange at en hund med munnkurv er farlig. Både om de møter en med munnkurv eller ser på bilder av hund med munnkurv.

Jeg fant ut at det kunne være greit å kjøpe for å ha, og trene på at hundene brukte de. Når jeg kjøpte to så var det for å se hvem som var best, og vi hadde jo to hunder. Det gikk forbausende enkelt å ha på munnkurv på både Jen og Skye, i forhold til den gangen jeg skulle prøve på Amanda 😅 Hun måtte jeg bruke en del tid på selv om jeg brukte godbiter. Med Jen og Skye så tror jeg ikke jeg hadde trengt å bruke godbiter i det hele tatt, de bare godtok det.
Nå kommer jo Skye og stiller seg opp så fort jeg tar fram munnkurven, så det er ikke tvil om at hun ser på det som veldig greit.
Jeg ser ikke helt når vi skal få bruk for den, men om det skjer så vet jeg at munnkurven i seg selv ikke er noe hun synes er skummelt.

Vi sjekker mye på hunden nå og da, både for å se at alt er i orden, og for at det skal være greit med det om man skulle trenge det en gang.
Kloklipping synes Skye er fantastisk. Såpass at da vi hadde både Jen og Skye måtte jeg snakke skikkelig til den som satt å ventet. Det kom jo labber både her og der for å bli klippet, luksusproblem. Jeg mistenker at brødskiver med blåbærsyltetøy er noe av grunnen 😊
Ører og munn blir sjekket, labbene blir tatt på og undersøkt (det var veldig greit når Skye måtte til veterinæren og sjekke noe under en fot for en tid siden). Jeg har tatt tempen på Skye, helt greit det også, heldigvis hadde hun ikke feber.
Skye er ikke like glad i at andre tar på henne, men det prøver vi å jobbe med. Gikk forbausende greit hos veterinæren da hun var der sist gangen pga labben. Så trening tror jeg er løsningen på mye. Men uansett kan den dagen komme at vi har en situasjon der Skye trenger munnkurv, og da er det greit at hun har bare positive opplevelser med den på forhånd, og ikke må ta den på under en negativ opplevelse.

En skummel hannoveransk viltsporhund 😄

Disse to munnkurvene synes jeg er veldig like i måten de er laget. Ingen av de er skikkelig regulert på bildene her, men jeg synes nesten den fra baskerville sitter litt bedre.
Begge munnkurvene har bånd over hodet, noe jeg synes virker tryggere.