Avlsplaner

Allerede i fjor, etter utstillingen på Sunndalsøra fikk jeg et par spørsmål om vi skulle avle på Jen. Spørsmålene har blitt flere etterhvert som sporprøvene og utstillingene har blitt flere.
Vi har gått sporprøvene (bortsett fra de vi måtte ha for å få henne godkjent som ettersøkshund) for treningen sin del, det er morsomt, og ikke minst veldig lærerikt. Utstillingene har vi ikke måtte vært på, men det er jo litt morsomt det også. Det er også veldig fin miljøtrening, og så får man sett mange andre fine hunder 😀 Siste utstillingen var den vi «måtte» ha, for å få championtittel nå, og senere..
Ikke noe av dette har vært med tanke på å avle på Jen, og det kommer heller aldri til å skje.

Vi skal ha valp igjen (hvem skulle tro at jeg helt frivillig skulle gå med på ha valp to ganger i løpet av få år?) men det kommer garantert fra noen andre.

I utgangspunktet var det Tore som skulle ha ettersøkshund, og så skulle jeg ha min egen hund når jeg fant riktig hund. Etterhvert som vi trente med Jen når hun var valp, så fant jeg ut at uansett hvilken hund jeg ende opp med, så kom jeg til å drive litt med sportrening. Det er kjempefin trening for hunder, og spennende og morsomt for hundefører.

Jeg har jo skrevet litt om hvilken hund jeg så for meg, og det var ingen bayer. Men man vet aldri hvilken retning livet tar, hverken for folk eller dyr. Jen ble veldig syk, men klarte seg heldigvis gjennom det verste. Vi håpet hun skulle bli helt frisk igjen, men visste også at det var stor sannsynlighet for at hun ikke ble det. Heldigvis kan mange hunder også fungere helt flott selv om de har nyresvikt.
En av første gangene vi var tilbake til kontroll så snakket vi såvidt om muligheter, og det ble nevnt dialyse. Det finnes til hunder, men jeg er ikke der at jeg synes det er noe alternativ med jevnlig dialyse.
Som jeg har skrevet før, så fungerer Jen veldig bra med spesialfôr, slik det er nå i dag. Jeg både håper og tror at det fortsetter. Men jeg er også realistisk, og selv om jeg ikke går å tenker på det, så vet jeg at den dagen plutselig kan komme, at Jen blir syk igjen pga nyrene. Og da er det ikke så mange andre måter å behandle henne med. Statistisk sett så er det ikke så stor mulighet for at hun blir en gammel hund.
Selvsagt kan hun  bli syk av andre ting, hun kan bli alvorlig skadet osv, det er slik som skjer, men man kan ikke gå å være redd for det i det daglige.

Hadde ikke Jen blitt syk, så hadde kanskje ikke «jeg» endt opp med henne. Og jeg både tror og håper hun har mange mange år foran seg. Slik hun er nå så merker ikke hverken hun, oss, eller andre at hun har nyresvikt.
Vi hadde kanskje heller ikke gått inn for ettersøkshund nummer to, om Jen hadde vært frisk. Da hadde jeg kanskje gått å surret her med en puli, eller noe helt annet. For meg var ikke rase det viktigste, men hunden.