Tygging, og savn

Noen ganger er det noen fordeler å ha dårlig hukommelse. Jeg har bestilt diverse.. bl.a fra Ikea. Det tok litt tid før pakken kom, så da husket ikke jeg alt som var bestilt. Da ble det jo spennende å pakke opp 😀
Fikk en annen pakke i dag også, og oppi den lå en leke.. Jen hadde et lekebein som hun var veldig glad i, og det ble til slutt utslitt.. Jeg er ikke sikker på hva det er laget av, men er mykt, samtidig som det er hardt. Det tåler mye mer enn det ser ut til å tåle, og Jen har utrolig mange timer med dette beinet. Hun har ikke bare tygget på det, men båret det rundt.. . For å ikke snakke om at hun har prøvd veldig å involvere oss i dette beinet 😛
Etter hun fikk den nyresvikten i desember, så har hun ikke fått noe tyggebein, bein, eller annet å tygge på (ja et lite unntak..) Og det har vist seg å bli litt vanskelig etterhvert. Ikke så rart, hun har vært vant til å få tygge på forskjellig, og hun koser seg med det. Nå ble det plutselig ingenting. Så jeg ble glad når jeg fant igjen akkurat maken til lekebein på nett forrige uke. Da ble det fort «trykket hjem» 🙂

Nytt øverst, gammel nederst
Jeg skrev et lite unntak oppe her, jeg fant noen tyggeting som jeg så kunne gå an nå for en tid siden (etter at nyreverdiene ble bra), de er vegetariske.. eller hva det heter, så innholdet i de er nokså sikkert i forhold til hva Jen skal ha. De er ikke store, men Jen har storkost seg når hun har fått en slik

Vi skal til kontroll igjen i slutten av uken, og da tenker jeg det er litt mer fritt frem med tyggesaker igjen. Jeg regner med at alt er i orden denne gangen også, men er jo likevel litt spennende.

Jen var med ned til vedskjulet i ettermiddag, og der i et hjørne ligger en del av kobbel osv som Kaos hadde. Jen ble stående å lukte på de, lenge. Såpass lenge at jeg rakk å få en klump i halsen 😥 Og etterpå sto hun der bare.. Det var veldig spesielt, og uventet.

Det ser ut til at Jen trives veldig greit som «alenehund», hun var jo det tidligere også, selv om Kaos var her mye. Jeg trodde kanskje ikke Jen kom til å merke at Kaos ikke var noe mer.. siden hun var vant til å være alene også. Men jeg er ikke så sikker lenger, eller det kunne ha vært bare tilfeldigheter. Ikke alltid så godt å si når det gjelder dyr.
Vi merker ihvertfall godt at Jen er alenehund hele tiden nå. Selv om vi skjermet Kaos litt mer siste tiden, så er det ikke til å komme fra at hundene brukte en del tid på hverandre. Så nå har ikke Jen noen å tulle, løpe, leke med, eller erte, bortsett fra oss.. Jeg savner Kaos for min egen del, men også for Jen sin del.
Men jeg er veldig glad Jen fikk vært med og lært så mye av Kaos, og ikke minst det at han var så stor. Det er så verdifullt å ha en voksen hund som er så grei med en valp/unghund (ja når vi ser bort fra første ukene med Jen, da ville Kaos helst at vi sende tilbake dette «hvadetnåenner» vi hadde fått tak i. Han var nok ikke så imponert.. eller videre glad for dette spetakkelet. Men det gikk seg så fint til ❤
Det blir veldig greit med to hunder igjen kjenner jeg, selv om det selvsagt blir mer «arbeid» også.

Jeg hadde tenkt å gå tur etter jobb i dag, men fant ut at både jeg og Jen hadde det best innendørs 😀 Lit for mye vind og snø på samme tid gjør det bare utrivelig å ut mer enn man må. Satser på bedre vær i morgen.