Høy og mørk

Vi møtte Elvis! Og av alle steder så møtte vi han oppi skogen her 😯
Jen syntes han var litt skummel, så hun småknurret og gikk bak meg.. etterhvert stakk hun hodet fram mellom beina mine 😛 Og etter hun hadde kjeftet litt, så fant hun ut at han ikke var så skummel, men veldig ok. Så da var det ikke ikke så mye å bry seg med lenger 😀
Jeg syntes Elvis var fantastisk flott! Her er han

Jeg forstår at Jen syntes han var litt skummel til å begynne med, han så litt svær ut når vi møtte de, og helt mørk. Jeg så an situasjonen litt, for noen ganger er det greit å bare gå raskest mulig forbi, eller å stå rolig så den andre kan gå fort forbi. Men her var både hund og eier fantastiske å møte. Og for Jen var de minuttene vi sto der å snakket veldig verdifulle. Hun satte seg hos meg for å få kontakt, såpass mange ganger at jeg gikk nesten tom for godbiter.. og så gikk hun litt rundt og luktet, helt upåvirket av Elvis 😀
Jeg skrev jo senest i går at Jen var vant til store hunder.. Vel, ja.. det finnes store hunder, og så har man de store hundene 😛

Vi gikk tur i to timer i dag, så regnet ikke med å se så mye til Jen etterpå, men joda.. Men så fikk hun mat, og da tok det ikke lenge før det ble veldig rolig, nå ligger hun rett ut ved ovnen.
Var litt «labbe føre» i dag også, så regner med at jeg kjenner det etterhvert jeg også. Men jeg har ikke tenkt å legge meg borte ved ovnen 😛