I dag fant vi ut at vi skulle ta turen inn til Tundradalen, for å lete etter cachene på tur dit (legg nå merke til at jeg skrev lete, ikke finne 😛 ).
Det er 5 tradisjonelle og 1 multi, så absolutt verdt turen. Vi tenkte vi skulle kjøre til «trollet under brua», og gå fra der til multien, og den siste tradisjonelle.
Vi stoppet ved GC5Y15Y, men der ble det ikke noe funn, etter å ha lett litt sende jeg en mld for å spørre om «hvor» vi burde lete. Vi ventet ikke på svar men kjørte videre oppover til neste, den ble greit funnet, og optimismen rådet.
Vi kjørte videre, men kom ikke langt før vi kom til dette

Veien var stengt, pga vårløysinga, noe som jo er greit.. Veien utover her har vært veldig bra siste årene, og jeg forstår veldig godt at de stenger den i slike perioder. Veien blir ikke mer ødelagt, og de slipper unødvendig vedlikehold. Men, det er en bomvei, og vi betalte nede der man skulle betale. Det sto ingenting om at veien var stengt lenger oppe, noe det burde ha gjort. Jeg kjente jeg ble passe irritert av å møte en stengt vei på denne måten, når det ikke sto noe om det før vi kom hit.
Bommen kostet «bare» 50 kr, så er ikke pengene, men at det ikke sto noe om det. Vi har betalt 100 kr to ganger på en annen bomvei (samme vei) tidligere, for å finne noen få cacher. Når det er beskrevet at det er bomvei, så er man klar over det, og kan velge selv om man vil betale eller snu og dra igjen.
Vi hadde ikke tatt denne turen i dag om vi hadde visst at vi ikke kom lenger, for vi hadde ikke beregnet å måtte gå «så langt».

Nå bestemte vi oss for å gå fra der veien var stengt og innover et stykke. Første cache vi kom til etterpå ble ikke funnet, enda vi hadde med oss noen til å hjelpe oss

Amanda gjorde hva hun kunne, men måtte til slutt bare gi seg hun også

Her har vi forresten en del «pust i bakken» både jeg og Tore, men Tore har nok mange flere enn meg. Veien går bl.a til setra som hører til gården der han kommer fra.
Når ungene var mindre så var de godt som hver påske med svigermor på setra, og dette var en naturlig stopp. Jeg er så heldig at jeg har noen bilder fra her, og selvsagt også av CO 😀

Her er fra 1993, CO med fargerik kjeledress og lue, Klang (hunden vår) står på samme sted som Amanda

Og her seks år senere, i 1999, svigermor med fem av barnebarna (tre av de er mine barn) CO oppe helt til høyre.

Her er det snakk om mange km på ski (stort sett oppover..), og ungene var med fra de var små. Setra hadde ikke hverken vann eller strøm, så at svigermor hadde med seg så mange unger vinterstid var bare helt fantastisk. Jeg tror ungene sitter igjen med veldig gode opplevelser og minner fra denne tiden. Svigermor var et fantastisk menneske ❤

Vel, vi gikk videre oppover.. og kom til brua, her ble det raskt funn, heldigvis! Og siden været ikke var så bra så bestemte vi oss for å snu og gå nedover igjen.
Når vi kom ned til der det er mobildekning igjen så jeg at jeg hadde fått svar på meldingen om den første cachen, men var ikke så veldig ivrig etter å lete på nytt. Dessuten så ble det nå en cachetur med 50 % DNF 😀

Jeg ligger litt «etter» med loggingen, men det kommer. Imorgen er ny dag, og ny tur etter en cache, da tror jeg det blir Kaos..