januar 2013 – Side 3 – Boerboelheidi

Lysende øyne i mørket

7. januar 2013 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda

Har blitt til at vi går tur i mørket her, det vil si vi tre, jeg, mannen og Amanda. Til og med i helgen klarte vi å vente til det var mørkt.
I kveld gikk vi bare en liten tur, 30-40 min. Men det var litt «spennende», med det samme vi kom over veien og oppi skogen her så lyste vi oppover (hodelykter), og der var mange par med lysende øyne rundt omkring, ble litt: se der, og se der, og der også. Hadde jeg vært alene hadde jeg aldri gått videre da nei, selv om det egentlig ikke var så skummelt, hjort og rådyr som står oppi her, jeg ser de fra kjøkkenvinduet på dagtid noen ganger også.

Nå i kveld hørte vi at flere av de løp i snøen, heldigvis en annen retning en der vi gikk. Amanda reagerte ikke så mye med de, vet ikke om hun engang var klar over at de var der.

Jeg har ryddet ut restene etter jula i dag, bortsett fra gardinene, siden jeg må stryke de andre før jeg har de opp igjen…

Var oppe fire i morges… og ruslet ut en snartur i morgenkåpen. Må innrømme at det fristet ikke mye å ut av den varme dynen, opp av sengen og ut, men Amanda hadde tydeligvis et ærend ut, så da hadde jeg ikke mye valg.
Heldigvis er det sjelden hun må ut om natten slik, men om hun «maser» så vet jeg at hun må, det er ikke noe tull, så er like greit å bli ferdig med det.
Hun er veldig flink til å si fra når hun må ut, på do. Er litt forskjell på hvordan hunder er og hvordan de varsler og sier fra at de må ut.
Amanda har gått ut og inn veranda døren noen noen ganger i sommer/høst, så da går hun bort til den, tar seg en runde på stuegulvet, tilbake til veranda døren osv, og hun «grynter». Har aldri hørt noen hund si fra på den måten før.
Vi ser ikke nødvendigvis døren til yttergangen og ytterdøren fra stuen, så bra at Amanda varsler med å si fra. Hun grynter om nettene om hun må ut også, og går bort til soveromsdøren vår.
Chakira sa fra bare ved å stå opp om natten, og så sto hun der… men jeg våknet 😛
Andre hunder har varslet med bjeff, krafset på døren, bare stått ved døren, eller ikke noe.

Amanda har hatt mange tisseturer nå under løpetiden, såpass mange at jeg nå begynner å undre meg over at hun tisser så sjelden igjen, hehe.
Og når vi går tur er hun så opptatt med å markere at hun er helt tom i løpet av kort tid. Å nekte henne å markere går ikke, for hun er så rask, og markerer like gjerne gående som stående ser det ut til, er jenta si det…

Tyggesaker til hund

6. januar 2013 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Hundeutstyr/Friluftsutstyr

Amanda er alltid så glad når hun får nytt tyggebein, samme hvor mange hun har i omløp fra før, så kaster hun seg over det nye som om hun ikke har hatt noen på månedsvis. Hun blir så intens når hun får et nytt tyggebein også, så da er hun opptatt en stund. Og så blir det liggende sammen med de andre. Hender seg jeg fjerner ett eller to, får så å la henne få det igjen på et senere tidspunkt, da er det som nytt igjen, lettlurt eller noe.
Chakira var helt motsatt med slike bein, fikk hun et nytt tyggebein kunne det ta flere dager før hun begynte på det, men når hun først begynte på det, da forsvant det rimelig fort. Amanda fikk en slik hvit tyggerull i kveld, og ble da veldig opptatt 🙂

Jeg skrev om Starmark leke til hund her, og var veldig spent på den. Det er ikke mange gangene Amanda har fått leke med den, både pga prisen på den, og for at Amanda stadig fikk ut «pluggen» i den.
Jeg tok ut «pluggen» sist gang Amanda fikk den, vi har største størrelse, men den er avrundet og jeg synes den ble for skummel. Så også at andre hunder lett fikk ut «pluggen», så da er ikke Amanda noe spesielt enestående.
Men ballen er jo fin å bruke uten «pluggen» også, bare å putte passende godbiter i den.
Amanda fikk ballen for fjerde gang nå i jula en gang, tidligere har det bare vært korte tider, men nå fikk hun drive på litt selv, siden jeg anså den som ufarlig.
Da ble den seende slik ut

Husker jeg ikke feil er ballen laget av ufarlige materialer, men er likevel ikke noen grunn til å la hunden spise ballen.
Da blir det nok ikke flere slike leker her, synd for jeg likte måten det var ment som.

Det eneste som har holdt bra her er den sorte kongen, den er bitt kraftig på, men viser bare noen «hull» her og der. Den fikk hun i sommer, så den har vart en god stund.

Toast Skagen (Skagenrøre)

6. januar 2013 av boerboelheidi, lagt ut på Mat

I den forrige bloggen min hadde jeg oppskrift på en veldig enkel Toast Skagen (Skagenrøre), jeg har fått noen spørsmål om den, og lett etter den selv igjen, uten å finne den riktige oppskriften.

Jeg laget (nei det gjorde jeg forresten ikke, min datter som gjorde det, men pytt) Toast Skagen til 1. dag jul i fjor, og da prøvde jeg å lage en ca oppskrift slik jeg hadde den tidligere.

200 g reker (400 g om du er veldig glad i reker)

200 g krepsehaler

1 rødløk

1/2-1 boks seterrømme

3-7 ss majones

Saft av 1/2-1 sitron

Dill

La rekene og krepsehalene renne godt av seg i sil, og legg over på tørkepapir. Hakk løk og dill. Bland rømmen, majones og sitronsaft. Ha oppi reker, krepsehalene, løk og dill, smak til med salt og pepper.

Jeg fant ut at å bruke seterrømme isteden for lettrømme gjorde at Toast Skagen blir fastere, da det kan være lett for at den blir for «våt».

Har en tilgang til ferske reker er det selvsagt best, mengde reker og blandingsforhold med rømme og majones er en smakssans, er du i tvil så begynn med minste mengde, og øk etterhvert som du smaker deg fram.

Jeg bruker fersk dill, og bruker ca «en kvast». Dill smaker mye, og er ikke alle som er like glad i smaken. Det går også å utelukke dill i oppskriften, og heller bruke det som garnityr. Bladpersille er også veldig godt som garnityr.

Au

5. januar 2013 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi

Så sitter jeg her igjen da, øm og sår både her og der.
Vi skulle bort en tur i går kveld, og den som klarte å falle skikkelig var meg. Det var gruset ute her, men siden det var mørkt… Vel, mørkt og mørkt, jeg klarte jo selvsagt å falle like foran bilen, bare slik at det kunne sees liksom, mannen kom ihvertfall veldig fort ut av bilen…
Siden vi skulle bort så hadde jeg tatt på et par sko/støvletter som slettes ikke er egnet til glattisen, hadde jeg enda tatt de nye, men siden det var så vått alle steder gjorde jeg ikke det.
Jeg gled mot grinden, som sto åpen, slo ribbeina inn på grinden, og falt videre ned på isen med albuen, hoften og kneet. Resultat: litt øm og sår her og der, men det verste, det var at min helt nye lyse ull strømpebukse fikk hull og blodflekk, så da er den ødelagt.
Igrunn bare flaks noen ganger hvordan det går, og jeg har (bank i bordet) aldri brukket noe. da jeg fikk stavret meg inn i bilen var det første jeg gjorde å ta noen skikkelig inn og utpust, var mest redd for ribbeina, men var ikke noe problem med å puste.

Vi hadde vinter noen få dager, så ble det mildt, regn og vind, så uteområdet her og de fleste andre steder er is og vann, og enda mer is og vann. Er jo flott at det er mildt, men -20 hadde vært bedre.

Amanda har problemer med å gå ute her også, prøver å få henne bort til områdene med snø eller grus.
Amanda har vært helt normal igjen siste to kvelder, hurra! Ikke mer dansing og herjing i sengen.Så da er det vel en stund til neste gang, slik minst 6 mnd håper jeg, da er det sommer.

Var nok ikke bare bare å begynner på hverdag igjen for Amanda heller, med mye folk rundt seg nesten hele tiden, og aldri alene, så ble det litt forandring til roligere dager. Første jobbdagen ble jo ekstra lenge alene for henne, men da dro jeg så tidlig på morgenen at hun sovnet bare igjen, tror jeg.
Dagen etter puttet jeg litt tørrfisk i kongen hennes, så da brydde hun seg ikke så mye om at jeg dro, og er jo bare 4-5 timer hun er alene vanligvis.

Jeg ryddet og vasket litt hjemme en dag, Amanda gikk da lei

Greit å bare kunne legge seg ned når en blir lei.

Og så et bilde av BC’en vi hadde Shep

Var pga Kjersti jeg lette fram bilde og skannet inn, for å vise hvor stor å flott han var, og jeg nevnte i en tidligere «samtale» at han var stor 🙂

Han var en fantastisk hund på de fleste områder, kunne egentlig skrevet en hel bok om han.
Han fikk høyt stoffskifte (Hypertyreose) og det var ikke så lett å behandle hos hund. Hunder får vanligvis for lavt stoffskifte (Hypotyreose) og det er enklere å behandle. Høyt stoffskifte er vanligere hos katter enn hos hunder. Men i begge tilfeller er det hormonet tyroksin som er «problemet».

I ettertid ser jeg at vi kanskje prøvde for lenge, men det er ikke så enkelt å finne ut når nok er nok, og så er det slik at en håper og tror at det blir bedre.
Ett av de vanskeligste valgene en har som hundeeiere er om en må ta valget om at det er nok for hunden, det er ikke så lett om hunden begynner å bli eldre heller, selv om det på en måte er mer naturlig da.

Hormonbombe

2. januar 20132. januar 2013 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda

Amanda har jo løpetid… Nå har det gått 14 dager siden hun begynte å blø… det tar sin tid dette her.
Vi krangler hver kveld for tiden, Amanda har lagt sin elsk på dynen hun har i sengen sin. Det er ikke noe å si på innsatsen, jeg går faktisk ut fra at en av paringene har vært vellykket også, så om 63 dager kommer vel en haug med babydyner her… Bare så synd jeg ikke får så mye for de når jeg skal selge de.
Amanda stopper jo opp så fort jeg snakker til henne, for så prøve igjen like etterpå. Og etter å ha snudd sengen sin nesten på hodet, og romstert rundt x antall ganger så legger hun seg plutselig ned og sovner på sekundet.
Jeg har prøvd å finne fakta om løpetid, hvor lenge varer løpetiden, hvor lenge blør en hund som har løpetid osv, men det står så mye forskjellig, og alle steder står det at det er store individuelle forskjeller, så da finnes ingen fasit konkluderte jeg med.
Nå skrev jeg opp når det begynte hos Amanda, når hun begynte å blø osv, så får jeg vel etterhvert en pekepinn på hvordan det er hos henne ihvertfall.
Hun får overhode ikke være løs ute her nå, og er tydelig at det er noen som blir fristet, eller noe annet… Første gangen var en natt i helgen, vet ikke om det er rev eller hund som var her, men den hadde tråkket mye omkring her. Hoppet opp på portstolpen for å komme inn i hagen, og når den dro så hoppet den over ned til elven.
I dag må det ha vært hund, for de sporene var en del større… og hadde tråkket en del her før de forsvant.
Skal være godt når Amanda er ferdig, så en slipper å se seg over skulderen etter en siklende beiler når en er ute.

1. dag på jobb etter nyttår i dag, det var hardt! Startet voldsomt, litt for mye fant jeg ut. Jeg burde egentlig ha visst det også, men greit å ha noe vedlikehold til senere også.
Når jeg kom hjem var det å rydde opp litt, og vaske. Så bort på det grønne glitrende tre… og poff, så var det nedpakket 😀
Hadde egentlig tenkt å la det stå en stund til, men akkurat juletreet synes jeg det er greit å bli kvitt etter nyttår. Og nå så er det veldig godt å ikke ha det i stuen lenger.
Etter at jeg var ferdig kjente jeg mange muskler i kroppen. Vet ikke hva som har skjedd, men muskelen verket i nesten hele kroppen, det var jo ikke så morsomt med tanke på influensaen som herjer for tiden.
Fikk i meg et par paracet, og har kjent så godt etter så mange ganger, men kjenner ikke noe annet, og har heller ikke så vondt i musklene lenger, så da avlyser jeg årets influensa i denne kroppen, i grunn like greit.

Noen bilder fra nyttårskvelden 🙂

2013

1. januar 20131. januar 2013 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi

GODT NYTTÅR

Da kan vi ønske 2013 velkommen 🙂

Jeg var veldig spent på nyttårskvelden og natten pga Amanda, vet aldri hvordan hunden reagerer på fyrverkeri.
Har hatt hund som har vært veldig redd fyrverkeri, nærmere bestemt livredd. Hund som ikke har vært redd, for så plutselig etter flere år ble redd, og hunder som har ligget å sovet mens raketter og annet fyrverkeri ble fyrt avsted.
Nå med Amanda i «rette» alderen og løpetiden og «alt» så var jeg forberedt på at dette kunne bli lite morsomt, men er vanskelig å lage noen plan når en ikke vet hva som skjer.

Første del av kvelden lå Amanda slik

Nå er det ikke så mye fyrverkeri rundt oss, men litt blir det da. I forfjor begynte det tidlig på kvelden, litt nå og litt da, til det nærmet seg tolv og «resten» kom.
I år fjor hørte jeg ikke noe spesielt før det nærmet seg tolv, men så hadde vi på litt lyd på tv om kvelden, ikke slik veldig høyt, men kanskje litt over hva vi normalt hadde villet hatt på. Luftet Amanda ved ti tiden, og hadde slik flaks at det ikke var noe hverken lyd eller lys av noe fyrverkeri da.
Etterpå la Amanda seg til å sove igjen.

Når det nærmet seg tolv så begynte det med lysglimt, smell, «dunder» og alt det andre, men var fint lite «hviiiiiiiiin».
Amanda våknet, så seg rundt, og gikk bort til vinduet for å se hva et var. Jeg hadde trekt for gardinene på vinduene bortsett fra ett, for der så en uansett ikke så mye.
Amanda så bare interessert ut, og reagerte ikke så mye mer, så jeg fant ut at da distraherer jeg henne gjennom resten av smellene, noe som igrunn var veldig enkelt… Jeg tok bilder, haha. Amanda er ikke alltid så glad i å bli tatt bilde av, men så var det dette med hva som følger med fotograferingen da… Godbiter!
Så da fotograferte vi oss gjennom resten av fyrverkeriet, med en og annen godbiten som belønning, og Amanda reagerte ikke på noe av fyrverkeriet, da…
Men selvsagt måtte hun ut igjen, jeg hadde en mistanke om at vi måtte ut igjen, for nå under løpetiden har det vært noen flere turer ut.
Jeg drøyet det til etter halv ett, for tenkte at da var det meste av fyrverkeriet over. Det var det jo også, men selvsagt kom det ett og annet «bang» etter vi kom ut, men da stoppet hun bare opp, lyttet litt, og så var det «ok».

Vi bor i «nærheten» av en skytebane, ihvertfall såpass at vi hører når det er skyting, og Amanda har ikke reagert på det tidligere heller.
En annen hund vi hadde reagerte så mye til slutt at han ikke turte å være ute i det hele tatt når det var skyting på skytebanen, men det var mest pga sykdommen han hadde.

Og resten av natten var nesten rolig, vi hadde noen minutter med «krangling» etter vi la oss, jeg og Amanda, men det var pga noe annet…
Ser en godt etter på bildene ovenfor her, så kan en faktisk såvidt ane at Amanda har løpetid… Jeg har noen andre bilder av Amanda der en ser hvordan en hund med løpetid ser ut… de kommer nok ikke på bloggen for å si det slik.

Jeg hadde jo tenkt å ha slik «oppsummering» av 2012, men jeg kom aldri så langt, men kan ta med et bilde av de to viktigste hendelsene mine i 2012

Amanda visste jeg faktisk ikke om på denne tiden i fjor, så der ser en hvor mye som kan skje på kort tid.
En av hendelsene «gjentar» seg jo i 2013, det blir spennende 😉

Jeg og Amanda setter stor pris på å ha deg som leser, og følger av bloggen, og håper at du også følger oss videre i 2013

BOERBOELHEIDI

Måned: januar 2013