Skye har det veldig greit med lisensen sin for tiden, og jeg er spent på hvor lenge den varer. Jeg er også spent på om Jen kommer til å finne seg i like mye når valpelisensen er borte, som hun gjør nå.
Jeg antar at valpelisensen i hvert fall varer til valpen er 4-6 mnd, tror ikke det finnes noe fasit på det. Jeg vet også at en del mener at det ikke finnes noe som heter valpelisens, men jeg synes det er et veldig dekkende ord for den perioden som ofte er med valper og voksne hunder.
Det er ikke slik at alle voksne hunder lar alle valper gjøre hva de vil, en del voksne hunder liker ikke valper. Har inntrykk av at valpelisens ofte er der det bor både valp og voksen hund sammen man ser det best.
Vi lar uansett ikke Skye herje som hun vil med Jen, det er ikke rett for noen av de. Prøver å finne en middelvei alle kan leve med. Jen får lov å være med å oppdra Skye, og noen ting er hun veldig bestemt på at Skye ikke får lov å gjøre. Hun sier fra på en måte som er langt innafor det som er akseptabelt.
Jeg har skrevet om det flere ganger før på bloggen, hva jeg synes om to eller flere hunder. Her er det ikke godtatt at de skal ordne opp selv når det gjelder de «store tingene». De får ordne opp i småting i det daglige, og finne ut av en del ting selv. Og så bestemmer vi det vi synes er best.
Spøkelsesalderen varierer veldig, både når den kommer og hvor lenge den varer. Navnet antar jeg kommer av at valpen/unghunden ser ting som plutselig er skummel og farlig, alt fra en trerot i skogen, til et søppelstativ ved veien. Ting som de har sett før og aldri brydd seg om, er nå plutselig farlig, de vet ikke hva det er 👻
Ikke alle hunder får disse periodene, og de finnes i forskjellige styrker. Det går etter hvert over av seg selv. Ikke alle hundene hos oss har hatt det, og det har bare gått over.
Hva som egentlig er riktig vet jeg ikke, men jeg tror ikke på å tvinge hunden til å møte noe den i utgangspunktet synes er skummelt. Når vi skjønner hva hunden reagerer på, så viser vi at det ikke er farlig, og lar hunden bestemme selv når den vil møte det skumle. Det funker veldig bra å stå i skogen å klappe på en stor trerot mens man snakker til den 🙄😂 Eller gå bort til et søppelstativ å gjøre det samme.
De gangene hunden har reagert på ting jeg ikke har kunne gjøre noe med det (kan liksom ikke gå inn i hagen til fremmede folk, eller bort til fremmede personer) så har jeg bare stått rolig litt, snakket med hunden, og så avledet med snakk eller godbiter, og da er det glemt.
En del mener det ikke finnes noe spøkelsealder, fordi de aldri har opplevd det selv. Men det finnes mye som er reelt selv om man aldri har vært borti det selv.
Det er jo mye koselig i denne perioden også, tidlig på morgen når vi er alene oppe så er det godt å ligge helt inntil synes Skye 💖
Boerboelheidi 