Gjørmebad, pynt og sikkerhetsprodukter

Skjer ikke så mye spesielt om dagene, har egentlig flere ting jeg skulle skrevet om, men så var det dette med tiden… Noe jeg burde ha nok av så er det tid, men jeg roter den bare bort på ingenting…

Vi har en fantastisk flott høst her, høstvær kan være så mye, men her  er det knallbra 😀 Og jeg håper det fortsetter slik lenge enda. Nå i helgen er det meldt 21 grader og ellers flott vær, det er ikke å kimse av i september.

Amanda skal ha en dusj i helgen jeg har bare latt være å sagt noe til henne om det enda, jeg går utifra at det skal gå greit, selv om vi ikke har gjort det så mange ganger før. Hun har en pels som gjør at «skitten» forsvinner fort, nesten uansett.
Så på bilder en dag, og oppdaget at jeg hadde nesten like bilder fra i fjor og i år, på nesten samme tid, med gjørme og vann

 

August 2012

Boerboel gjørmebad

 

 

August 2013

Hund gjørmebad

Nå var det litt forskjell på mengde skitt ser jeg, må innrømme at jeg er så «stygg» at Amanda ikke får rulle vilt rundt i gjørmen om jeg oppdager det tidsnok, men har hun først begynt… det er ikke noen krise, og hun koser seg jo så mye der…. Og når hun da heller ikke må dusje etter hvert gjørmebad går det greit. Tror det er en del hunder som liker gjørmebad, om det er lukten, konsistensen eller hva vet jeg ikke, men det lukter ikke alltid så godt…

 

Pynt ja, jeg er ikke så veldig opptatt av slik, egentlig… Men noen ganger er det greit å friske opp litt, og pynte litt rundt seg. Så nå har jeg gått til anskaffelse av et par nye pyntegjenstander, tok bilde av de sammen

kettlebell og hoppetau
Jeg likte ikke helt fargen på den grønne saken, men måtte ha den fargen for at det skulle bli riktig… Grønt og lilla skal da gå bra sammen 😀

 

Så et bilde av en forbauset Amanda, hun hjelper jo bare til, som vanlig…

Boerboel rydder

Nå er det hennes egne sengeklær hun driver på med, noe som er veldig vanlig, lurer på om alle Boerboel har det rydde og «ordne opp» genet i seg, Amanda er fantastisk flink til å orden opp…

Fikk med litt av lekegrinden… Jeg kjøpte lekegrind i år (eller ifjor) slik sekskantet, og den er fantastisk bra. Kan brukes til så mye når man har unger eller hund. Når vi ikke har unger i huset så er det bare to deler av lekegrinden som er oppe. Jeg kan stenge fra sofaen (det skjer jo ofte..)
Den er egentlig ikke så mye i bruk lenger når vi ikke har små unger i hus, men noen ganger er den kjekk å ha.
Amanda kan jo flytte rundt på de delene dersom hun vil, men det skjer aldri (aldri si aldri…) for henne er det nok med et fysisk skille.

Man kan dessuten kjøpe et par feste til å ha på lekegrinden slik at den blir en beskyttelse for små barn (og hunder) foran en varm ovn (grill, trapp eller andre ting), jeg synes den er fantastisk smart, selv om jeg ikke bruker den så mye, her fant jeg et bilde av den foran en ovn, og en grill, bildene er fra en tilfeldig nettbutikk, lekmer.no

beskyttelse barn og grill

 

beskyttelse ovn barn

 

 

Nå hadde vi aldri noe slik framfor ovn eller andre ting når ungene våre var små, det fantes jo ikke noe slik. Mye av det man kan få kjøpt nå «i dag» er ikke så nødvendig… men det er mye smart, praktisk og lettvint også. Denne lekegrinden er ihvertfall noe av det jeg setter veldig pris på med tanke på sikkerhet hos både barn og hund.
Her er link til en side med mange deler og lignende produkter (baby dan), verdt å se på om du har hund og/eller barn og behov for å dele eller sikre deler av hus, ovn eller andre ting.

Vi har to «trappegrinder» i huset, som ble kjøpt pga hund, vi kan dele fra deler av huset, noe som er greit når Amanda er alene på dagtid. Amanda har en gang og soverommet vårt når hun er alene, gangen fører til alle andre rom i huset, men med dører. Jeg synes det blir for lukket om jeg skulle hatt døren inn til kjøkken og stue lukket, så da har vi grind istedet, noe som fungerer veldig bra. Nå har jeg glemt å lukke grinden et par ganger, uten at noe har skjedd, så vet ikke om behovet er slik veldig stort lenger, Amanda har sovet på soverommet når vi har kommet hjem uansett.
De grindene vi har er fra her og de fungerer bra, trappegrinden fra her er dessuten selvlukkende, noe som er greit (grindene hos oss står oppe til vanlig, har hatt på små hundehalsbånd… slike med «klipslås», kan både feste og åpne båndet med en hånd, noe som er svært så greit (og grunnen til at jeg har glemt å lukke de et par ganger 😛 )

 

 

Overoppheting og smerter hos hund

Vi gikk en liten tur i går ettermiddag, ikke sikker på hvor mange grader det var, men var ikke slik spesielt varmt, synes jeg… Vi gikk vel 30-40 min, hadde tenkt å gå lenger, men så på Amanda at hun ble varm, så vi gikk hjemover isteden.

Jeg ble virkelig bekymret når vi kom hjem, Amanda peste så mye at det var like før jeg hentet hageslangen (hun lå på verandaen en stund etter vi kom hjem) Jeg har heldigvis temperaturmåler til henne, så sjekket tempen, og den var normal, tror jeg.
Men jeg var veldig usikker i forhold til heteslag/overoppheting, man skal være veldig obs på slik hos hunder. Heldigvis drakk hun bra med vann, noe som hjelper mye, så var bare å passe på å skifte vann ofte… vannet til Amanda må skiftes nesten hver gang hun har drukket en gang, men det er en annen historie.

Symptomer på overoppheting/ heteslag hos hund kan være: Peser/sikler mye, rask puls, forhøyet kroppstemperatur, slimhinnene i øyne og munn er tørre og røde, kaster opp/diare, ustø, mistet bevisstheten.

Hva gjør man?
Det kan haste veldig, kjøl den ned med vann (dusj eller dynk den med vann, våte håndklær/andre klær kan bløtes og legges på hunden) Bløt først undersiden (buken, bryst og innsiden på lårene) på hunden. Bruk kaldt men ikke iskaldt vann, hunden kan få sjokk om du bruker iskaldt vann. Få i hunden vann. Det hjelper også å være rolig selv for å roe ned hunden.
Er man ute i nærheten av vann er det veldig bra å la hunden vasse, helst opp til buken for at den får avkjølt seg.
Ring veterinæren! Kan hende de vil ha inn hunden til en sjekk selv om den kommer seg fort, eller bare for å få råd om hva du skal gjøre.

Her er Amanda etter turen vår

 

 

 

 

Jeg er veldig glad hun roet seg forholdsvis fort, må innrømme jeg har en tendens til å bekymre meg litt noen ganger. Men med en voksen hund jeg kjenner er det litt enklere.
Vi hadde jo nærmest klippekort hos veterinæren når Amanda var liten (mindre), det var jo aldri noe alvorlig, men galt nok for oss der og da, spesielt når Amanda hylte av smerter.
En hund skjuler smertene sine så lenge den kan, og en Boerboel skal være utrolig syk med veldige smerter før de viser det, ettersom jeg har forstått.
Om Boerboel ikke kjenner smertene på samme måte, eller det er det at den ikke viser de vet jeg ikke, og håper jeg aldri trenger å finne det ut heller. Amanda var ihvertfall veldig tydelig på at hun var syk da hun var valp, men er kanskje der det ligger, at hun bare var en liten valp.
Det er uansett veldig viktig å sjekke hunden regelmessig, uansett om det er en Boerboel eller ikke, mye kan helbredes/gjøre noe med om det oppdages fort nok.

 

I morges når vi sto opp så regnet det, jeg som hadde så mange planer for dagen i dag, ute. En rask sjekk på yr viste at det skal bedre seg mye utover formiddagen, så da satser jeg å det.

Luftet Kaos og hadde han i hundegården, og han viste at han har god hukommelse. Når han har vært her før så har det som oftest vanket en godbit og/eller klapp og kos etter han har kommet innenfor grinden. Når han kom inn i hundegården i dag så tverrsnudde han og sto å ventet… flaks at det stort sett alltid er noe i lommene mine som hunder kan spise… etterpå så var det rett inn i hundehuset.
Så var det å lufte Amanda, hun er jo så «smart» at hun ikke lar regnet affisere seg, ned å hilse på Kaos, som faktisk kom ut av hundehuset for å hilse tilbake, de fikk nå tisset fra seg veldig fort…
Etterpå var det å rusle omkring i hagen og snuse og se seg om, det regnet mer, men pytt, man tørker da igjen etterhvert. Slik er det ellers om det regner og hun må luftes, hun bryr seg overhode ikke om at det plasker ned.
Vi var på en kveldstur for en tid siden, det regnet da vi dro, og regnet hele turen, Amanda var like blid og svinset rundt som om ingenting kom ned fra himmelen. Hun stoppet opp for å riste seg en og annen gang, og så er det å gå videre.
Jeg har jo så flott regndekken til henne, men det blir for varmt å bruke på sommeren, spesielt til henne. Så får vente på høstværet igjen før vi tar på det.

 

Bilder som lyver

Noen ganger kan bilder man ta bli helt annerledes enn man tenkte, og andre ganger kan man manipulere bilder selv, eller redigere… Jeg liker best å la bildene tale for seg selv, redigerer jeg bildene er det stort sett for å gjøre de skarpere, skjære bort «ting» som er uønsket, osv.
Grunnen til at jeg skriver dette er et bilde jeg tok av Amanda i helgen, nå er Amanda fin og slank, men på de fleste bildene ser hun nesten tykk ut, merkelig… På ett av bildene jeg tok i helgen ser hun ikke tykk ut

bilde som lyver
Jeg ble litt forbauset da jeg så på bildene og så dette, før jeg fikk sett skikkelig på det, småskummelt.

 

Vi har jo hatt barn, barnebarn og katt på besøk i helgen, de dro i morges. Duke har nok slitt litt i helgen stakkar, har helt sikkert vært en anstrengt og masete helg på han, bilder taler jo for seg selv…

sovende sibirkatt

 

Jeg tror han har lagt på seg litt også… Esken min med garn ble plutselig så nedtrykt…

sibirkatt

 

 

Når de andre dro i morges så sukket Amanda dypt, som vanlig, og så gikk hun å la seg. Jeg sjekket før jeg dro på jobb, for det kom ingen Amanda ut i gangen her for å si ha de bra når jeg skulle dra, og forklaringen er her

boerboel sover

 

1 stk helt utslitt boerboel

 

Amanda i kamp

Dagen startet grytidlig for mann og eldste sønn, de dro på jakt. Hjemme satt jeg med en haug med unger, hund og katt, jadda! 
Vi andre sto opp senere, slik litt før syv… og da gikk det slag i slag utover dagen. Det har gått overraskende bra, igjen.

Vi har vært på butikken, vært ute å plukket bær, noen plukket samme bærene både to og tre ganger… laget mat, spist mat, og kost oss bra. 

Jegerne kom hjem igjen uten noe dyr, slik flaks at jeg allerede hadde laget middag, satt jo egentlig å ventet på reinskjøttet. Tror de har hatt en fantastisk dag på fjellet i dag, så ut som det hadde vært mye sol… Her nede har det vært fantastisk også, 

Man blir tørst i denne varmen, og når man ikke rekker opp til hyllen for å finne seg drikkeglass, og alle andre er opptatt, ja da må man ta pakken i egne hender

barn drikker litago
Det var ikke igjen så veldig mye der… og etterpå var det ihvertfall tomt 🙂

Fant ut at Duke var i så skummelt humør at det ikke var noen vits å kødde med han i dag

djevelkatt)

 

 

Og når så jegerne kom hjem i kveld, ble det liv i leiren…. Amanda hadde da vært så rolig hele dagen, og måtte da få utløp for litt energi, og tok en liten kamp, kan berolige alle med at Amanda kom fra hele kampen uten en eneste skramme, ikke så mye som en risp på henne….

hundekamp

 

IMG_9735 (800x539)

 

IMG_9739 (800x485)

 

IMG_9751 (800x490)

 

IMG_9752 (800x533)

 

 

Etterpå var det å roe ned litt, og så finne en godbit som avslutning på det hele

hund og godbit

 

En boerboel leker «hardt», det både ser og høres veldig voldsomt ut, lydene kan nesten høres ut som det er kamp på alvor og ikke lek. Er viktig å huske på at det ikke er hunden som bestemmer start og stopp på «kampene», og at stopp er stopp uansett! 

 

Vannhund, og litt om hørsel

Nå er ikke Amanda noen vannhund slik egentlig, hun er en Boerboel 🙂 Men hun liker vann, og jeg fikk så til de grader testet mine «nye» fjellsko sist vi var på fjellet.
Ser ut som hun liker best å vasse, men det er mer enn greit nok synes jeg…

boerboel i vann

 

IMG_9498 (800x533)

 

IMG_9502 (800x533)

 

IMG_9503 (800x533)

 

IMG_9558 (800x508)

 

 

 

Har jo gjennom tiden med Amanda lurt litt på om hun kanskje hører litt dårlig… vil si det kan nesten virke som hun har hatt perioder der hun har vært helt døv *host*
Det ser heldigvis ut til at hørselen er en sans som bedrer seg med alderen, litt merkelig men helt ok.
I dag hadde jeg rydde/vaske dag hjemme (urk), mannen var på jobb, så Amanda fant ut at det var best å gå på soverommet å legge seg. Hadde skiftet på både vår og hennes seng, så der var det fred og ro. Veldig godt å ikke ha henne rundt seg når man driver på også, så slipper jeg å snuble meg rundt her.
Etter langt om lenge så fant jeg ut at det kunne passe med 5 min, så hentet meg litt drikke og noen peanøtter. Når jeg gikk bortover stuegulvet så mistet jeg en halv peanøtt på gulvet, i neste sekund hørte jeg det ramlet på soverommet og der kom Amanda i full fart, gjennom gangen inn på kjøkkenet og inn i stuen, og snuste seg fram til peanøtten. Hurra for hund med god hørsel! Og jeg vil ikke hverken høre eller se et hæ? fra henne mer (hun har et veldig tydelig uttrykk for hæ?)

Siden Amanda fikk rent på sengen sin så fikk hun ren koseklut også, og etter hun hadde vært å spist peanøtt gikk hun på soverommet, hentet kosekluten og la seg i stuen

hund med koseklut

 

Hun lå jo godt… så var synd jeg måtte følge både henne og kluten på rommet igjen, siden jeg skulle vaske. Men det gikk greit, hun lå rolig til i ettermiddag, og da var både hun og kluten framme igjen.

boerboel koseklut

Den kulturelle hunden

Amanda har gått kulturstien igjen i kveld, hun begynner å få noen turer der nå 🙂
Jeg var hjemme og gjorde ingenting, synes det var like greit, så fikk Amanda og mannen alenetid på fjellet, og en ny cache 🙂

Etter jobb i dag så gjøv jeg løs på plenen, puh!
Pga av regnværet som har vært en stund så har jeg ikke fått klippet den på lenge. Etter tre timer sammenhengende klipping kunne jeg si meg ferdig, og da var det ikke noen fjelltur som sto på kveldens gjøremål, heller en date med sofaen.

Amanda var inne/ute når jeg klippet plen i dag, ene gangen jeg skulle tømme gressoppsamleren (?) på gressklipperen hørte jeg noen mistenkelige lyder fra inne, gikk inn og der hadde Amanda plukket med en lastebil fra ute, båret den inn og ramponert den.
Når jeg skulle samle sammen delene så hadde hun en plastikkbit i munnen, og den skulle hun beholde tenkte hun… Hun slapp ikke, ikke fikk jeg åpnet munnen, vil si jeg fikk jo åpnet munnen hennes, men det hjalp jo ikke. Så da sto vi der da, og så på hverandre.
Etter å ha stått å sett på hverandre lenge og vel så åpnet hun munnen og slapp plastikkbiten ut. Den satt langt inne, og jeg lurte nok litt på hva i allverden hun tullet med. Hun pleier være flink til å slippe, og dette var ikke engang noe som smakte godt, tror jeg.
I verste fall så er det bare å lirke fingrene mellom jeksler bak i munnen, men vil gjerne at Amanda slipper det hun har i munnen selv.

Ellers er Amanda veldig livlig og leken, er hopp og sprett og tjooghei på henne utendørs, og litt innendørs… Jeg er rimelig sikker på at jeg har skrevet om det tidligere også, det virker veldig kjent. Virker nesten som hun har veldig markerte «perioder» i løpet av et år. Går jeg tilbake å sjekker på bloggen så finner jeg sikkert ut at de forskjellige periodene henger sammen med løpetid, innbilt drektighet og perioder imellom. Litt spennende igrunn. Nå er ikke Amanda voksen enda… er ca tre mnd til to-års dagen hennes, og da begynner hun vel å nærme seg voksen.

Så på bildene jeg tok av henne nå sist, at hun begynner å se ut som en mer voksen Boerboel, se da bort fra bildene i forrige innlegg…

Nor Amanda boerboel

Mobilblogging, fjelltur og kameravest

Jeg testet ut blogging fra mobil. noe som gikk så som så… Første som skjedde var at innlegget ikke ble publisert, noe som jeg ikke var klar over. Da jeg ble klar over det, i dag… så publiserte jeg det, og da var jo alt greit? Nei!
Da jeg kom hjem fra jobb skulle jeg sjekke, og der sto det «beskyttet» på det, og det står også «Dette innlegget er passordbeskyttet. Du må oppgi passord nedenfor for å se det».
Jeg vet ikke hvilket passord man skal bruke… men innlegget var ikke så viktig heller, noen ord om ditt og datt og et bilde. Men nå vet jeg at man kan legge passord på innlegg på bloggen.
Får prøve igjen senere, så om det skulle dukke opp et og annet merkelige (altså, litt mer merkelig enn vanlig…) innlegg, så er det bare jeg som tester litt.

Det så egentlig veldig greit ut med mobilblogging… så burde ant at det ikke var det. Men finner vel ut av det til slutt.

 

Igår kveld dro vi på fjelltur, slik ved åtte tiden om kvelden. Var mannen som kom på den gode ideen, og jeg var ikke vanskelig å be.
Vi gikk kulturstien på Aursjoen. Slik ser den ut:

Kulturstien Aursjoen

 

 

Det var helt nydelig vær, og vi var hjemme igjen ved ti-tiden.
Tok selvsagt noen bilder…

Boerboel på fjelltur

 

 

Boerboel ved fjellvann

 

 

Boerboel på Aursjoen

 

 

Fjellvann

På dette bildet over her fikk jeg assosiasjoner til Paradise Hotel… Bekken har en kant rett ned, men vises ikke så godt på bildet.

 

 

Når vi hadde gått et godt stykke til så fløy det opp en rype rett foran oss, og rypeungene (?) spratt til alle kanter, det må ha vært rundt 15 unger, første gangen jeg har sett noe slik, og var litt av et syn. Fikk bilde av mammarypen

rypeHun ville ikke dra fra oss, ikke det minste rart siden alle ungene var rundt der, så vi gikk bare videre så hun skulle få samle ungeflokken sin igjen.

 

 

Vi har fått Sommer 😀
Det er bare helt fantastisk, har vært bra både i går og i dag, og et skal vare til fredag/lørdag. Da passet det veldig bra å klippe plen etter jobb i dag, så fikk jeg vært ute også, greit å se praktisk på det…

Amanda skulle få være reserve for Kaos til jakten i høst… Og da må man jo selvsagt sjekke at utstyret er i orden

hundevest kameravest GPS vest

 

 

Hundevest kameravest GPS vest

 

Det er en hundevest/kameravest/GPSvest, så nå kan Amanda… (Kaos) ta film når han er på jakt, genialt.
Gleder meg til Kaos skal ha filmkveld.
Men må da si at Amanda kledde den her vesten veldig godt, og den passet henne veldig bra i str også, P har sikkert att mål av henne for å være sikker på at hun kan steppe inn som reserve for Kaos til høsten 😆
(Jeg har ikke sagt til Amanda at Boerboel ikke er jakthund)
Men må si at Kaos er hakket mer bortskjemt enn Amanda, en hund med sitt eget filmkamera? Det har ikke jeg planer om å kjøpe til Amanda, men hun får sikkert låne det…

 

HD røntging av hund

Forrige uke (fredag) var vi å røntget Amanda. Trodde det skulle ta en stund å få svaret, men det kom i dag.
Det var leit å gå å vente på resultatet når jeg visste at hun hadde en diagnose… Men i mellomtiden har jeg lest, lest og undersøkt mye om HD, og funnet ut at det ikke trenger være så galt, uansett bokstav.

Jeg har merket på Amanda at det var ”noe”, så var godt når hun ble så gammel at vi kunne røntge henne. Siden hun er en så stor rase så må de være 18 mnd før de kan røntges. Selvsagt kan man røntge de før det, om det er noe galt eller man har mistanke om noe galt. Men jeg synes det var greit å vente til hun hadde fylt 18 mnd, og det var hun med god margin nå.

Jeg klarer jo ikke vente lenger enn jeg må på slike resultat, så Amanda var registrert i NOX-registeret hos NKK, og jeg hadde bestilt og betalt rekvisisjonene før vi var hos veterinæren. Dermed fikk jeg resultatet så fort, og slapp å vente på å få det i posten. Resultatet ligger jo også på DogWeb hos NKK, har allerede sjekket om det ligger der, og det gjør det.

Amanda fikk C, det vil si svak grad hofteleddysplasi, og jeg er glad! Litt merkelig å være glad for «dårlige nyheter», men jeg hadde stålsatt meg for både D og E.
Det beste hadde jo vært A eller B, som begge betyr fri, men C er jo ikke så galt i seg selv.
Nå finnes det hunder som har HD E, ute at de har den minste plager eller smerter av det, og nesten alle steder jeg har lest så står det også det at man ikke skal se på bokstaven bare, men hunden som helhet.
En hund med HD C kan være dårligere enn en hund med HD E.

Det viktigste når hunden har en HD diagnose er at hunden ikke er for tung, riktig mosjon/trening, og kosthold.
Vekten til Amanda er fin, må si jeg ble litt forbauset da vi veide henne før vi røntget henne, hun er ca 45 kg.
Jeg hadde trodd hun var tyngre, selv om jeg ikke helt fikk det til å stemme heller, så var greit å få veid henne.

Riktig trening og mosjon ved HD diagnose er veldig viktig, ikke for lite og ikke for mye. Fikk meg et par aha opplevelser når jeg leste om det, men det var veldig riktig når jeg tenkte meg om.

Hunden trenger å få bygget opp muskulaturen, og ikke overbelaste sener, ledd og leddbånd.
Det er ikke bra å være for mye i ro. Å være rolig hele uken for så å «ta det igjen» når helgen kommer er ikke bra, treningen bør være jevn, og gradvis opptrapping.
Trening og mosjon bør foregå på mykt underlag, blant annet i skog og mark, ulendt terreng er bra.  Asfalt er ikke å anbefale, det blir sterkt frarådet. Det er heller ikke bra med dyp snø.
Det finnes også smertestillende medisin som hunden kan få, noe som gjør at hunden bedre takler fysisk aktivitet, som igjen gjør at hunden blir sterkere.
Det går an å operere ved HD, det er i grove trekk to operasjoner, en liten operasjon(muskeloperasjon), og en stor operasjon (skifte hofteleddet).

Jeg ser at vi har gjort det meste riktig, så da gjelder det å fortsette slik, og være enda mer oppmerksomme på det med trening. Og så får vi bare krysse fingrene og labbene for at det ikke blir verre.
Det finnes ingen garantier for en hund at den ikke kan få HD eller bli syk, så da er det veldig greit å ha forsikringene i orden.

NOX-registeret er fordi Amanda er en Boerboel, og dermed går hun under blandingshund i NKK (hmrf), det går ikke an å registrere en Boerboel som rase i NKK.
Jeg syntes så absolutt det var verdt å registrere henne, og det ble jo billigere å forhådsbestille rekv. enn å måtte vente på regning fra NKK.
Nå vet jeg ikke hvordan det er med Boerboel og HD slik generelt, men det er en stor og tung rase i utgangspunktet, som vokser raskt, noe som kanskje kan gjøre at de er «utsatt» for å få HD.

Noe annet som er viktig i kostholdet til en hund, og da spesielt ved HD er essensielle fettsyrer som omega-3 og omega-6, glukosamin er også bra ved HD.

 

En liten utslått Boerboel etter fotografering, nettingen er pga fluer, var greit å sove ut rusen ute når hun var hjemme syntes Amanda

 

Boerboel

Tatt på fersken

Nå er jeg ikke så stor tilhenger av paybacktime…
Men noen ganger skjer det saker som man ikke helt har 100% styring på.

Amanda kan være slitsom noen ganger når hun driver å vekker meg, enda jeg har fortalt henne mange ganger at en dame i min alder trenger skjønnhetssøvnen sin.
I går kveld hadde hun lagt seg og sovnet før meg, og jeg, jeg er selvsagt hensynsfull, og lister meg nærmest i seng for å ikke vekke henne. Det siste jeg gjør før jeg er oppi sengen, er å sparke borti sengen hennes (det gjorde forresten vondt) Amanda skvatt til og våknet. Uff!
Jeg måtte selvsagt bruke et par minutter på å få henne til å sovne igjen.
Så strekker jeg meg etter puten min, som av bestemte grunner er på øverste bokhyllen, og med det samme jeg tar ned puten min så drar jeg selvsagt ned puten til Amanda som også ligger oppe der. Den havner på hodet til Amanda, og hun våkner… Og det går et par minutter til med å forklare at det var et uhelll, og at det bare er å legge seg til å sove, jeg skal ligge helt rolig resten av natten.
Resten av natten sov vi godt begge to 😀

Amanda vokter og passer på her, hva har man ellers en Boerboel til? Når vi er på verandaen er hun alltid klar, hører hun noe som ikke er normalt i hennes ører så «spisser» hun ører

Hva var det?
Hva var det?

 

Og så bare for å være sikker så kommer det et dypt

boff
boff

 

Ikke rart jeg føler meg trygg, når jeg har noen som Amanda som kan passe på meg.
Men er hun nå så ivrig i tjenesten som jeg tror, jeg har en mistanke om at noen ganger er litt lettvint, at hun så å si sover på post.
For å finne ut mer, så går jeg inn, og etter litt tid går jeg bort til verandadøren og ser ut, der ser jeg vokterhunden Amanda i kjent posisjon

Vokterhund på høyt nivå
Vokterhund på høyt nivå

Det er jo godt å se at hun kan slappe av da…. noe hun forøvrig gjør nå også, veldig lenge etter jeg tok dette bildet. Tror hun har forlenget siestaen sin litt…

 

Vått

Nå skal jeg ikke klage på nedbøren og slik, ikke så mye ihvertfall. Vi bor øverst i dalen, så skjer ikke så mye galt her i forhold til nedover dalen 😦

Skjåk er jo kjent for lite nedbør, det kommer mindre nedbør her enn det gjør i Sahara, men nå kom det faktisk mer nedbør på 24 timer enn det gjør på normalt to måneder. Her står litt om det.

Vi gikk en tur i går kveld, Amanda er en Boerboel som synes regn er helt ok, merkelig nok. Så da var det å iføre seg regnklær å gå ut. Det ble en passe våt opplevelse, men vi hadde på regnklær, det hadde ikke Amanda, som var klissvåt når vi kom hjem etter 45 min. Hun ristet seg noen ganger på turen, og når vi kom hjem også, men likevel så rant det av henne når vi kom inn. Var da jeg kom på tanken om regndekken eller regndress til henne, jeg var like tørr når vi kom hjem, regndressen min er vind og vanntett og med en vannsøyle på 8000. Har egentlig ikke fått prøvd den skikkelig før i går. Amanda tåler jo vann, og er ikke kaldt, men ser så absolutt fordelene med et regndekken til hund med kort pels også, når hun ikke var tørr før vi skulle legge oss i natt…

Fant ett fra Hööks som så bra ut

Bilde fra Hööks.no
Bilde fra Hööks.no

Fargen er jo nydelig også 😉
Får se litt på det, Hurtta sine regndekken er jo veldig bra, men er en helt annen pris på de, og så fryktelig mye regner det ikke her

 

Tok et par bilder med mobilen i går, men ble elendig kvalitet på de var litt grått vær også

Litt vått
Litt vått
Våtere
Våtere

Men vi hadde en fin tur likevel vi 🙂

Amanda er midt i løpetiden eller noe slik, og er en fryd å ha med å gjøre hjemme her, veldig rolig og bedagelig. Ikke blir det så stygt etter henne heller, ikke verre enn at hun går alle steder som normalt.
Nå har hun akkurat passert 1 1/2 år (i går) også, så om 1/2 år eller noe slik er hun voksen. Vi har en hund med enormt vokterinstinkt, er nok litt for mye av det, så vi demper det i de tilfellene og situasjonene det kommer sterkt fram.
Oppmuntrer ikke til vokting eller noe slik, men det ligger i henne uansett, det kan være slitsomt til tider, men er nå slik hun er, og det kan uansett forandre seg noe fram til hun blir voksen, håper jeg.